– Det føles helt uvirkelig

I helgen var 54 år med et undertrykkende Assad-styre og borgerkrig, plutselig over. Det kom overraskende på svært mange i den krigstrøtte befolkningen, og det kom definitivt overraskende på «vår mann», Mani Hussaini, den Tårnåsen-bosatte stortingsrepresentanten.

Han innrømmer at det har vært en meget spesiell opplevelse å følge med på utviklingen de siste dagene. Spesielt med tanke på at han fortsatt har mye familie i Syria.

– Absolutt, det føles fortsatt uvirkelig. Jeg trodde aldri denne dagen skulle komme. Vi er i kontakt med familien og de kaller 8. desember for sin frigjøringsdag. Litt det samme som 8. mai er for oss nordmenn, begynner han til Oppegård Avis.

Fikk 50 piskeslag

Selv har han ikke vært tilbake i landet som har vært styrt med brutale hender. Og til tross for at Mani bare var 11 da familien flyktet, rakk han å få merke grusomhetene.

– Jeg vokste opp i nord-øst Syria i den største kurdiske byen, Qamishlo. Jeg lærte veldig fort at språket vi snakket hjemme var forbudt utenfor husets fire vegger. Det fikk jeg en kraftig påminnelse på da jeg gikk i 4. klasse og forsnakket meg på kurdisk til min medelev. Jeg ble stilt foran hele skolen og fikk 50 piskeslag på hendene av rektor, forteller han.

Farens iver for demokrati og opplysning var på ingen måte forenlig med diktaturets tanker og ideer.

– Faren min skrev bøker og samlet opposisjonelle hjemme i stua vår. Jeg fikk ofte sitte sammen med dem, og jeg husker at de snakket om frie valg og demokrati, som en dag måtte komme til Syria. I 1998 arresterte sikkerhetspolitiet faren min og fengslet han. Vi fikk betalt kausjon for å få han ut og rømte landet. Jeg har likevel mange fine minner fra mine første 11 år i Syria, men vi har ikke vært der siden, forteller han.

Ekstreme 13 år

Selv om det nå kan være lys i horisonten for den syriske befolkningen, vil det ta tid å fordøye år med undertrykkelse og vold.

– Stort sett hele min familie bor i Syria. De siste 13 årene har vært helt ekstreme. Flere familiemedlemmer mistet livet i starten av borgerkrigen i 2011. Likevel har kurderne hatt et relativt organisert styre de siste årene. Jeg blir fortalt at det er et slags organisert kaos, og at tilgangen på vann, mat og elektrisitet er varierende, men at det er relativt stabilt, sier Hussaini.

Søndag kan altså bli en positiv merkedag for historiebøkene, men Hussaini klarer ikke helt å slippe jubelen løs ubetinget.

– Det føles helt uvirkelig at Assad-regimet, som drev oss på flukt ut av Syria og som har styrt i over 50 år med undertrykkelse og korrupsjon, er over. Derfor er det mange syrere som feirer. Jeg klarer likevel ikke helt å slippe gledestårene. Ingen vet helt hvem styrer Syria nå, og det er heller ingen som vet hvilke planer opprørerne har for Syria, sier Hussaini til Oppegård Avis, mandag morgen.

Drømmer om å besøke et demokratisk Syria

Da kicker også politiker-genet inn i Ap-politikeren, som tør å drømme om et fremtidig demokrati.

– Syria var en gang et mangfoldig land som huset mange etniske og religiøse minoriteter. Som huset bibelske språk som er over 2000 år gamle. Det er viktig at det er plass til disse i det nye Syria. Jeg håper verdenssamfunnet stiller opp for Syria, slik at syrerne kan bygge en nasjon på liberale og demokratiske prinsipper. Jeg vet at det for mye å håpe på, men dette kan være starten på en positiv endring for hele regionen. 

Kanskje får en han en gang oppfylt sin drøm om å ta med seg familien sin, og vise dem sine røtter.

– Jeg snakker ofte med mine to unger, som har norsk mor om at jeg er kurder og at de to er kurdiske vikinger. Jeg har også fortalt dem om huset vårt og der jeg vokste opp. Jeg har alltid hatt en drøm å besøke min fødeby sammen med dem. Det har lenge bare vært en fjern drøm, men kanskje etter i dag er det bittelitt mer realistisk, sier Hussaini.