Musikkglede på tvers av generasjoner
Det er ikke så mange arenaer hvor man ser familier delta aktivt sammen: – Den eneste utfordringen med at alle spiller her er at det begrenser barnevaktmulighetene.
I Oppegård Janitsjar spiller de på tvers av alder og generasjoner. Og det bokstavelig talt. Av de over 50 musikantene er nemlig flere i samme familie, og har korpslivet som felles møtepunkt.
Det største ungdomsopprøret ser nesten ut til å være at man velger et annet instrument enn opphavet.
Saksofon i alle fasonger
Beate Hysvær (46) og Rannveig Johnsen (46) tråkket sine barndoms korpssko sammen i Kolbotn pike- og guttekorps. Beate spiller slagverk, og har spilt non stop siden hun var liten. Rannveig tok derimot en pause før hun fant frem sin indre korpsmusiker og blåste i gang igjen for bare et år siden.
– Det er ikke helt som å sykle, ler Rannveig.
– Jeg måtte grave litt for å finne igjen gamle ferdigheter. Men det lå jo der, langt bak i hodet, så det kommer seg.
Og både Beate og Rannveig har døtre ved sin side i janitsjaren.
Marie Hysvær (19) har, som mamma Beate, spilt i Kolbotn pike - og guttekorps, og det har Marthe Lind (16) også . Hun er datteren til Rannveig og spiller fløyte.
– Vi begynte i Oppegård Janitsjar for å gjøre noe sammen, forteller Rannveig og Marthe.
– Og det er virkelig kjempekoselig.
Marie Hysvær er et musikalsk talent som trakterer saksofoner i alle de størrelser og toner man pleier å ha i et korps, det vil si alt-, tenor- og barytonsaksofon.
– Og hun spiller faktisk fortsatt for Kolbotn som innlånt forsterkning, forteller mamma Beate stolt.
Felles hverdag
Marianne Grini (51) spiller fløyte, og datteren Siril (29) spiller horn. Siril spilte noen år da hun var i barneskolealder, før hun la hornet på hylla i ungdomsårene. Men da hun var ferdig med studier i England og flyttet hjem igjen, børstet hun støvet av gamle ferdigheter, og ble med mor Marianne i Oppegård Janitsjar.
– Det er kjempehyggelig å ha en felles aktivitet, forteller Marianne.
– Nå spiser vi middag sammen før øvelsene hver onsdag, og det er en kjempefin del av hverdagen vår. Vi er veldig glade for å kunne dele vår hobby.
Tidlig krøkes
Charlotte Egge har to barn selv, men de har ikke nådd lovlig korps-alder ennå Derimot har hun sitt eget opphav, Siv-Anne og Morten Egge som medmusikanter. Charlotte spiller saksofon, mens mor og far spiller henholdsvis tuba og slagverk.
Også søsteren hennes Josefine var aktiv i korpset tidligere, men har nå pause på grunn av studier.
– Den eneste utfordringen med at alle spiller sammen er at det begrenser barnevaktmuligheter, ler Charlotte.
Når Oppegård Avis er innom har hun med sønnen Tobias på 4 måneder på øvelse.
– Det løser seg stort sett alltid, forteller Charlotte, og det ser ut som den unge rekrutten har det helt fint med mammas korpsliv. Og går det som mor vil blir det nok korpsmusiker av ham om noen år også.
Charlotte er også en av flere i janitsjaren som har bakgrunn fra musikklinja på Ski.
– Det er et veldig fint alternativ for oss som ikke satset videre som profesjonelle musikere, men gjerne ville fortsette med musikk på et litt høyere nivå, sier Charlotte.
Veteran med klarinett
Marianne Myrbråten (56) er en av Oppegård Janitsjars ekte veteraner, og har traktert klarinetten på nyttårskonsertene siden den ble blåst i gang for fire tiår siden, og hun gleder seg til konsert nummer 40 i rekka.
Og det gjør hun skulder ved skulder med datteren Thea Sofie Myrbråten som spille fløyte, og runder sin tiende nyttårskonsert.
– Vi er korpsmennesker, ikke tvil om det, sier Marianne, og forteller at datteren Thea fikk tyvstarte i skolemusikken da hun var liten, halvannet år før hun egentlig var gammel nok.
Kun egen død
Man trenger ikke tilbringe lang tid med denne gjengen for å skjønne at korpset byr på mer enn musikk. Det er tydelige at gjengen av musikere vi møter i forkant av øvelsen virkelig trives sammen. Lattere sitter løst og engasjementet er høyt.
Men i Oppegård Janitsjar leker man ikke nyttårskonsert, så når lyden av oppvarmingsøvelser siver ut fra lokalet på Flåtestad ungdomsskole, er det på tide å bryte opp intervjuet.
– Nyttårskonsertene er det største vi gjør, sier Beate.
– Vi deltar i NM hvert år, men det blir bare for moro skyld. Det er dette som gjelder.
Og gjengen er helt enig i dette premisset.
– Kun egen død er gyldig grunn for fravær, ler de på vei inn for å terpe litt mer på de musikalske godbitene publikum skal få servert på nyåret.
