SVARTSKOG: Ketil Mørk Tveten og Sigurd A. Brynhildsen har levd en mannsalder på Svartskog. i flere tiår har de jobbet for en av- og påkjøringløsning fra E18.

Svartskog: Bygdedrømmen som brast

Svartskog-folket stiller spørsmål ved milliardprisen som skrinla planene utbygging, og dermed mulighet for ny av- og påkjøring til E18.

Publisert Sist oppdatert

For mange på Svartskog har ønsket om en av- og påkjøring fra E18 vært en sak som har fulgt bygda i mange år. Ikke minst dukker diskusjonen opp hver gang bussen kjører ut og setter seg fast i Sandvad, og skolebarn må kjøres og hentes på grunn av dagens veiløsning.

Nå ser det ut til at drømmen må legges på is. Igjen.

– Jeg har sittet i kommunestyret i mange år og vært med på å jobbe for dette, sier Ketil Mørk Tveten. 

– Det sparer jo Svartskog-befolkningen for en masse ekstra kjøring, i tillegg til trafikksikkerheten, legger han til.

Han peker på at veien langs Mosseveien allerede er utrygg.

– Nå som det skal være gang- og sykkelvei der, blir den veien enda mer usikker, både for de som sykler og går, og for de som kjører.

Kort fortalt:

  • Svartskog-beboerne har lenge ønsket en av- og påkjøring fra E18 for å forbedre trafikksikkerheten og redusere ekstra kjøring.
  • Planene kunne blitt realisert med utbygging av næring på Svartskogtoppen, men har blitt stoppet på grunn av høye kostnadsoverslag, og beboerne er frustrerte over manglende dokumentasjon på prisen.
  • Til tross for hindringer, gir ikke beboerne opp håpet om en bedre adkomstløsning i fremtiden.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Må tenke nytt

Sigurd A. Brynhildsen er født og oppvokst på Svartskog, og har vært engasjert i utvikling av bygda i en mannsalder. Han er enig med Tveten i at dagens adkomst fra Gamle Mossevei, med den bratte og svingete Sandvad-bakken, ikke er en god løsning for beboerne på Svartskog.

Brynhildsen mener også at man må tenke nytt om en eventuell av- og påkjøring.

– Jeg har hele tiden hevdet at man glemmer sydsiden. Norddelen er enkel og kostnadseffektiv å få til, sier han. 

– Her må man tenke nytt og konsentrere seg om den delen som er gjennomførbar, man trenger ikke av- og påkjøring begge veier.

Og Brynhildsen får støtte av Tveten,

– De fleste skal nordover. De som skal sydover kan kjøre til Mastemyr og snu der, det er en omvei på bare noen få minutter, sier Tveten

De to forteller også at det en periode var en påkjøring nordover, etter at lokale ildsjeler hadde tatt spaden i sin egen hånd og ordnet med en liten veistubb en gang på 80-tallet. 

– Den ble stengt etter hvert, men det viser hvor enkelt man kan lage påkjøring nordover, forteller Brynhildsen.

SE MOT NORD: Kan det være en løsning å bare lage av- og påkjøring fra nordsiden, spør Tveten og Brynhildsen.

Kritisk til prislappen

Brynhildsen stiller også spørsmål ved prislappen som nå har stoppet planene.

– Hvor ligger det dokumentet som priser dette til én milliard kroner? Det er jo ikke regjeringskvartalet som skal bygges, det er en av- og påkjøring vi snakker om, påpeker han.

Stein Morten Sletten er en annen Svartskoging som har engasjert seg i saken om av- og påkjøring, og som reagerer på den høye prisen.

– Jeg synes kostnadsoverslaget på en milliard er useriøst, og, så vidt jeg vet, ikke dokumentert, sier han til Oppegård Avis.  

I likhet med både Brynhildsen og Tveten trekker han frem dagens trafikksikkerhet som et argument for en løsning mot E18.

– Vi er lei av den bratte og svingete Sandvadbakken, og at det er så mye trafikk på gamle Mossevei langs Gjersjøen. Denne veien burde blitt nedgradert til miljøgate med max 30/ km/t. Dette får vi til, om det blir av/på kjøring E18, mener Sletten.

Kommuneasyl i Ås eller Oslo

En annen beboer som Oppegård Avis har vært i kontakt med uttrykker sterk skuffelse over at planen om utbygging, og dermed om ny avkjøring ble skrinlagt. 

– Dette overrasker meg ikke. Det har vært tydelig lenge at det ikke er ønskelig med noen utvikling her ute. Kommunen ønsker heller ikke å hjelpe oss med pendlerparkering for Drøbak-bussen som stopper på rasteplassen, sier beboeren som ønsker å være anonym.

– Kanskje det hadde vært bedre for alle hvis Svartskog ble en del av Oslo eller Ås?, spør han retorisk.

Gir ikke opp

Selv om det ikke blir noe av OBOS-utbyggingen i denne omgangen, er Svartskog-beboerne enige om at de ikke har gitt opp drømmen om bedre adkomst til bygda.

– Jeg synes man må fortsette. En eller annen gang kommer det jo. Det kunne jo vært en mulighet i forbindelse med OBOS og M2 og næringsarealene, om man fikk noen til å ta regningen, sier Brynhildsen.

Powered by Labrador CMS