Velkommen til fotballdrømmen
BELGIA: Vi dro på eksklusivt fotballbesøk for å se hva ordfører Cecilie Pind drømmer om at skal komme til Nordre Follo.
Klokken er 09.30 i den døsige belgiske landsbyen Tubize denne tirsdagsmorgenen. Om to timer skal ordfører Cecilie Pind briefe presse og støttespillere om hvor langt kommunen har kommet i prosessen med å lokke NFF til Ski og hvilke kommersielle aktører de ser for seg kan etablere seg på og rundt anlegget. Økonomien i prosjektet skal hun ikke gå særlig inn på.
Oppegård Avis er imidlertid på plass utenfor det storslåtte treningsanlegget Proximus Basecamp, en halvtimes togtur fra Brussel sentrum.
Her møtes vi ikke med avslag på intervjuforespørsler og sladdede møtedokumenter, men med brede smil og fullt innsyn.
– Velkommen til oss. Fantastisk at dere har reist helt fra Norge for dette.
Hedeli Sassi, Head of public Affairs & International Relations i det belgiske fotballforbundet, har invitert oss til en eksklusiv omvisning på akkurat det treningsanlegget som har imponert det norske fotballforbundet aller mest, og som nevnes som den største inspirasjonskilden.
Ett felles sted
Og det er gode grunner til at NFF-toppene ble så imponert etter sitt besøk. Vi skal snart få se hvor og hvordan administrasjonen jobber, slå oss ned i landslagets garderober, smake på maten stjernene blir servert, få inspisere de praktfulle gressbanene, hilse på kvinnelandslagstrener Elísabet Gunnarsdóttir, se hvor Kevin de Bruyne og Romelu Lukaku isbader og høre historien bak anlegget.
Men først litt om hvorfor det var så viktig å bygge et slikt senter for det belgiske fotballforbundet.
– Hovedgrunnen var å skape et sted hvor både sport og administrasjon kunne være sammen og bygge frem en sterkere følelse av fellesskap. Vi hadde et ønske om at folk, uansett rolle i forbundet, skulle kunne ta og føle på produktet de jobber med hver dag. Og det gjør man virkelig her, sier Sassi og titter ut på en strøken gressmatte og en tribune med plass til rundt 1.500 mennesker.
Her kan ungdomslandslagene spille kamper, mens de store stjernene, på både kvinne- og herresiden, bruker det som sin treningsbane.
Åpne dører
I motsetning av man kanskje skulle tro, er ikke anlegget hermetisk lukket. Spesielt ikke i perioder hvor herrelandslaget ikke er der, og sikkerheten er på maks.
Her kan både lokale lag og nærlingsliv få innpass. Sassi forklarer.
– Vi har, i tillegg til våre egne behov, tre målgrupper med Proximus Basecamp: Team building for næringslivet, utleie av treningsfasilteter til profesjonelle lag og utlån av anlegget til lokalsamfunnet. I dag er for eksempel Hellas sitt kvinnelandslag her og tidligere i vår var Chelsea her for å forberede seg til en kamp. Så lenge det ikke kolliderer med noen av våre aktiviteter, kan man i praksis benytte seg av alt du ser ut her, forklarer han.
Og det er ikke lite. I tillegg til hovedarenaen, er det også en inngjerdet hovedbane av ypperste merke. Der har a-landslagene sin hovedbase. Rett ved siden av ligger en annen nydelig gressmatte og noen skritt til finner du to strøkne kunstgressbaner.
Rett bak tribuneanlegget til matchbanen er det en innendørshall som kan brukes på de ufyseligste dagene.
Snur du deg ytterligere noen grader mot øst, får du øye på et stort område som er under arbeid. Det er to eksisterende gressbaner under rehabilitering, hvor aldrende gress byttes ut med nytt og plettfritt gress.
Flere byggetrinn
Hedeli Sassi har selvsagt fått en innføring i hvilke prosesser som er i sving i Norge generelt og Nordre Follo spesielt, og humrer godt da vi spør om det har vært en smertefri prosess her.
– I dag har vi samlet alt på ett sted, men det har vært en komplisert vei dit. Ser du den ene retningen, så er det et flamsk område. Den andre er fransk. De tenker ikke nødvendigvis likt på ting og det som er ok ett sted, kan være helt «no no» det andre, forklarer han.
Og ikke ulikt det som skisseres dersom anlegget havner i Ski, har det også i Tubize vært flere byggetrinn.
– Vi åpnet det ferdige anlegget i 2021, men det har vært flere byggeprosesser som har blitt ferdigstilt på ulike tidspunkt. Og vi er, som du ser, ikke ferdige ennå. Det er kontinuerlig utvikling som gjelder og vi har mange planer om å anlegge både vårt eget vannreservoar og få på plass en vindmølle her.
Rundt 200 ansatte
Lokalet som huser alt av administrasjon i det belgiske fotballforbundet, det vil si rundt 200 personer, ble åpnet i 2021.
– Det er først de siste par årene vi har brukt anlegget fullt ut, siden det stod ferdig midt under pandemien. Men vi er veldig stolte av hvor enormt bra dette har blitt. Her sitter alle ledd i organisasjonen på ett sted, som ett lag, fortsetter han engasjert.
Fotballanlegget har sågar inspirert den andre nasjonalsporten i Belgia til å tenke likt. Under en Kevin de Bruyne-pasning fra fotballforbundets hovedkvarter, ligger hovedkontoret til det belgiske sykkelforbundet.
De har sett det samme: Samler man alle krefter på ett sted, blir resultatet bedre.
Sassi forteller om én av mange nøkler til suksess.
– Her inne er det åpne dører, ingen faste kontorplasser, restauranten er åpen for alle, uansett tittel eller posisjon og ingen er redde for hverandre her. Vi tror åpenhetskulturen bygger lag.
Mye å vise frem
En ting er å si det, men Sassi vil gjerne vise det også, i form av en rundtur i det som er av kriker og kroker i det nye bygget.
Første stopp er Legends Club, et møterom hvor prominente personer innen belgisk fotball har fått en plass på veggen. Du som har levd en stund har selvsagt hørt om både Eric Gerets og Enzo Schifo, mens yngre lesere nok nikker anerkjennende til Eden Hazard og Marouane Fellaini.
Sassi setter fart videre til det store auditoriet – en flunkende ny kinosal med Kolben-kapasitet og vel så det. Her gjennomføres landslagets pressekonferanser på landslagssamlinger, uttak presenteres og videomøter holdes.
Dette rommet kan selvsagt også leies av de som trenger det til konferanser eller kongresser.
– Det er flere bedrifter som har vært her for «the basecamp-experience», forklarer han.
Teknologien er, også her, selvagt state of the art og fargen på stolene er nok neppe tilfeldig valgt. De er tross alt såkalt «Belgia-rød».
– Dere har vel fjernet VAR?
Apropos teknologi. Neste stopp er det nasjonale senteret for VAR – altså videoassistert dømming. Her sitter de altså, fotballens mest utskjelte menn og kvinner, i jakten på rettferdighet.
– Dere har vel fjernet VAR igjen i Norge, spør Sassi og viser at han i alle fall har fått med seg litt av temperaturen i fotball-Norge.
Avskaffet er det altså ikke, selv om Terje Hauge og co har fått sin skjerv av kjeft de par siste sesongene.
– Tidligere satt VAR-teamene i hver sin buss utenfor stadionene, men nå er alt samlet her. Det er ikke minst sikrere for alle involverte også, humrer han.
Nok om VAR.
Neste stopp er styrerommet. Det runde bordet og tilhørende detaljene er akkurat så glamorøst som det bør være når store beslutninger skal tas.
Viktige områder
Fullt så glamorøst er det ikke i kjelleren, men det er kanskje minst like viktig. Her lagres alt utstyr tilhørende hvert enkelt landslag, ting klargjøres for reiser og på vaskerommet suser det godt fra vaskemaskiner og tørketromler.
– Dette området er viktig, så sett av nok plass til dette, oppfordrer han.
En etasje høyere strener vi inn i det treningsrommet i Belgia med best utsikt. I hvert fall om du er fotballinteressert. Her kan du nemlig legge bak deg mil etter mil, mens du ser Thibaut Courtois stopper skudd etter skudd.
Det ble akkurat slik av en grunn.
– Vår tidligere landslagstrener Roberto Martinez ville ha det akkurat slik. For det første vil de som er i gymmen ha utsikt ut til det som skjer på banen. Selv om du er ute med en skade eller trener alternativt, så er du nær resten. For det andre kan lag som er her inne, titte ut på feltet og bli inspirert. Vi tror på at slike løsninger skaper en connection mellom de ulike lagene og det skjer faktisk at A-lags spillere setter seg ned her og titter på det som skjer der ute. Klart det gir inspirasjon, sier Hedeli Sassi.
Hotell på området
Da det belgiske forbundet tok sine valg, behøvde de ikke tenke på hotell. Det fantes allerede.
Selve hotellet er privat og teknisk sett kan hvem som helst bo der, men du får ikke jafse i deg eggerøre og egenprodusert honning mens Leandro Trossard eller Youri Tielemans sitter på nabobordet. Da er dørene stengt.
– Vi har forsøkt å lage et centre of excellence – the best of the beste – state of the art, sier Sassi, mens kvinnelandslaget til Hellas passerer. De er på treningssamling før en kommende privatkamp mot «The red flames» som Belgias beste fotballkvinner kalles.
– Vi ønsker at dette skal være en hub for kunnskap, med sport og teknologi hånd i hånd. Det er hårete å si, men et slags økosystem hvor deling av kunnskap gjør at alle lærer av hverandre og jobber mot samme mål.
Et mikrokosmos med kvalitet
Det er fristende å spørre om det store målet er en VM-pokal i 2026, men det er kanskje ikke like sannsynlig som tidligere, siden store deler av Belgias gylne generasjon på herresiden faktisk er i ferd med å nærme seg fotballens pensjonalder.
At betingelsene for å skape nye gullaldre er til stede, er det derimot ingen tvil om. Og i det det nærmer seg tre timer siden vi shaket hands i lobbyen for første gang, er vi både klokere, mer imponert og mettere enn da vi ankom.
Belgias nasjonale treningsanlegg er et lite mikrokosmos med kvalitet, hvor ingen detaljer sees på som tilfeldig. Spillere kan trene og leve under de beste forutsetninger, godt hjulpet av en administrativ fotballfamilie som trekker i samme retning.
Kan det bli en realitet i Ski?
Kan den samme drømmeverden skapes på et jorde utenfor Ski?
Selvsagt. Det snakkes allerede om hotellutvikling, at kommersielle aktører kan generere inntekter og at forbundet flytter all sin aktivitet dit. Lokalt næringsliv skal visstnok ivre voldsomt for prosjektet.
Kan det i så fall sette Ski på kartet?
Så definitivt.
Vil det noen gang bli økonomisk forsvarlig?
Det er det som er usikkert. Så langt har i hvert fall ikke Oppegård Avis blitt presentert argumenter som er overbevisende på den fronten og helt avgjørende summer er fortsatt godt beskyttet.
Nettopp derfor følger vi saken videre.
