Vil ha økt fokus på lærlingeplasser

Amalie Eikås-Kjærnsmo går inn i sitt andre år som læring som helsefagarbeider. Oppegård Avis tok turen til Høyås for å høre mer om hvorfor det er bra å være lærling i Nordre Follo kommune, på invitasjon fra ordfører Hanne Opdan.

Ordføreren synes nemlig det er viktig å ha nok lærlingplasser og å få folk ut i lære. De mer teoretiske fagene passer tross alt ikke for alle.

– Jeg syns det er viktig at vi har fokus på lærlinger, vi trenger fagarbeidere og det er viktig at vi får yrkesfag opp på samme status som de teoretiske fagene, sier Opdan til Oppegård Avis. 

Bestemte seg tidlig

Det er Eikås-Kjærnsmo helt enig i. Oppegård-jenta kan fortelle at hun allerede på ungdomsskolen bestemte seg for at det var sykepleier hun skulle bli, men først vil hun fullføre læra som helsefagarbeider. 

– Det var egentlig på ungdomsskolen jeg fant ut at jeg ønsket å bli sykepleier. Jeg er helt enig med Hanne om at det bør være større fokus på lærlinger og lærlingplasser, sier hun.

Den tradisjonelle måten å utdanne seg til sykepleier er å fullføre videregående skole med generell studiekompetanse, for så å ta en bachelorgrad i sykepleie, men det finnes også en annen vei. 

– Når jeg har fullført lærlingtiden med påbygg på 4. året, kan jeg søke meg inn på sykepleierstudiet på lik linje som alle andre som har generell studiekompetanse, forteller Eikås-Kjærnsmo. 

Interesserer seg oppriktig for faget

Eikås-Kjærnsmo forteller videre at hun valgte denne retningen for å få mer praktisk erfaring før hun går løs på bachelorgraden. Hun kjenner flere som velger å ta påbygg til generell studiekompetanse i stede for å gå i lære. 

– Jeg syns det er rart mange velger å påbygg til generell studiekompetanse på VG3 når man har muligheten til å komme ut i lære og få den praktiske erfaringen det er å jobbe med pasienter, sier Eikås-Kjærnsmo. 

Hun forteller videre at det er spennende å jobbe i eldreomsorgen. Og selv om det ikke er til å unngå at man blant annet møter på døden i dette yrket er det ingen stopper for 19-åringen fra Oppegård. 

– Sykehjem er jo siste stopp for mange, så det er naturlig at man mister en del av pasientene man blir kjent med. Selv om det kanskje høres rart ut, er det egentlig veldig fint å kunne jobbe med pasienter i deres siste fase i livet. Både jeg og kollegaene mine her brenner for at man skal ha en verdig avslutning på livet, sier hun til Oppegård Avis. 

Variasjon i helsetjenesten

Når man går i lære som helsefagarbeider er man igjennom ulike tjenestetilbud, blant annet rehabilitering, dagtilbud og langtidsplasser. Eikås-Kjærnsmo syns spesielt et tjenestetilbud har vært nyttig. 

– Når man er i lære får man prøvd seg på mange ulike steder. Blant annet korttidsopphold som ofte er knyttet til rehabilitering, men også langtidsopphold. Det er kanskje det siste jeg syns har vært mest givende. 

Videre forteller Eikås-Kjærnsmo litt om hennes oppfatning av forskjellene mellom langtid og korttidsopphold. 

– På kortid er det ofte mer hektisk, større grad av tverrfaglig samarbeid med ergoterapeuter og fysioterapeuter og mer som skjer. Det er spennende og gøy å se utviklingen hos pasientene, men på langtidsopphold syns jeg det er veldig givende å jobbe fordi man kommer nærmere pasientene. De har egne møbler på rommene sine, bilder av familien også videre. Man kan se små glimt av et langt liv og man blir mer og mer kjent med pasientene. Det er veldig fint, sier lærlingen. 

Ikke bare fryd og gammen i helsetjenesten

Selv om Eikås-Kjærnsmo snakker opp det å jobbe på sykehjem, er det ingen hemmelighet at det ikke er forbundet med høy status å jobbe på sykehjem. Eikås-Kjærnsmo forteller at hun møter på fordommer fra jevnaldrende. 

– Vi har jo den klassiske, at mange tror det bare er å tørke rumpe, men det er ikke sant. Det er bare en liten del av det. På en vakt på syv timer er det kanskje bare en av de som brukes til stell. Mange blir også overrasket over at jeg jobber turnus, selv om jeg er i lære, jobber jeg både dag, kveld og helg, sier hun. 

– Nå har du ordføreren her, hva må bli bedre for at fler skal velge denne yrkesretningen? spør Oppegård Avis.

– Lønna må bli bedre. Det er klart mange tenker på det. Også må noe gjøres med bemanningen. Det er veldig sårbart på avdelingene hvis noen blir syke. Jeg tror også at man kan jobbe mer effektivt dersom man kan delegere fler sykepleieroppgaver til andre stillinger. Helsefagarbeidere kan også gjøre målinger, sier Eikås-Kjærnsmo til ordføreren.  

– Hva sier ordføreren til dette? spør lokalavisen.

– Jeg er helt enig i at lønna må opp. Det trengs. Det samme gjelder bemanningen, men dette styres jo nasjonalt, sier Opdan til Oppegård Avis. 

Satser på lærlinger 

Ordføreren kan derimot fortelle at det er viktig at Nordre Follo tilrettelegger for lærlingplasser. Jo fler lærlingplasser, jo fler fagarbeidere får vi inn i kommunen. 

– Kommunen har et ansvar for å gå foran som er godt eksempel som lærlingebedrift, og for å ta ansvar for kompetansen i de yrkene vi på satse på fremover. For kommende skoleår vil Nordre Follo kommune ha 77 aktive lærlinger, sier Opdan. 

Hun forteller også at kommunen har et mål om å ha 2 lærlingplasser pr. 1000 innbygger.

– I dag har vi ca. 1,3 lærlingplasser pr. 1000 innbygger. Selv om vi ligger under målsettingen har vi de siste årene økt. I gamle Ski kommune lå vi på ca. 40 lærlinger, mens i Oppegård var det ca. halvparten. Erfaring viser at lærlinger er ressurser, men det kreves oppfølgning av veiledere og ledere, sier Opdan 

Eikås-Kjærnsmo kan bekrefte at Nordre Follo er en bra kommune å være lærling i. 

– Det er veldig god oppfølgning fra kommunen, kontaktpersonene vi har svarer raskt og er alltid tilgjengelig. Jeg er veldig fornøyd med å være lærling i Nordre Follo avslutter, Eikås-Kjærnsmo med.