Sofiemyr skole går fremover så det suser

Det vi ser på Sofiemyr skole-tomta akkurat nå er kun en liten del av det som blir den nye skolen og byggeprosjektet er i rute. Det er kortversjonen på hva som er status på den nye skolen på Sofiemyr. 

– Det vi ser nå er en tredjedel av bygget, forteller prosjektleder, Erik Moursund Nilsen i Betonmast på byggeplassen på Sofiemyr fredag. 

Høy miljøprofil

Oppegård Avis fikk fredag innpass på byggeplassen på Sofiemyr og kan med det, dele siste nytt om byggeprosessen på Sofiemyr. For de som ferdes i området på Sofiemyr kan man i disse dager se både tennishallen og Sofiemyr skole få både tak og vegger. Man trenger ikke å være ingeniør for å se at det er en stor forskjell på disse byggene. Tennishallen bygges i stål, mens skolen bygges i massivt tre. 

– Grunnen til at vi bruker massivt tre i bærekonstruksjonen er på grunn av miljøkravene i prosjektet. Det vil si at vi bruker materialer deretter og da falt valget på massivt tre til bæring. I fundamentet bruker vi lavkarbon betong. 

– Materialene prøver vi i så stor grad som mulig å få tak i lokalt. Bæringen kommer fra Åmot, veggene fra Råde og taket kommer fra Vestfold, sier Inger Lise Løvaas Løken som sammen med Pau Canals Fernandez er prosjektleder for byggherren, Nordre Follo kommune. 

Tredelt byggeplass

Byggeplassen er i dag delt inn i tre soner. K1, K2 og K3. Det vi ser i dag er K1. Her blir det hovedsakelig klasserom og administrasjonsbygg.

– Her i første etasje har vi en elevfløy, med klasserom. I andre etasje blir det administrasjon, sier Løken. 

Løken forteller også at det i midten av bygget blir et motorikkrom, hvor elevene kan utfolde seg mellom slagene.

– Inne i midten her blir det et motorikkrom som skal brukes til bevegelse og som en slags frisone. Det kommer til å være et vindu i taket som slipper inn overlys. Vi kommer til å få litt av den effekten vi ser nå, forteller Løken. 

Nilsen kan også fortelle at det blir et teknisk rom i andre etasje. Derfor er det også her vi finner en av byggets to stålkonstruksjoner. 

– Fordi vi ønsker å plassere det tekniske rommet her, medfører det en del vekt. Derfor må vi bruke stål akkurat her, sier han. 

K2 og K3

Betonmast estimerer å bruke ca. fem uker på hvert råbygg og en uke på taket. I uke 41 kommer taket på K1, deretter starter prosessen med å sette opp råbygget i K2. 

– Planen er at vi får på plass taket i uke 41. Det estimerer vi å bruke ca. tre dager på å få på plass, sier Nilsen

– Når taket på K1 er klart og bygget er tett kjører vi på videre med den samme prosessen på det neste bygget i prosjektet som vi kaller for K2. 

K2 blir et bygg med spesialrom som sløyd, skolekjøkken og musikkrom for å nevne noe. 

– I K2 vil det bli en del spesialrom. Med det mener vi sløydsal, musikkrom og skolekjøkken for å nevne noe, sier Nilsen. 

Løken legger også til at det blir et skikkelig musikkrom med scene og publikumsplasser. 

– Her blir det en ordentlig scene med plass til hele skolen. Her kan korpset ha øvelser og skolen kan ha et naturlig møtepunkt når hele skolen skal samles, sier hun. 

K3 skal bli en rent elevbygg på to etasjer. K3 vil oppføres i enden av det som var ishockeybanen. 

Gjenbruk er et viktig prinsipp i prosjektet 

Betonmast og Nordre Follo kommer stadig tilbake til fokuset på miljø i byggeprosessen. Et eksempel er for eksempel er for eksempel fundamentet til den gamle tribunen på den gamle «matchbanen». Og akkurat nå står vi også ved den gamle tribunen. 

– Tribunen som var her er blitt revet, men fundamentet står igjen, forteller Nilsen. 

– Betongfundamentet står her fortsatt og på det skal vi etablere et nytt amfi med sitteplasser, men nå skal vi bygge det langs hele fotballbanen, sier han. 

Det Nilsen forteller er at det kommer en ny form for tribune og at den skal bygges på det gamle fundamentet, men akkurat hvordan det skal se ut, det vet de ikke helt enda. 

– Kortversjonen er at det vil komme en form for erstatning for tribunen på det gamle fundamentet, men akkurat hvordan det blir seende ut, vet vi ikke enda, det er fortsatt på tegnebordet og er litt avhengig av hvordan vi får brukt terrenget fremover, men nå blir det en mye større skråning å fylle ned mot fotballbanen. En ren tribune blir det ikke. Vi ser blant annet på hvordan vi kan etablere en akebakke og kjøkkenhage her også, sier han. 

Skal teste bæringen for fukt

Oppegård Avis må til slutt spørre om en ting. Det har vært en regnfull høst og journalisten forflytter seg forbi den nye skolen ofte. Vi spurte hvordan dette treverket egentlig tåler å stå ute i all slags vær, over lengre tid. Det var ikke Nilsen bekymret for. 

– Treverk har heldigvis den egenskapen at det tørker raskt opp igjen, men det er klart at det ikke er optimalt. Nå skal bygget kles inn med vegger og tak og da blir det tett, men vi må kontrollere at treverket er tørt med fuktmåler før vi setter i gang, sier Nilsen avslutningsvis.