LO for alle, eller?

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter.

LO liker å kalle seg en organisasjon for alle norske arbeidere, men virkeligheten er en helt annen. For mange som støtter partier som FrP og Høyre, fremstår LO som en fagforening som i praksis utelukkende taler venstresidens sak. Gjennom hele sin historie har LO vært tett knyttet til Arbeiderpartiet og andre rødgrønne partier, og behandlet høyresiden som en trussel mot sine verdier. Nå er det full krise internt, da flere i LO ønsker at organisasjonen skal gi enda mer støtte til partier på ytre venstre, som Rødt. Det understreker at LO er på full fart bort fra å være en samlende fagorganisasjon, og heller utvikler seg til å bli en ren politisk aktør for venstresiden.

LOs nære bånd til Arbeiderpartiet har lenge vært kjent. De støtter aktivt venstresidens politikk, både økonomisk og strategisk og deltar i valgkampanjer med tydelige budskap om å stemme på partier som ønsker høyere skatter, flere reguleringer og mer statlig kontroll. For arbeidere som stemmer FrP eller andre borgerlige partier, er det vanskelig å forstå hvordan LO kan hevde å representere «alle», samtidig som de bruker medlemskontingenten til å bekjempe den politikken mange medlemmer faktisk stemmer for.

FrP har i mange år kjempet for større individuell frihet, lavere skatter og avgifter, og et mer fleksibelt og moderne arbeidsliv. Dette er verdier som gir folk reell frihet og muligheter til å skape noe eget. LO på sin side støtter en politikk som binder individet til staten og svekker bedrifters handlingsrom. Når de nå diskuterer å gi støtte også til Rødt, et parti som vil avvikle privat eiendomsrett og svekke markedsøkonomien, blir det tydelig at LO har beveget seg enda lenger ut på venstresiden. Dette er en ideologisk kurs som skaper avstand til store grupper av norske arbeidere.

Det er frustrerende for mange FrP-velgere å se hvordan LO maler høyresidens politikk som en trussel mot arbeidsfolk, når det i realiteten er vi som kjemper for at folk skal få beholde mer av det de tjener, og for at staten skal blande seg mindre inn i folks liv. LO beskytter ikke nødvendigvis arbeidernes interesser, men beskytter sitt eget maktapparat og en foreldet ideologi.

Påstanden om at LO er «for alle» klinger hult når man ser hvordan høyreorienterte arbeidere konsekvent blir ignorert. De som ønsker lavere skatter, mindre byråkrati og frihet til å forme egen arbeidshverdag, får liten plass i LOs politiske landskap. Nå, med en indre dragkamp der enkelte ønsker å støtte Rødt fremfor Arbeiderpartiet, blir det klart at LO ikke lenger bare er en støttespiller for sosialdemokratiet, men for hele den radikale venstresiden.

LOs dominerende posisjon i arbeidslivet gjør det vanskelig for arbeidere med andre politiske syn å finne et reelt alternativ. Mens venstresiden får et enormt apparat i ryggen, står høyresiden i praksis uten et tilsvarende faglig nettverk. Dette bidrar til en skjev maktbalanse, og mange føler at deres perspektiver aldri blir tatt på alvor.

LO kan ikke lenger påstå å være en partipolitisk uavhengig organisasjon for alle. Dersom de mener alvor med å representere hele bredden av norske arbeidere, må de også begynne å inkludere og lytte til de som ikke ønsker mer stat, mer skatt og mer kontroll. De må gi plass til

stemmer som ønsker valgfrihet, eierskap og en enklere hverdag, ikke mer støtte til partier som ønsker å gjøre staten enda mektigere.

FrP vil fortsette å stå på arbeidernes side, uansett om de jobber i industrien, helsesektoren eller er selvstendig næringsdrivende. Vi kjemper for mer frihet, mer ansvar til individet og mindre statlig overstyring. Så lenge LO fortsetter å prioritere støtte til venstresiden, og nå vurderer å gi sin støtte til Rødt, vil de aldri kunne være for alle. Da trenger norske arbeidere et reelt alternativ. Det alternativet er FrP.

Mikkel Sibe,

Lokallagsleder, Follo FpU & Fylkestyremedlem Akershus FpU