Ida har bidratt i Oscar-nominert film

Dokumentaren No Other Land har vunnet over 61 internasjonale priser, fått en BAFTA-nominasjon – og nå en Oscar-nominasjon. Vi har snakket med Ida Fiskerud, CEO i Nordisk Film Shortcut Oslo, som har hatt ansvaret for etterarbeidet på filmen.

I «No Other Land» møter vi en palestinsk aktivist og en israelsk gravejournalist som setter lys på Israels bosetningspolitikk på Vestbredden. Filmen var aktuell da siste opptak ble gjort i oktober 2023. Siden verdenspremieren i fjor har trolig aktualiteten økt enda mer. Vi spør Fiskerud hvordan det har vært å være med i en slik produksjon.

– No Other Land hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Berlin for ett år siden, men dessverre har den ikke mistet noe av sin aktualitet. Filmen kom til oss gjennom produksjonsbyrået Antipode Films, og det var tydelig fra start at dette var et prosjekt drevet av idealisme – med begrensede ressurser, men en enorm kraft! Jeg kjente med en gang at dette var noe vi måtte legge hjertet vårt i, sier Fiskerud til Oppegård Avis. 

– Denne dokumentaren handler ikke bare om politikk og konflikt; den handler om ekte mennesker, vennskap og hva det vil si å stå sammen for noe man tror på. Det var umulig å ikke bli berørt. No Other Land ble raskt et hjertebarn for oss i Nordisk Film Shortcut Oslo, legger hun til. 

Nå er filmen nominert den gjeveste prisen en kan høste i filmbransjen, nemlig Oscar. No Other Land er nominert i kategorien beste dokumentar. Resultatet får vi natt til 3. mars. 

– At filmen nå har fått en Oscar-nominasjon, i tillegg til de mange internasjonale prisene og BAFTA-nominasjonen, er over all forventning. Det er en bekreftelse på hvor viktig denne historien er – og at den treffer publikum verden over, sier Fiskerud. 

Hørte flyalarmer i Zoom-møtene

– Jeg kan se for meg at dere har sett gjennom mye materiale og sikkert fått sett mer av tematikken gjennom arbeidet enn det som kommer frem i filmen?

– No Other Land er en sterk og personlig historie, og når man kommer så tett på menneskene som lever i dette, blir det umulig å ikke bli berørt. Regissørene klippet filmen i en grotte på Vestbredden. Vi hadde møter over Zoom, der vi til tider kunne høre flyalarmene ule i bakgrunnen, sier hun. 

Hun forteller at mye av råmateriale de jobbet med var av svært laber kvalitet. 

– Råmateriale av svært variabel kvalitet – alt fra hjemmekameraer og mobilopptak til profesjonelle kameraer. Lydkvaliteten var også veldig variabel, noe som ga oss en ekstra utfordring, sier Fiskerud. 

– Det er en kunst å få materialet til å se og høres ut slik det gjør på lerretet i dag

Med råmateriale med svært ulikt utgangspunkt forteller Fiskerud at det har vært et omfattende arbeid å få filmen til å se ut slik den gjør på lerretet i dag. 

– Med støtte fra vår tekniske avdeling fikk vi overført materialet til Oslo, hvor vi kunne begynne etterarbeidet. Regissør Yuval Abraham kom også til Norge og jobbet sammen med oss i en periode. Jeg kan røpe at det er en kunst å få materialet til å se og høres ut slik det gjør på lerretet i dag. Vi ønsket at lyd og bilde skulle oppleves som en helhet, samtidig som vi ivaretok det autentiske og rå uttrykket. Vår lyddesigner Bård Farbu, colorist Bianca Rudolph og resten av teamet har gjort en helt fantastisk jobb, sier Fiskerud. 

Videre forteller Fiskerud at opptakene er gjort over fire år og at det er den palestinske aktivisten Basel Adra og den israelske journalisten Yuval Abraham som står for mesteparten av innholdet i filmen.

– Palestinske Basel Adra er en tredjegenerasjons aktivist som bruker kameraet sitt som talerør for å dokumentere det som skjer i hjembyen hans på Vestbredden. Yuval Abraham er en israelsk journalist som arbeider med å bevisstgjøre det israelske folket om hva myndighetene deres holder på med. Filmen er satt sammen av opptak gjort over en periode på fire år og tar oss så tett på konflikten, sier hun. 

Det har vært sterkt å jobbe med filmen slik verden har endret seg

Fiskerud håper filmen er med på å bevisstgjøre folk om både konflikten, men også om at det finnes et håp om en vei videre. 

– Å jobbe med denne filmen mens situasjonen i området stadig har eskalert, har vært sterkt. Når man kommer så tett på menneskene som lever i dette, blir det umulig å ikke bli berørt. Jeg håper at filmen kan bidra til nettopp det – å gi et innblikk i realitetene og samtidig gi et håp for at det finnes en vei videre, sier 

No Other Land ser du på kino i Kolben søndag 23. februar klokken 17.00 og torsdag 27. februar klokken 17.30 og Fiskerud mener det er en klok beslutning å slå til en av disse dagene.

– Personlig elsker jeg å se dokumentarer, og film er bedre på kino. Når du ser film hjemme, er det lett å bli distrahert, på kino er det annerledes. Der er du til stede og følelsene treffer sterkere. Også smaker popcornet bedre. Dokumentarfilmer fortjener også denne rammen. Så mitt råd er enkelt: Se No Other Land – og se den på kino!

Jeg flyttet til Kolbotn med mannen min og våre to barn i 2016. Mannen min har vokst opp her, og vi er heldige å ha svigerfamilie i nærheten. For meg er Kolbotn den perfekte kombinasjonen av nærhet til Oslo og en roligere atmosfære – i tillegg til masse fine folk som bor her.