Kolonialen-Cecilie: – Livet skal være litt skrukkete

– Sommeren har vært helt spinnvill, forteller Cecilie Steensen Skovholt til Oppegård Avis.

Og selv om døgnet har for få timer, det er litt lite parkering, arbeidsdagen blir lang og køen har strukket seg både ut døra og nedover trappa, er godfølelsen tilbake.

Men nå er hun sikker. Det var godt med et hvileår, et «tenke seg om og lære noe nytt»-år, rett og slett et «finne seg sjæl»-år. Men kolonial-gleden er tilbake, og Cecilie velger å åpne dørene igjen på permanent basis.

Om enn i en litt annen form denne gangen.

Restarter

– Det blir en restart, og det blir ikke helt som før. Jeg har lært mye dette året, ikke minst om meg selv, og kommer til å gjøre noen grep som jeg tror blir bra, forteller Cecilie.

Den viktigste forandringen er å møte utfordringene med litt lavere skuldre, og innse at det ikke trenger å være perfekt.

– Livet selv er litt skrukkete, alt trenger ikke være perfekt. Det har fått meg til å innse at jeg ikke trenger å stille så høye krav til meg selv.

Men ett punkt er hun ikke villig til å fire på. Alt som serveres skal være hjemmelaget.

– Her blir det ikke noe halvfabrikat. Vi skal lage alt selv. Det betyr at det kan bli utsolgt, vi lager det vi har kapasitet til. Det kan være leit, men blir det utsolgt så blir det det.

Rush etter Aftenposten-oppslag

Midt i juli fikk Cecilie storfint besøk fra hovedstaden, da Aftenpostens journalister i magasinet Vink, som skriver om opplevelser spesielt rettet mot restaurant- og uteliv, samt byliv i Oslo og Marka, tok turen innom og lagde en stor reportasje med tittelen «Hvor i Svartskog?». De beskrev stedet som «skremmende idyllisk».

Og det var tydelig at Aftenpostens lesere tok tipset om «den perfekte helgeutflukten» på alvor, og kjente sin besøkelsestid.

– Da tok det jo helt av, og vi fikk mange nye gjester som ikke har vært her før, forteller Cecilie, og legger til at det eneste hun skulle ønske var annerledes var at hun hadde bedre tid til gjestene.

– Jeg skulle gjerne brukt mer tid på å prate med hver enkelt gjest, og sulle litt mer rundt og pynte bord med friske markblomster, men det blir det ikke tid til.

Samtidig skryter hun av staben som har stått på. Ettersom hun har hatt stengt i halvannet år måtte hun bygge opp et helt nytt team rundt seg og Kolonialen.

– Det er intenst når det står på med kø langt ut i gata, men de har virkelig stått på, og jeg må se de har levert, sier hun.

– Jeg tar av meg hatten for den fantastiske gjengen jeg har med på laget, uten dem hadde det ikke gått.

Badstumester

I tiden som har gått etter at hun stengte dørene etter jul i 2024 har Cecilie også fulgt en annen drøm, og tatt utdannelse som badstumester. Det førte til en fulltidsstilling hos The Well, som hun nå har sagt opp.

– Jeg har valgt livet på Kolonialen, smiler Cecilie.

Men hun slipper ikke helt tak i verken drøm eller badegjester, og kommer til å fortsette deltid som spavert i wellness-avdelingen og som badstumester på spahotellet.

– Jeg får det beste av to verdener, og nå gleder jeg meg til høsten.