Akvariefisk truer Myrvoll-salamander
Rødgjellet solabbor har gjennomført minst en vellykket yting i Lille Kolbotntjern. Det er dårlig nytt for storsalamander og resten av vassdraget.
Publisert
– Rødgjellet solabbor anses som en skadelig art. Nå er kommunen bekymret for at arten kan spre seg videre til andre deler av vassdraget, skriver kommunen på sine nettsider.
Kommunen har varslet Statsforvalteren for å få oppfølging og bistand.
Gjort funn av yngel
Videre bekrefter kommunen at det er gjort funn av rødgjellet solabbor i Lille Kolbotntjern på Myrvoll. Det er også gjort funn av yngel, noe som tyder på at arten allerede har formert seg i dammen.
Rødgjellet solabbor er en ferskvannsfisk som opprinnelig hører hjemme i Nord-Amerika.
I Norge spres arten trolig utelukkende ved menneskelig hjelp. En sannsynlig forklaring er at noen har tømt akvariet sitt i dammen eller vassdraget, skriver kommunen.
Rødgjellet solabbor anses som en skadelig art
Nordre Follo kommune er bekymret for at arten kan spre seg videre til andre deler av vassdraget, blant annet Kolbotnvannet og Gjersjøen. Nå undersøker kommunen muligheten for tiltak som kan begrense at arten sprer seg videre.
Skal vi tro kommunen er spredning av fiskearter til nye vann og vassdrag et økende problem. Både når det gjelder arter som naturlig forekommer i Norge og innførte, fremmede arter.
Slike utsettinger kan få alvorlige konsekvenser for det lokale dyre- og plantelivet og ifølge Artsdatabankens Fremmedartsliste er rødgjellet solabbor vurdert til å ha svært høy risiko.
Fisken har en variert diett, og spiser alt fra virvelløse dyr, rester av planter, dyreplankton, snegler og krepsdyr. Større individer kan også spise små fisk, bløtdyr og amfibier.
Dette kan føre til konkurranse med stedegne arter om mat og leveområder, og det kan spre sykdommer og parasitter.
Det kan også redusere bestanden av salamandere og andre amfibier.
Storsalamanderen på Myrvoll fikk mye oppmerksomhet under utbyggingen av Trelasttomta og Skogsåsen på Myrvoll og skal etter det Oppegård Avis erfarer fortsatt ha en god bestand lokalt.
Østlandets Blad omtalte saken først.
Forbudt å sette ut fisk
Utslipp av fremmed fisk, også akvariefisk, er forbudt uten særskilt tillatelse. Det finnes noen få unntak for enkeltarter i lukkede, kunstige hagedammer, men man har uansett plikt til å vise aktsomhet for å hindre skade på biologisk mangfold.
Hvis du setter ut fisk kan det føre til alvorlige og langvarige skader på naturmangfoldet. Arter som ikke hører naturlig hjemme kan fortrenge stedegne bestander, endre økosystemer og bidra til at sykdommer og parasitter sprer seg. Når en art først har etablert seg, er den ofte både vanskelig og kostbar å bekjempe, skriver kommunen.
Enn så lenge ikke redd for krepsebestanden
Trygve Solstad i Oppegård Jeger- og Fiskerforening blir først kjent med solabbor-nyheten da Oppegård Avis tar kontakt med spørsmål om hvordan dette kan påvirke krepsebestanden i Kolbotnvannet.
– Jeg kjenner ikke til denne arten så godt selv, men det er ikke bra med fremmedarter her, så jeg håper kommunen klarer å bekjempe den før den får skikkelig fotfeste, Det er tvilsomt at den skal kunne klare å gjøre vesentlig skade på krepsebestanden i Kolbotnvannet. I hvert fall på kort sikt, forteller han.
Solstad har derimot en god nyhet nå på tampen av krepsesesongen. Solstad har gjort prøvefiske av kreps denne sensommeren for å kontrollere at krepsepesten ikke har inntatt det lokale vannet.
– Flere og flere vann i området blir utsatt for krepsepest og invasjon av signalkreps, så vi i Oppegård Jeger- og Fiskerforening gjør prøvefiske og vi har heller ikke i år funnet krepsepest eller signalkreps og det er vi veldig glad for, avslutter han.
