Ble sett av over to tusen publikummere

Bare bittelitt, bare bittelitt. Den sangen har hjemsøkt hodet mitt natt og dag i fem-seks uker nå.

Finalesangen i Aladdin er basert på en sang fra My Fair Lady, og bittelitt flaks ble etter hvert et mantra på den utrolige reisen vi har hatt. For jaggu skulle det en god porsjon flaks til for å kunne gjennomføre denne oppsetningen.

To uker før premieren var det tillatt med maksimalt 50 publikummere i salen og det var strenge karanteneregler som gjaldt. Det gjorde det nærmest umulig og totalt uansvarlig å fortsette oppsetningen, men vi hadde ikke hjerte til å si nei.

Vi skulle i hvert fall ikke gi oss uten kamp, og med bittelitt grann flaks, så ville det kanskje gå likevel. Vi håpet det beste, og med bittelitt flaks, så endret de reglene like før vi flyttet inn i Kolben.

Ingen innbytterbenk

Omikron har ikke peiling på det å drive teater.

Vi har ingen innbytterbenk i Opal. Det er på en måte litt av filosofien bak denne magimaskinen, men virus ser ikke forskjell på skuespillere og andre folk, så vi slapp ikke unna vi heller.

Det var bare på to forestillinger var vi fulltallige på scenen. Det kan jeg love bød på utfordringer i timene før publikum slapp inn, da de gruppene det gjaldt måtte bli enige om hvilke replikker som skulle sammenslås eller sløyfes.

Det var ingen lett oppgave, men med bittelitt flaks og løsningsorientert innsatsvilje så gikk det også bra.

Tusenvis av publikummere i salen

Ja, ikke samtidig riktignok, men allikevel.

Tusen takk til alle publikummere som har heiet oss fram og framsnakket stykke i alle fora. Egentlig burde jeg vel si to tusen takk, og vel så det, for på tross av mange covid-engstelige så dukket det altså opp over to tusen besøkende.

Det må være rekord for antall betalende gjester siden restriksjonene startet, selv om det er litt mindre enn vi er vant til. Det er tross alt dere publikummere som gjør det mulig at vi får utfolde oss på scenen, og bli et "dreamteam" bak scenen.

Blir utfordret

Egen viljestyrke og andres veiledning gjør susen.

Opal er et amatørteater der unge sjeler utfordres og presses av egen viljestyrke og andres veiledning til å bli en helt annen person på scenen enn den personen som møtte opp på audition med håpløs lav innestemme.

Kostymer som krymper

Kostymegruppen har målt oss, og sydd flotte kostymer, men så var det noen som var så frekke å vokse en halvmeter fra første øvelse til premieren, og da var det bare å starte på nytt igjen.

Noen har bare vokst et par centimeter utenpå, men en halvmeter inni seg. Veldig rart å se på.

Neste stykke?

Vi har ikke tenkt på hvilket stykke som skal settes opp neste gang, men kanskje du har et forslag? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Vi trenger også sponsorer. Har du lyst til å sponse oss?