VISTE BELIGA INTEGRERING: Anders Glette (avdelingsleder flyktningtjenesten), Ban Salah Hashem (virksomhetsleder kvalifiseringsleder) , Myran Jabbar (prosjektleder Korek), Hilde Crevits (Flanderns visestatsminister og innenriksminister), Christian Bakke (administrativ leder Korek), Anwar Ayash (deltager i kvalifiseringssenter) og Martin Reksten (teamkoordinator jobbteam) fortalte alle om sitt forhold til arbeidet på kvalifiseringssenteret i Nordre Follo kommune.

Fikk gjevt ministerbesøk fra kontinentet

Den flamske integreringsministeren besøkte Kolbotn for å lære om hvordan Nordre Follo kommune jobber med integrering av flyktninger. 

Publisert Sist oppdatert

Onsdag satt Hilde Crevits, integreringsminister i Flandern, og et stort følge fra flamsk kabinett og diplomati, snuta mot gamle Oppegård rådhus for å høre mer om hvordan Nordre Follo kommune jobber med integrering på kvalifiseringssenteret i Gamle Oppegård rådhus. 

Crevits har ikke bare ansvaret for integrering i Flandern. Tittelen hennes i sin helhet er ikke mindre enn: 

Viseministerpresident og flamsk minister for innenlandske anliggender, by- og landspolitikk, integrering, samfunnsliv, administrasjon, sosialøkonomi og fiskeri. 

– Dette er helt nytt for meg 

Ordfører Cecilie Dahl-Jørgensen Pind innledet det vi nesten kan kalle et statsbesøk i Oppegård med stolthet. 

– I Nordre Follo kommune er vi stolte av å være en inkluderende kommune, som verdsetter mangfold og like muligheter for alle. Kvalifiseringssenteret er en viktig aktør i dette arbeidet, og vi har et sterkt fokus på å skape arenaer der flyktninger får mulighet til å bidra, utvikle seg og oppleve tilhørighet. Gjennom vårt arbeid styrker vi fellesskapet og bygger et samfunn der alle har en plass, innledet ordføreren med. 

Vidre tok Martin Reksten, teamkoordinator jobbteam, ordet og forklarte hvilke metoder kommunen jobber etter i integreringsarbeidet. 

Det tok ikke lang tid før Crevits reagerte. 

– Dette er helt nytt for meg. I Flandern er det nasjonale myndigheter som har ansvaret for blant annet språkopplæring og ikke lokale myndigheter. Det er veldig interresant, kommenterte hun underveis. 

STA(T)SBESØK: Ordfører Cecilie Dahl Jørgensen Pind og kommunedirektør Øyvind Henriksen satte pris på besøk av den flamske ministeren.

Betalt jobb er best

Reksten forklarte at det aller beste som kan skje en flykting når det kommer til integrering er å få en betalt jobb, men det er ofte ikke så lett. 

– Vi ser at de aller beste resultatene vi får er når noen får en betalt jobb. Det er dessverre ikke alltid så lett å få til så her jobber vi i alle ledd for å gjøre brukerne i stand til å komme inn på arbeidsmarkedet og mestre jobben de får når de får muligheten. 

Blant annet nevnes «Jobbfabrikken», et samarbeidsprosjekt mellom kvalifiseringssenteret og NAV som et tiltak som fungerer meget godt. Nordre Follo gjør det sterkt i Follo og Viken når det kommer til statistikk på antall ukrainske flyktninger som kommer ut i arbeid. 

– Den største barrieren vi ser er kulturforskjeller. Nordmenn er generelt konfliktsky og ikke veldig direkte. Ukrainere er mye mer vant til en direkte dialog og tydeligere hierarki på arbeidsplassen, mens nordmenn er mindre direkte og lederen på arbeidsplassen er mer enn kollega enn en sjef. Dette ser vi skaper masse misforståelser og her må vi jobbe at begge parter skal forstå hverandre, fortalte Reksten. 

Imponert over samarbeidet

Crevits kunne etterpå fortelle at noe av det viktigste hun skal ta med seg hjem er måten vi samhandler mellom myndigheter og organisasjoner. 

– I Flandern er ting veldig silostyrt. Du drar et sted for å lære språk, et annet sted for å lære om kultur og et annet sted for å lære om jobbsøking. Her er det mer fokus på samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter, men også at man integrerer språkopplæring i ulike områder, blant annet på arbeidsplassen. Slik er det ikke hos oss og det ser jeg på som veldig interresant, kunne Crevits fortelle. 

FRA FLANDERN: Tom de Bruyn, Carmen De Rudder, Katrien Van Kets, Hilde Crevits, Geraldine Reymenants, Eliah Peeters og Lotte Ysenbrandt besøkte gamle Oppegård Rådhus på Kolbotn onsdag.

Virksomhetsleder for kvalifiseringssenteret Ban Salah Hashem, forteller at Nordre Follo kommune er i gang med 

– Vi er veldig glade for å besøket av ministeren og delegasjonen fra Belgia på i dag. Det betyr mye for oss at vårt arbeid blir sett og anerkjent som viktig. Besøket var en flott anledning til å dele erfaringer og lære av hverandre, og vi setter stor pris på deres engasjement, sier Hashem til Oppegård Avis.

Tro på belgisk triumf i sykkel-VM

Når vi først har en flamsk minister på plass klarer vi ikke la vær å spørre ministeren om hva hun tror om den belgiske syklisten Wout Van Aert i sykkel-VM i slutten av september.

– Helt til slutt. Hva tror du om Wout Van Aert sine muligheter i sykkel-VM? 

– Oi! Jo jeg tror han er en kandidat til å vinne. Van Aert er en stor stjerne i Flandern og særlig blant den eldre befolkningen er han veldig populær, avslutter hun med. 

VALGINTERRESSE: Som Viseministerpresident og flamsk minister for innenlandske anliggender, by- og landspolitikk, integrering, samfunnsliv, administrasjon, sosialøkonomi og fiskeri har Hilde Crevits også ansvar for demokratiske valg i Flandern. Derfor viste hun også stor interesse for hvordan valget gjennomføres her. I Flandern er det for eksempel ikke mulig å forhåndsstemme. Alt skjer på en dag. De har også kun et stort ark man benytter for å stemme. Crevits representerer det flamske partiet Christen-Democratisch en Vlaams.

Hva er Flandern og hvordan er forholdet til Belgia?

Hva er Flandern? Flandern er den nederlandskspråklige delen av Belgia – både en språklig og administrativ region. Den omfatter både den politiske regionen (Flemish Region) og den kulturelle fellesskapet (Flemish Community) som også omfatter de nederlandsktalende i Brussel. 

Administrativ struktur

  • Flandern er én av tre regioner i Belgia, ved siden av Vallonia og Brussel-regionen. 

  • Flandern har sitt eget parlament og regjering med omfattende myndighet innen økonomi, utdanning, kultur og internasjonale avtaler. 

  • Hovedstaden er Brussel, men byen er ikke politisk en del av Flanders-regionen – den inngår i Brussel-regionen

Befolkning og geografi

  • Flandern dekker omtrent 45 % av Belgiens areal, men huser rundt 58 % av befolkningen – cirka 6,8 millioner mennesker (per 1. januar 2024).

  • Regionen har en høy befolkningstetthet og ligger flatt mot Nordsjøen. 

  • Den grenser til Nederland, Frankrike og Vallonia. 

Språk og kultur

  • Offisielt språk er nederlandsk (ofte omtalt som flamsk i dagligtale). Dialekter forekommer regionalt. 

  • Selv om mange fortsatt identifiserer seg som katolikker, er regelmessig kirkegjengelse lav, og en stor del av befolkningen er sekulær.

Økonomi og internasjonal rolle

  • Flandern er den økonomisk mest dynamiske regionen i Belgia, med høy eksport, moderne industri og viktige havner som Antwerpen. 

  • Produsiviteten og BNP per innbygger er betydelig høyere enn i Vallonia, og regionen trekker stor internasjonal interesse. 

Politiske spenninger og selvstyredebatt

  • Selv om Flandern har stor grad av autonomi, foregår det til tider debatt om mer selvstyre eller uavhengighet. Partier som Vlaams Belang og N‑VA har argumentert for henholdsvis løsrivelse og økt autonomi.

Denne faktaboksen er laget ved hjelp av kunstig intelligens og har basert seg på følgende kilder: Wikipedia, Britannica, flandersinvestmentrades.com og Brussels Times. 

Powered by Labrador CMS