EKSTRA HJEM: Oppegård brannstasjon har vært som et ekstra hjem for Carl-Erik Lie i en årrekke. Den siste delen av brannmesterkarrieren har han vært stasjonert i Ski, men nå går brannmesteren av med pensjon.

Går av etter 34 år

– Det har vært som en ekstra familie. Nå gir Carl-Erik Lie seg som brannmester.

Publisert Sist oppdatert

Kollegene ville fyre opp stemningen litt for å markere og hedre en god kollega gjennom mange år. Sist fredag skjønte den rutinerte brannmesteren ingenting da han møtte lokalavisen utenfor brannstasjonen på Sofiemyr.

– Skal du snakke med meg? Det kan vel ikke være så spennende, sier brannmesteren og smiler lurt til kollegene.

Carl-Erik Lie fra Solbråtan fikk smaken på jobben da han avtjente verneplikten som brannmann ved Rygge flystasjon på slutten av 70-tallet. Denne uken har han sine siste dager på jobb før han pensjoneres fra brannmesterjobben ved Follo Brannvesen. Til sammen kan Carl-Erik Lie se tilbake på 34 år i brannmannsyrket.

Deltidsbrannvesen

– Det hele startet nok der i Forsvaret. Senere var jeg halvt år i Libanon som FN-soldat. Da jeg kom hjem derfra søkte jeg en del jobber, og endte med å kjøre ambulanse i Falken Redningskorps.

Senere kom han inn i deltidsbrannvesenet i Oppegård, hvor han jobbet fra 1987 til 2005.

– Da ble jeg heltidsbrannmann med base her på Sofiemyr. Det er dette som har vært "hjemme" for oss.

– Hvor mange julekvelder har du feiret her oppe?

– Nok, sier Carl-Erik med et smil, før han fortsetter: – Sånn røfflig har det vel vært hvert fjerde år.

Givende

I sitt lag på fire brannmenn er Lie brannmester, mens kollega Michael Christensen er underbrannmester. Den ferske pensjonisten trekker frem miljøet som noe av det mest givende ved jobben.

GODE KOLLEGER: Brannmesteren får rosende omtale av kollegene på laget, underbrannmester Michael Christensen (t.v.) og brannkonstabel Lars Aas.

– Det skjer noe hele tiden i denne jobben. Det er selvsagt spennende, men det er også veldig givende. Laget på jobben blir som en ekstra familie.

– Hva har vært vanskelig ved å være brannmann?

– Du er mye borte og låst opp turnusen. Det er ikke noe stress for meg, men det er verst for familien.

– Dette vi er trent til

Den rutinerte brannmesteren synes det er vanskelig å trekke frem hendelser gjennom en lang karriere som har vært vanskelige.

– Det er lett å danne seg bilder under en utrykning at ting kan være vanskelig, men det er jo denne jobben vi er trent til. Da fungerer det alltid bra når vi er ute. Når vi kommer ut for menneskelige relasjoner som er vanskelige, når folk ikke har det godt, kan vi også selvsagt kjenne på at situasjonen er vanskelig, sier Carl Erik Lie.

– Må ha noe å pusle med

Torsdag 20. mai har Carl-Erik Lie sin siste vakt i Follo Brannvesen. Fra 1. august går han over i pensjonistenes rekker.

– Jeg får vel finne en annen jobb. Jeg må holde meg litt aktiv, ha noe å pusle med. Vi får se hva som skjer, men først skal jeg ha en litt lang sommerferie.

Familien til Carl-Erik Lie flyttet til Kolbotn i 1919. Med en far som jobbet i Forsvaret var også den nå pensjonerte brannmannen litt rundt omkring i landet, men da han var 3 år gammel fikk familien base på Kolbotn.

– Vi har tre generasjoner på Kolbotn, så jeg må vel nesten kalle meg innfødt, sier Carl Erik Lie og smiler.

Powered by Labrador CMS