PREMIERE: Christine Koht har valgt å legge premieren på sitt nye show: "Bør jeg være bekymret?" til Kolben.

– Jeg elsker Kolbotn

Torsdag 20. september har Christine Koht premiere på forestillingen "Bør jeg være bekymret? " i Kolben. Det var ikke tilfeldig at hun valgte Kolbotn som første stopp.

Publisert

– Noen burde forske på hvorfor det er så herlig energi på Kolbotn, sier den fargerike underholderen, Christine Koht.

Om bare noen få dager skal hun ha premiere på sitt nye show: "Bør jeg være bekymret?" i Kolben. Hun gleder seg til det, på Kolbotn føler hun seg hjemme og trygg. 

Les også: Carina henter store navn til lille Kolben

– Det er et fantastisk deilig kulturhus og et veldig vennlig sted å være. Jeg sa til Knut, som er min manager, at jeg vil ha Kolbotn. Av alle steder i hele Norge, vil jeg ha Kolbotn. Jeg føler meg så hjemme her, sier hun entusiastisk. 

Bekymrer seg for alle

Skal man tro Koht, så trenger ikke vi andre å være særlig bekymret, selv om vi burde være det, for hun er nemlig bekymret nok for oss alle

– Jeg pleier å si at jeg har opplevd så mange katastrofer i livet mitt, men de aller fleste katastrofene har jo ikke skjedd.

BEMYRET MEN GLAD: Christine Koht er en livsnyter, og blir glad hver gang noe ikke går galt.

 Les også: 

Koht mener bekymringene hennes gjør livet veldig sterkt, for hun er så takknemlig hver gang noe går bra. For eksempel når hun ringer kona, Pernille, og hun tar telefonen. Da er hun jo i live!

– Jeg er en livsnyter til de grader. Jeg er jo så bekymret, men så blir jeg så glad når det ordner seg. Hver gang jeg får tak i Pernille så er hun ikke død. 

Oppegående og raust

Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i de store og små bekymringene Koht har med seg på turné, for hun bekymrer seg for alt fra om oppvaskmaskinen må byttes ut til døden. 

Torsdag kan du dele hennes bekymringer på Kolben klokken 19.00. Det er fortsatt billetter til salgs, og Koht gleder seg til å starte showet på Kolbotn. 

– Kolbotn er et godt sted, litt rausere enn inni byen. Det er noe vennlig og kjærlig der, og så er det litt nysgjerrig, litt sultent. Vi er i slekt, det er oppegående folk der. Som mamma ville sagt: Det er fine folk, full av etikk og verdier. 

Powered by Labrador CMS