8. og 17 mai – ekstra viktige dager i år

NB: Dette er et debattinnlegg til spalten «Slik har vi det nå», skrevet av en ekstern bidragsyter.

Mai er som kjent måneden med mange høytidsdager. 8.mai er en dag vi gjerne har passert uten å legge alt for stor vekt på den. Men i år kjente jeg på et ekstra alvor denne dagen. Å markere frihet og uavhengighet fra nazi-regimet i 1945 fikk en spesiell betydning nå når vi vet at et annet europeisk land, Ukraina, delvis er okkupert av et autoritært Russland. Ukrainerne kjemper for sin frihet og selvstendighet og Norge og andre land gir dem sin støtte. 

Det er av avgjørende betydning at Ukraina vinner denne kampen. Av hensyn til sitt eget folk, men også fordi at hvis denne skansen faller kan vi frykte at Russland prøver seg med angrep på flere land. Ingen kan kjenne seg helt trygge. Dette alvoret gjorde at 8. mai i år fikk en spesiell betydning.

Frihet og fred hører sammen. Uten fred vil folk ikke være frie. Det ser vi ikke bare i Ukraina i dag men også på Gaza og i Sudan. Begrepene frihet og demokrati hører også sammen. Uten demokrati – folkestyre- er ikke menneskene frie. Det ser vi i autoritære land som Russland. Derfor er det en dyp sammenheng mellom 8. og 17. mai. Uten uavhengigheten Norge oppnådde 8.mai 1945 hadde vi ikke kunnet oppleve friheten, og uten friheten hadde vi ikke kunnet utvikle demokratiet som har sitt ankerfeste i Grunnloven av 17.mai 1814.

Takknemlighet

Jeg føler i disse mai-dagene på at vi i Norge har mye å takke for. Vi kan ikke ta uavhengighet, fred, frihet og demokrati som en selvfølge. Jeg merker en sterk vilje ute blant folk, ikke minst hos de unge, til å kjempe for disse verdiene. Også med økt satsing på militært forsvar. Det er jo beklagelig at det har blitt slik. Vi kunne ha trengt å bruke disse pengene på andre formål. Men slik er dessverre verden ikke i dag.

Så føler jeg også på en glede over å bo på Kolbotn som har utviklet seg til en fin småby. La oss ta vare på denne kvaliteten. Det kan ikke være et mål å gjøre dette lokalsamfunnet størst mulig, men gjennom en naturlig og kontrollert vekst sikre småbyens verdier. Jeg tenker på variert bebyggelse, grøntområder, gode turmuligheter, aktivitetstilbud for unge og eldre, og sikring av de grunnleggende tjenestene i barnehage, skole og eldreomsorg.

Kommunepolitikerne står overfor store utfordringer med en krevende økonomisk situasjon og krav til store innsparinger. Jeg misunner dem ikke oppgaven. Jeg har vært med på tilsvarende prosesser i nasjonal politikk. Vi får være takknemlige for at det er samfunnsengasjerte mennesker som tar på seg oppgaven. På tvers av ulike politiske syn tror jeg at de alle vil det beste for oss innbyggere i Nordre Follo.

Vi ser frem til en vår og sommer hvor vi håper på lyse og varme dager. Selv om det er mye vondt ute i verden har vi likevel lov til å glede oss over frihet, selvstendighet, demokrati og velferd.

Kjell Magne Bondevik