Vil ha leksefri skole, park i sentrum og flere turer

Onsdag møtte representanter fra alle ungdoms og barneskoler i kommunen opp i barn og ungdoms kommunestyre i Rådhuset. I spørretimen måtte ordfører, Hanne Opdan svare for seg.

Flåtestad skole

– Hva tenker ordføreren og kommunen om leksefri skole?

Ordføreren svarer:

– Takk for godt spørsmål. Kommunestyret har bestemt at kommunen skal prøve ut leksefri og leksebevissthet ved flere skoler. I november 2022 bestemte kommunestyret blant annet dette: «1. Det gjennomføres følgende forsøk i Nordre Follo kommune: a. forsøk med leksefri på minst én barneskole b. Forsøk med minst én leksebevisst skole på mellomtrinnet og ungdomstrinnet c. prosjektet detaljplanlegges våren 2023, og gjennomføres skoleårene 2023-2025. « Det er et arbeid som er under planlegging nå, og hvor kommunen skal jobbe sammen med Høyskolen i Østfold, som har kompetansen/erfaring/kan dette ekstra godt. Det er ikke alle barn som har voksne hjemme som, av ulike årsaker, kan hjelp med leksene. Det er viktig for elevene og oss som samfunn at vi tilrettelegger for at alle skal få best og mest mulig læring. Derfor er leksefri skole viktig.

Det er to begreper som brukes mye i debatten om hvorvidt elever bør ha lekser. Hvilken type lekser de bør ha, Leksefri og leksebevissthet. Leksefri betyr at skolearbeid ikke gis som hjemmearbeid / hjemmelekser. Alt skolearbeid blir gjort på skolen og eleven har leksefri når skoledagen er over.

Leksebevissthet benyttes som begrep i skoleverket og betyr at skolen gir definerte og kvalitativt gode lekser. Kjennetegn på gode lekser er:

• Mengdetreningsoppgaver.

• Elevene øver på, og repeterer stoff som er forklart og undervist i på skolen.

• Leksene må inngå i en pedagogisk sammenheng.

Å sette søkelys på leksebevissthet skal føre til at elevene opplever mestring i arbeidet med lekser, og at eleven har forutsetninger til å løse oppgavene fordi stoffet har vært gjennomgått i forkant.

I overordnet del av læreplanen (LK20) sies det at skolen må være klar over, og ta hensyn til at ikke alle elever har samme mulighet til å få hjelp og støtte i hjemmet (Kunnskapsdepartementet, 2017). Ved å bli mer leksebevisst er målet også at elever som ikke har hjelp og støtte til skolearbeid hjemme, får anledning til å jobbe med lekser de mestrer. Leksebevissthet vil være med å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er tilrettelegging skolen gjør for å sikre at alle elever får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen kan blant annet tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske metoder, bruk av læremidler, organisering, og i arbeidet med læringsmiljø, læreplaner og vurdering.

Fløysbonn ungdomsskole

– Er det en mulighet for at elevene på 10. trinn kan få lov til å gå på butikken i friminuttene på alle ungdomsskolene i Nordre Follo?

Ordføreren svarer:

– Takk for godt spørsmål. Vi har et ordensreglement for grunnskolene i kommunen som kommunestyret har vedtatt. I punkt 2E under oppførsel står det: "Eleven skal oppholde seg på skolens område i skoletiden og delta i opplæringen hvis ikke annet er avtalt. Det betyr at det kan avgjøres lokalt i forbindelse med ordensreglementet på den enkelte skole." Det betyr at dere i elevrådet kan ta dette spørsmålet opp ved deres egen skole.

Hellerasten ungdomsskole

– Er det mulig å få til turer på 10.trinn igjen? Her tenker vi på overnattingsturer hvor klasser/foreldre har samlet inn penger på forkant gjennom diverse dugnader. Dette skaper trivsel, inkludering, læring og gode minner!

Ordføreren svarer:

– Takk for godt spørsmål. Det er mulig å gjennomføre klasseturer i Norge, men det stilles krav til planlegging, organisering, gjennomføring og finansiering. Skoleturer skal arrangeres som en del av skolens pedagogiske opplegg og være en del av skolens planer og budsjett. Elever og foreldre kan samle inn penger til en privat tur i skolens ferie, men dette kan i en del sammenhenger føre til at enkelte elever ikke får mulighet til å delta i fellesskapet. Det som kan skape trivsel for noen, kan virke helt motsatt for andre.

Kommunestyret i Nordre Follo kommune vedtok følgende den 17.06.2020 (i saksnummer 111/20):1. Nordre Follo kommune arrangerer ikke skoleturer til utlandet for ungdomsskoleelever.2. Skolene i Nordre Follo kommune legger til rette for skoleturer som ivaretar faglig og sosialt innhold i tråd med til enhver tid gjeldende læreplan.

Grunnen til dette er at vi ønsker at alle elever i Nordre Follo kommune skal ha lik opplæring og lik mulighet til å delta. Vi vet at skoleturene har vært en stor økonomisk belastning for flere familier og at barn/ungdom har opplevd det svært ubehagelig å ikke kunne delta. Saken var til orientering i Ungdomsrådet 25.01.22. Det ble diskutert kostnader, både økonomiske og sosiale kostnader ved utenlandstur. Ungdomsrådets felles innspill var at vedtaket skal fortsette å stå slik det er i dag. Utvalg for oppvekst, idrett og kultur har i tillegg bedt om et notat i saken, om status om erfaringer med å ikke arrangere skoleturer til utlandet på ungdomstrinnet i Nordre Follo kommune. Det er ikke planlagt ytterligere prosess knyttet til dette. I den nye læreplanen er det på ungdomstrinnet krav om overnatting ute. Dette har alle ungdomsskolene fått tilbud om. Vi håper dette er med på å skape nye, hyggelige tradisjoner for ungdomsskole elevene i kommunen.

Ingieråsen skole

– Hvordan kan dere forsvare å bygge blokker i stedet for park på Kolbotn og hva har dere gjort for å inkludere barn og unge i byplanleggingen? Sånn som det er foreslått nå vil Pyramiden bli bygd inne med blokker, skoleveien vår blir bebygd med blokker og Hjørnet rives eller flyttes. Dette vil føre til at tilbudet til ungdom blir mye dårligere. Ungdom trenger møteplasser sentralt i kommunen og for å redde klimaet trenger vi også grønne lunger der insekter trives og grønnsaker kan dyrkes. Hva vil dere nå gjøre for å sikre framtidas ungdom grøntområder og et godt fritidstilbud sentralt på Kolbotn?

Ordføreren svarer:

– Takk for godt spørsmål. Rådhusparken på Kolbotn er en flott park, som skal tas vare på. I reguleringsplanen ble det vedtatt at hele den sentrale Rådhusparken skal vernes som park. I tillegg til at hele det sentrale, opparbeidete parkområdet er vernet som park, er også området sørøst på eiendommen, der det i dag er en parkeringsplass, omregulert til parkformål.

Områdereguleringsplanen for Kolbotn sentrum ble vedtatt i mars 2017 av politikere i gamle Oppegård kommune. Her var det et omfattende medvirkningsprogram, der også medvirkning av barn og unge var prioritert. I forbindelse med at tre arkitektkontor i 2015 leverte parallelloppdrag for utvikling av Kolbotn sentrum, inviterte vi elever fra skolene til dialog om forslagene. Det ble gjennomført byutviklingsverksted med Barn og Unges Kommunestyre (BUK), og selve planen var til behandling i Ungdomsrådet.

I områdereguleringen ble det vedtatt at arealene nord og sørvest for rådhuset kan utvikles til formål for bolig og næring. Dette er områder som i dag for det meste er bebygget eller som er parkeringsplasser. Kommunens utgangspunkt er å selge disse arealene til en privat aktør. Et slikt salg vil gi store inntekter som har betydning for kommuneøkonomien vår. Inntektene fra dette salget er penger kommunen planlagt med for å finansiere blant annet bygging av skoler og barnehager og andre gode tilbud fremover. Kommunen trenger derfor disse pengene.

Som oppfølging av reguleringsplanen ønsker kommunen å styrke Rådhusparken med flere kvaliteter og aktivitetsmuligheter. Utbygging av de nye boligfeltene kan gi oss en mulighet til å finansiere dette. Det vi ser aller sterkest behov for er bedre belysning og oppholdssoner. Men utover dette er det også mulig å komme med ønsker for nye parkfunksjoner. Her ønsker kommunen å ha medvirkning fra barn og ungdom.

Hjørnet ungdomsskafé er et veldig godt og viktig tilbud som må bestå/fortsette. Administrasjonen ser nå på ulike alternativer for videre drift av Hjørnet. En av mulighetene det sees på er å fortsette driften i dagens lokaler, og dersom det skulle vise seg at vi ikke på en god måte klarer å kombinere dette med videre utvikling av Rådhuseiendommen, jobbes det for å etablere det samme gode tilbudet på en ny plassering i Kolbotn sentrum.

Rådhusparken er som nevnt en flott park, men den er dessverre litt for lite besøkt og har litt for lite parkliv. Vi håper derfor at kombinasjonen av flere innbyggere i umiddelbar nærhet til parken og etablering av funksjoner som kan gi parken enda bedre kvaliteter, vil være et positivt bidrag til lokalsamfunnet på Kolbotn. For øvrig skal et innbyggerforslag for Rådhusparken behandles i Kommunestyret i Nordre Follo i juni. Det er en åttendeklasse på Ingieråsen skole som har laget innbyggerforslaget og samlet inn så mange underskrifter at vi i Kommunestyret har plikt til å behandle saken deres. Dette viser at man som ungdom har muligheten til å medvirke i lokalsamfunnet sitt. I tidlig høst skal en planavklaringssak for hele eiendommen skal behandles av fagfolkene i kommunen. Da vil det fastsettes mer detaljerte rammer for den videre utviklingen av Rådhuseiendommen inkludert parken.