KOLBOTN: Kirkeverge Øystein Paulsen forteller at stadig flere velger kremasjon.

Sju av ti kremeres – om ni år må en ny løsning være på plass

Stadig flere velger kremasjon, mens kapasiteten på krematoriet nærmer seg bristepunktet. Nå må en ny løsning på plass.

Publisert

I fjor ble 71,1 prosent av de døde i Nordre Follo kremert. Så langt i år er andelen over 75 prosent. Det er en kraftig økning fra årene før 2025, da andelen lå på drøyt 60 prosent.

Kirkeverge Øystein Paulsen har en klar forklaring: Det har blitt gratis å velge kremasjon.

– Den store økningen skjedde fra 1. juli 2025. Da kom den nye regelen om at innbyggere får dekket kremasjon. Dermed fikk vi likhet for loven for alle som velger kistegrav og kremasjon, og da så vi en økning, sier Paulsen.

Før denne endringen måtte innbyggerne betale 8.600 kroner i kremasjonsavgift, mens det ikke fantes en slik avgift for kistebegravelse.

Stadig flere velger urne

Paulsen mener også nye løsninger på gravplassene har gjort det enklere for mange å velge urne.

Han trekker blant annet fram navnet minnelund. Her settes urnen ned uten at familien har ansvar for å stelle et eget gravsted.

– En navnet minnelund er veldig praktisk for folk, fordi folk flytter på seg. Tidligere var man veldig opptatt av at graven skulle stelles, men i en navnet minnelund er gravstedet alltid stelt og fint, sier Paulsen.

Ifølge kirkevergen er dette et eksempel på at tilbudet har utviklet seg i en veldig positiv retning.

– Jeg tror folk opplever dette som en god og verdig løsning. Det er blitt veldig fint på minnelunden her på Kolbotn, sier Paulsen.

MINNELUND: Flere velger navnet minnelund, som ikke krever gravstell av pårørende.

Men hvor skal alle kremeres?

Mens stadig flere velger kremasjon, har løsningen som Nordre Follo og de andre Follo-kommunene bruker i dag, en tidsfrist.

Alle kremasjonene fra området skjer nå på Alfaset krematorium i Oslo. Fra 2035 vil kapasiteten der være sprengt, og Alfaset vil ikke lenger ta imot avdøde fra kommuner utenfor Oslo.

– Da kan de ikke håndtere kremasjoner fra andre kommuner enn sin egen, og da har vi ikke så mange andre steder å dra, sier Paulsen.

Dermed må Follo finne en ny løsning i løpet av de neste ni årene.

Starter arbeidet nå

Nordre Follo og fem andre Follo-kommuner går nå sammen om å utrede et nytt, felles krematorium.

Hvor det skal ligge, eller hvilken kommune som skal få det, er foreløpig ikke bestemt, men det er Nordre Follo som skal lede arbeidet, og kommunen søker nå etter en prosjektleder.

Utlysningen ble publisert 19. august, og interesserte leverandører har frist til 4. september med å levere tilbud.

Selve utredningen skal etter planen ta ett til to år.

At arbeidet starter nå er på høy tid, ifølge Paulsen, som forteller at fellesrådet har jobbet med kommunen i to år for å få prosessen i gang.

– Det tar fort ti år fra vi begynner å snakke om et krematorium til det er i drift, sier Paulsen.

Krever mindre plass

For kommunen handler den høye kremasjonsandelen også om areal.

En urnegrav krever langt mindre plass enn en kistegrav. Når flere velger kremasjon, minker derfor behovet for å sette av nye arealer til gravplasser.

Kistegraver må likevel alltid være tilgjengelige.

– Vi må alltid ha kistegraver tilgjengelig, fordi det finnes religioner som ikke tillater kremasjon, sier Paulsen.

Selv om kremasjon sparer areal, vil selve løsningen på kapasitetsmangelen – et nytt krematorium – bli en betydelig investering for Follo-kommunene, og regningen må de ta selv. Paulsen mener likevel at alternativet på sikt kan bli både dyrere og mer arealkrevende.

– Kommunene må finansiere dette selv. Men på sikt er det en veldig god investering. Alternativt må vi utvide med areal som vi ikke har, sier Paulsen.

Powered by Labrador CMS