Kloppet og klart over Grønliåsen

Med spesialutviklede miljøvennlige materialer og fokus på bærekraftige løsninger for både tur og natur, har Endre Løvaas og en gjeng markaentusiaster gått i bresjen for å forbedre stiene til glede for alle brukere av nærmarka. Oldtidsveien bak Ødegården har nå fått solide og miljøvennlige klopper over de fem våteste partiene.

– Selv om en del av oss er syklister og har gjort dette i regi av NOTS (Norsk organisasjon for terrengsyklister), er vi først og fremst markaentusiaster, sier Løvaas, som har jobbet dugnad med slike prosjekter over flere år.

– Eldstemann som har vært med på dugnadene er 85 år! Han er ikke syklist, men gleder seg over å kunne fortsette å bruke nærmarka til fots.

I tillegg til Grønliåsen har gjengen lagt klopper andre steder i kommunen, som på Bukkesti og Vientjern, og flere kommer etter hvert der det er behov.

Ingen plankesti

– Det er utelukkende lagt gangbaner over kronisk våte og gjørmete partier som ikke kan dreneres uten maskinelle inngrep, og som forhindrer ytterligere stibredding og bruksslitasje av kommunens mest brukte tursti, skriver NOTS på sin egen Facebook-side.

Kloppene varierer i lengde fra 5 til 30 meter ut ifra behovet i området det skal dekke. Oppegård Avis har blitt med for å se på et par av totalt 5 klopper som er lagt ut over Grønliåsen.

– Vi legger bare klopper på steder det er problematisk at det blir vått, og det er overhodet ikke meningen å bygge noen plankesti gjennom marka, sier Løvaas, og viser til noen kritiske spørsmål på et par Facebook-grupper.

Stivettreglene

NOTS har også utviklet de såkalte "stivettreglene", som terrengsyklister med respekt for seg selv følger. Slik ser de ut:

1. Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.
2. Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
3. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særliglangs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.
4. Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.
5. Ikke lag nye spor, dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.
6. Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.
7. Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.
8. Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.
9. Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.
10. Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.

Stibredding og annen slitasje

– Alle har rett til fri ferdsel i marka, fra turgåere og joggere, til syklister og ryttere på hest, men klimaendringer i kombinasjon med bruksslitasje har ført til uheldige stibredding rundt kronisk våte områder, forteller Løvaas med sterkt engasjement, og peker raskt ut de nye stifarene som slynger seg rundt hovedstien.

– Det er sjeldent tørt her akkurat nå, men man ser jo tydelige resultat av våtere sesonger. Når det blir vått og gjørmete lager folk seg nye stier utenom de våte partiene, sier Løvaas, og forteller at disse nokså enkle tiltakene er med på å redusere slitasjen som stibredding medfører. Ønsket er å sikre naturopplevelser for fremtidige generasjoner, men også for eldre som kan fortsette å bruke nærmarka selv om bein og balanse blir dårligere.

Finansiering og tillatelser

NOTS Follo har sørget for finansiering til prosjektet gjennom Sparebankstiftelsen og kommunale nærmiljømidler, og har også sørget for nødvendig tillatelser og dialog med kommunen og Akershus fylkeskommune, som har forvaltningsansvaret for oldtidsveien.

Bærekraftig, miljøvennlig og reversibelt.

– Vi er veldig fornøyde med materialene vi har fått spesialutviklet i samarbeid med Talgø. Det er uhøvlet og giftfritt, og avgir ingenting til omgivelsene. Disse materialene er godkjent for de mest sårbare myrene vi har på nasjonalt nivå, forklarer Løvaas ivrig.

Han forteller også at alternativet til klopper, som er en veldig gammel byggeskikk, er maskinell drenering og eventuell steinsetting, og det er mye mer drastiske og inngripende tiltak. 

– Og så ser jo dette pent ut, med naturlige farger som ikke roper i terrenget, avslutter Løvaas fornøyd.