Julestria: Kaotisk, raus og ekte
«Juliestria er reell» skriver Nesanet Hailemariam i spalten «Slik har vi det nå».
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet til spalten «Slik har vi det nå».
Julestria er er tett. Den presser dagene sammen og forventningene opp. Og for mange er den mer krevende enn koselig.
Likevel rommer den noe jeg setter stor pris på.
I helgen har det vært danseforestilling i Kolben. Tre dager til ende. Full sal. Barn på scenen med blanke øyne og full konsentrasjon. En danseglede som fyller rommet. Ramp-Nina, har skapt et sted der barn får være akkurat det de er: modige, nervøse, stolte. Alt på én gang. Det er en underdrivelse å kalle det en forestilling.
Det er et helt rom fylt av mestring. Jeg går aldri derfra uten å felle en tåre. Hver gang.
Rundt barna sitter foreldre, søsken og besteforeldre. Litt slitne. Litt stolte. Litt overveldet. Det er ikke bare det som skjer på scenen som betyr noe, men alt som ligger bak: øvingene, skyssen, ventingen, støtten. Hele apparatet rundt, som sjelden synes, men alltid er der.
Litt mer åpne, litt mer rause
Det samme skjer nå på fotballbanene og i alle de små rommene der barn og unge har hatt et sted å høre til dette året.
I håndballhaller, korpsrom, gymsaler og på øvingsgulv rundt om i kommunen. Sesongen går mot slutten. Treningene er snart over. I denne perioden ser vi trenerne litt ekstra. Laglederne. Dirigentene. De som har stått der uke etter uke, i regn, kulde og mørke, for andres barn.
Julestria gjør noe med blikket vårt. Den gjør oss mer oppmerksomme. Litt mer åpne. Litt mer rause, selv når vi har det travelt.
I butikken er det fullt. I kalenderen er det tett. Samtidig er det mange som kjenner på økonomisk uro, på ensomhet og på bekymringer som ikke tar juleferie. Derfor betyr de lokale initiativene ekstra mye nå. Hjelp oss å hjelpe lokalt gjør en viktig jobb for familier som trenger litt ekstra støtte i desember. Har du mulighet til å bidra, er dette tiden.
Julestria er ikke rolig. Den er litt kaotisk, litt slitsom og veldig ekte. Men jeg tar meg selv i å tenke at denne tiden også er en påminnelse om noe viktig: at vi hører sammen.
Og kanskje er det derfor desember kjennes så intens.
Fordi den rommer så mye liv på én gang.
God jul.
