Jubelsesong for Kolbotn-bryterne
Disse bryterne har rappet med seg store mengder edelt metall i år. Vi tok turen til brytehuset for å finne ut hvorfor de er så gode.
Det er både kake, brus og brede smil i brytehuset på Sofiemyr. Og det er det minst 21 gode grunner til. 21 er nemlig antallet medaljer Kolbotn-bryterne har tatt i NM og på Landsstevnet i år.
– Det er unikt. Helt rått, sier Preben Aak, nestleder i brytegruppa i Kolbotn IL til Oppegård Avis.
Han er en av mange som jobber for å legge til rette for at det både skal være mulig å drive med bryting for gøy og å bli god.
Sultne brytere
Vi er invitert på feiring og for å dokumentere den medaljehungrige gjengen. For dagens Kolbotn-bryterne er, som sine stolte forgjengeren, enda mer sultne på edelt metall enn kake og krem.
– Jeg vil gratulere dere med at vi ble beste klubb i U12 og U15 og dere har totalt sikret oss seks NM-gull, ett landsstevnegull, ni sølv og fem bronse. Noen av dere fikk ikke medalje denne gangen, men ingen blir gode i bryting alene. Alle dere har en del i dette, roste Aak.
Han ville også trekke frem en juvel.
– Jeg må trekke frem en person her i dag som var skadet gjennom store deler av vinteren, men som forrige helg sikret seg NM-gull 80-kilos klassen. Gratulerer til Viljar Mysen, roste Aak.
Det er tydeligvis ikke bare i Kolbotn man har lagt merke til Mysen. Tirsdag ble det nemlig klart at Mysen er tatt ut til nordisk mesterskap i mai. Det gjorde også Liv Sandvik-Kleppestø og Martin August Aak, så Kolbotn sender tre brytere til mesterskapet i Oslo.
Kjent navn
For bryteinteresserte lesere vil det gi gjenklang å høre Mysen-navnet. Og ja da, det er samme slekt. Legenden Klaus er Viljars grandonkel og bryting har alltid vært i livet til sistnevnte.
– Jeg ble vel dratt med i en brytehall for første gang som fireåring i Finnmark. Siden har det vært bryting, forklarer Viljar.
16-åring har flere grunner til hvorfor bryting har blitt så viktig.
– Man blir jo blodtrent av det, på en helt annen måte enn i mange andre idretter. Måten vi bruker kroppen vår, mot noen andre, gir en utrolig kroppsbeherskelse, mener Mysen jr.
Nettopp kroppbeherskelse gir de unge bryterne oss flere eksempler på mens vi er på besøk. Ikke bare brytes det på «normal» måte. Det vises også frem akrobatikk på høyt nivå.
– Min viktigste lærdom er å dra på trening uansett. Her er det noen som venter på meg og som er avhengig av meg.
– Vi bryter én og én, men vi er et lag
Mysen har lyst å trekke frem en ting som har blitt en slags livslærdom.
– Min viktigste lærdom er å dra på trening uansett. Her er det noen som venter på meg og som er avhengig av meg. Vi bryter alene og én og én, men vi er et lag. Så bak en medalje kan det stå mange andre. I mitt tilfelle må jeg nevne Martin Dalsbotten som har finpusset formen med meg, sier Mysen.
Og hva kan den offensive 16-åringen utrette i Nordisk mesterskap?
– Konkurransen er tøff. Jeg skal uansett gjøre som jeg alltid gjør - å yte mitt beste.
Og det er faktisk evnen til å aldri gi seg han både er kjent for og fremhever som sin beste egenskap.
– Jeg elsker å mørne ut motstanderne. Ta de på melkesyre. Jeg kverner på til de gir seg, gliser 16-åringen, og vi er ikke ett sekund i tvil om at det fakta.
– Bryting er veldig gøy
Mens 16-åringen Mysen allerede har drevet med bryting i et godt tiår, er hallen også full av yngre brytere som er startfasen av sine brytekarrierer.
Ella Sofia Olsson Kasumacic, Ragnhild Ensjø Jørgensen og Jenny Orset Aanodsen bryter i 12-års klassen, går i femteklasse på Langhus skole og har drevet med bryting siden andreklasse. Eller ikke Jenny da, som startet i tredjeklasse.
Medaljer har de allerede rukket å sikre seg. Mens Ella kapret bronsen, klatret Ragnhild opp på sølvplass. Hva så med Jenny? Jo, hun ble nummer fire.
De tre venninnene fryder seg over å drive med bryting.
– Det er mye som er kult med bryting! På trening får vi lov til å drive med akrobatikk i tillegg til bryting og det gir oss masse mestringsfølelse. Vi liker å være aktiv, gløder de tre jentene.
– Og det er vel ingen av gutta på skolen som tør å kødde med dere, spør OAvis.
– Nei, da legger vi de i bakken, ler de, før de ser alvorlig på journalisten: – Men vi driver ikke med bryting på skolen altså. Det tar vi her.
Håper på medalje
– Har dere noe favorittgrep når dere bryter, spør vi.
– Dobbelben, sier Ella. – Hodefall, sier Ragnhild. – Enkeltben, sier Jenny.
Og hva så med drømmene?
– Vi har lyst å få førsteplass. Det er målet. Og så er drømmen OL. Det virker kult.
Vi får håpe denne karen stikker innom en dag, så kan han fortelle de håpefulle jentene om det er kult eller ikke. Han vet i alle fall litt om det:
