Hat og hyllest etter sjokksak
OAvis-redaktør Eskil Bjørshol kommenterer den alvorlige lærersaken.
NB: Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Innholdet representerer skribentens meninger.
Kjære du. Du som har jobbet med, har stolt på, er venn med, eller har delt tro med en mann som vi nå skriver fæle ting om. Jeg skjønner at du er forbanna.
Kjære du. Du som kjenner et barn som har vært, eller kan ha vært et offer for det politiet mener han har gjort. Jeg skjønner at du er forbanna.
Til deg som sa at vi i avisen burde skamme oss. Jeg skjønner deg, men vi skammer oss ikke.
Til deg som sitter hjemme og skammer deg. Jeg skjønner deg, men du har ingenting å skamme deg over.
Et sjokk
Saken om den siktede ungdomsskolelæreren engasjerer lokalsamfunnet på så mange måter. Den er også den mest krevende vi i Oppegård Avis har jobbet med noen gang. En av svært få som har fratatt meg nattesøvn.
I måneder har vi blitt fortalt historier om unge jenter. Fra unge kvinner. Våre unge kvinner. Nabojenter. Døtre av noen vi kjenner.
Vi har blitt fortalt historier som vi aldri har vært sikre på om noen gang får se dagens lys. Vi har blitt fortalt om fundamental svikt i systemer. Om en lykkelig ungdomstid som har blitt til et mareritt.
Om voksne som ikke tror, når alt man trenger er å bli trodd.
På mandag kom sjokket. Først for oss, da vi fikk vite at politiet kom til å fortelle «vår» hemmelighet til alle. En sak vi har jobbet med siden i mars.
Takk og lov for at de gjorde det, for det betyr at andre, og langt tyngre instanser enn oss, mener at noe riv ruskende galt har fått foregå.
At saken ble kjent gjennom politiet betyr også at noen har fortalt sin hemmelighet til noen andre enn en fyr med notatblokk og pressekort. De har attpåtil blitt lyttet til og trodd på.
Nå er det heldigvis ikke «bare» en liten lokalavis som vet og som må forholde seg til hvordan vi skal foredle informasjonen.
Hat og hyllest
Nå har vi og andre begynt å fortelle. Det har vært vondt å skrive noen av sakene, men sikkert enda vondere å lese. Derfor kommer også engasjementet. Hat og hyllest hånd i hånd.
Foreløpig har vi både visst og fortalt mest. Det er naturlig. Dette er vårt sted. Vi dekker bare Oppegård. Å skrive «en lærer fra Nordre Follo» ville både vært feil for oss som lokalavis, men også feigt. Det ordet klinger ikke godt i våre redaksjonslokaler.
Selv om vi allerede har fortalt mer enn andre, har vi så vidt begynt å pirke i en av de største verkebyllene. De såkalte trygge voksne. Voksne som burde slått alarm, men som tilsynelatende slo ring om seg selv.
Vår viktigste valuta er sannhet. Også i denne saken skal sannheten frem. Selv om det gjør vondt å lese. Selv om noen ikke ønsker at den skal bli fortalt. Trår vi feil underveis? I så fall skal vi være de første til å innrømme det.
Ingen er dømt
I denne saken er ingen dømt og mannen som er siktet erkjenner ikke straffskyld. Uansett hvor denne saken ender, er det noen voksne i Oppegård som bør se seg i speilet en ekstra gang. For uansett om det har skjedd noe straffbart eller ikke, så har en lang rekke unge jenter prøvd å si fra, uten å bli hørt.
Nettopp derfor er det musikk i ørene mine når kommunedirektøren varsler en nådeløs gjennomgang av saken internt. Han sier at han vil til bunns i saken. Det er vårt eneste mål også.
For de som ikke ble hørt.
Eskil Bjørshol
Redaktør, Oppegård Avis
