Frykter for A- og B-skoler

Debatten om konsekvensene av en ny, stor ungdomsskole på Sofiemyr har rast i lang tid. Spesielt har temperaturen vært høy blant foreldre i Oppegård syd, som slett ikke er overbevist om at den nye storskolen på Fløysbonn er det beste for alle. 

For å dempe gemyttene gikk lederene for utvalg for oppvekst, idrett og kultur, Hege Blixt Mortensen (H), ut i Oppegård Avis 9. mai med et løfte om en ny start og en mer konstruktiv prosess.

– Jeg tror vi nå er tjent med å løfte diskusjonen ut av kommentarfelt, enkeltsitater og fram-og-tilbake i media – og heller møtes rundt samme bord, skrev hun i et debattinnlegg.

I samme innlegg inviterte hun derfor alle involverte parter til et felles møte for å rydde opp i fakta og diskutere veien videre.

– Som leder av utvalg for oppvekst, idrett og kultur ønsker jeg å invitere representanter fra FAUene, elevråd, idrettslaget, administrasjonen og politikere til et felles møte, skrev Blixt Mortensen. 

På førstkommende torsdag skal partene omsider møtes. Der vil politikeren få disse spørsmålene å bryne seg på.

Politisk snuoperasjon

Et sentralt punkt for foreldrene er hvorfor kommunen har snudd tvert om i saken. De viser til grundige analyser fra 2021, hvor konklusjonen var at den beste skoleløsningen var en ny skole på Fløysbonn kombinert med en utvidelse av Flåtestad ungdomsskole.

Nå spør de hvilke nye faglige utredninger som er gjort siden den gang som kan forsvare den nye planen om en «megaskole» på Fløysbonn.

Et annet spørsmål er hvorfor kommunen fraviker sitt eget prinsipp om at ungdomsskoler bør hente elever fra minst to barneskoler. Dette prinsippet er ment å sikre robuste fagmiljøer for lærerne og bedre sosiale miljøer for elevene, noe foreldrene nå mener settes i spill med den nye løsningen.

Etterlyser faglige begrunnelser

Før helgen samlet foreldre og barn seg utenfor Flåtestad ungdomsskole for å markere at Flåtestad-elevene ikke må nedprioriteres. Da Oppegård Avis møtte opp utenfor ungdomsskolen, var det noe i nærheten av et folkehav som ventet.

Og det manglet ikke på argumenter.

Benedicte Bjarstad, FAU-representant ved Greverud skole, sier oppmøtet viser at engasjementet er både dypt og bredt.

– At det kom så mange var fantastisk! Det sier at engasjementet er dypt og bredt! Dette er ikke noen få personer som lager støy – dette er mange barn, foreldre og innbyggere som oppriktig er bekymret for utviklingen i nærmiljøet sitt, sier Bjarstad til OAvis.

Hun skulle ønske at spørsmålene var besvart for lengst, men det er de altså ikke.

– Det handler ikke bare om en rettferdig og smart skolepolitikk, men om tilhørighet, skolehverdag, fritid, nærmiljø og hvilke lokalsamfunn vi ønsker å ha i fremtiden. Oppmøtet viser at mange fortsatt føler at spørsmålene våre ikke er blitt ordentlig besvart. Hvis folk hadde opplevd at de ble lyttet til og tatt med i prosessen, hadde ikke dette vært nødvendig, fortsetter hun.

Ja, takk begge deler

– Har dere fortsatt tro på at det er mulig å snu prosessen?

– Vi må ha tro på at politikerne klarer å fatte vedtak på bakgrunn av hva som er barnas beste. Nå har de en sjanse til å både bygge en ny, stor skole på Fløysbonn – som alle er enige om at trengs – men samtidig bevare et godt skoletilbud til barn på Greverud og Oppegård.  Denne kampen handler om at vi må kunne være trygge på at de faktisk har sett på hva som er det beste for barna. Har de det, spør Bjarstad.

Karin Nordheim Brekke er FAU-leder ved Flåtestad skole. Hun peker på at dagens og fremtidens skoleløsning vil stille foreldre og barn i Oppegård syd overfor et vanskelig og ubehagelig valg.

– For Østli-elevene har det nå blitt et utgangspunkt å begynne på Fløysbonn, mens det tidligere var et utgangspunkt å begynne på Flåtestad. Da blir det veldig vanskelig for både foreldre og barn å skulle være den som trekker seg ut av «normalen». Det blir fort opp til hver enkelt familie å velge mellom vennene sine eller nærhet til skolen. I år er det 10-12 elever som har tatt valget om å ikke begynne på Fløysbonn og det skal egentlig ikke barn måtte gjøre, sier Kristine Nordheim Brekke.

Frykter A- og B-skoler

Elevrådsleder Stinus Klimek har også engasjert seg i saken.

– Denne avgjørelsen vil mange generasjoner bli påvirket av. Dette vi føre til at ungdommene selv må bestemme seg om de vil gå på den nærmeste skolen, eller flyttes til den nye storskolen slik regelverket legger opp til. Nå er det 10-12 elever som har valgt å gå på Flåtestad, fordi den ligger nærmere eller fordi de har venner som går her. Samtidig vet vi at Flåtestad ikke har mulighet til å tilby alle språkfag, fordi det ikke er nok elever. Dette gjør at elevene ikke får lov til å velge det de ønsker å lære.

– Er du redd for at det blir en A-skole og en B-skole?

– Det er akkurat det jeg er redd for.

Bekymringen deles av Stine Rødmyr, nestleder i FAU ved Flåtestad skole.

– Åttendeklassingene i år får for eksempel ikke fransk, for det er det ikke kapasitet til. Spanskklassen er full, så da står man igjen med tysk som eneste alternativ. Det er et problem som vil følge eleven, for i vårt område finnes det ingen videregående skole som tilbyr fransk og spansk som C-språk. Så de som ikke får fransk eller spansk på ungdomsskolen, får det aldri. I så fall må de ut av kommunen, sier Stine Rødmyr, nestleder i FAU på Flåtestad skole.

– Kommunen gjør sine vurderinger og vedtak ut fra økonomi, men tilbudet på de to skolene må være det samme når det gjelder fagpakker. Hvis ikke er det ikke et reelt valg, legger hun til.

Skal svares ut

Nå ligger altså ballen hos kommunen og utvalgsleder Hege Blixt Mortensen. Hun skriver følgende i en e-post til Oppegård Avis.

– Jeg har, som du sier, invitert til et møte om saken. Jeg er kjent med spørsmålene som er oversendt, og min intensjon er at disse skal gjennomgås og svares ut som en del av møtet. Målet er å legge til rette for en god og konstruktiv dialog mellom partene.

Oppegård Avis vil følge saken.