Historien om: Sankthansaften med låveball

Denne saken ble først publisert 21. juni 2023, men god gode saker, kan gjenbrukes!

I dag blir gjerne Sankthans feiret med et bål i fjæra og noen godt svidde pølser. Slik var det ikke i «gamle dager». Da var det nemlig et storstilt låveball på Fløysbonn gård.

Et stort opptog gikk fra Kolbotn sentrum, ofte med «Tante» og «Kalle» Jahren ikledd kjole og hvitt i spissen for å trekke folk. 

PS: Arrangementet bildene under er fra er enten i 1958, 1959 eller 1960.En stor takk til Tove Helle (Jahren) for utlån av bilder.

Mye kreativitet

Forskjellige lag og foreninger var involvert i å lage opptoget, og det var stor oppfinnsomhet for å vekke oppsikt. Vinner av beste innslag i opptoget ble kåret – og det var stor stas og mye prestisje knyttet til å vinne. 

Blant annet stoppa Norderhaug/Jensen flere ganger underveis og mjølka kua til tilskuernes store fryd!

På FB har det bl.a. kommet en historie fra Unni Espenes om opptoget. Hun husker et litt regnfylt ett. Fem jenter i krepp-papir-skjørt og små jakker i forskjellige farger, på kjerra i regnvær! De farga litt ja! Jenny Haulan hadde sydd og ordna.

Store band

På selve arrangementet var det moderne musikk med de beste norske bandene inne på låven, og gammeldans etc. på utescenen. Lokale band spilte også, bl.a. Cremen Boys bestående av Svein «Chrico» Christiansen (trommer), Terje Dyrud (gitar), Dag Aukner (Trombone) , Per Odmar Aukner (piano) og Sverre Otto Karlsen (gitar).

Forberedt

Brannvesenet hadde sprøytet ned låven på forhånd med vann, og var til stede med brannpumper på selve arrangementet. «Alle» røyka jo den gangen, men på låven var det strengt forbudt på grunn av stor brannfare. Ble du tatt ble du utvist fra arrangementet – og det var det få som tok sjansen på. 

Dette arrangementet var svært populært, men etter hvert mente man brannfaren var så stor at det hele tok slutt - dessverre.

Nytt forsøk

Jakob «baker’n» og undertegnede forsøkte å ta det opp igjen på 90-tallet, med fotballgruppa som arrangør, men vi fikk dessverre ikke gjennomslag for det.

Så en aldri så liten ting om skrivemåten av gården Fløysbonn (gnr. 249) som er en gård som ligger nordøst i Nordre Follo kommune. Dessverre har vi blitt litt forvirret av både navnet på bussholdeplassen og annet, men Fløysbonn gård er korrekt.

LESTE DU DENNE?:

Historien om: Vaskehuset i Veslebukta

Fakta om Sankthans

Hvorfor feirer vi sankthans?

Sankthansaften er feiringen av sankthans og kalles ofte bare det, selv om sistnevnte er dagen etter, den 24. juni.  (Kilde: Timeanddate.no)

Jonsok på norsk

Det norske navnet “jonsok” kommer av “jónsvaka”, som er norrønt og betyr “våkenatt for Jon”. På samme måte som med julaften og olsok, så har vi i Norge lagt feiringen til kvelden før selve høytidsdagen. Dette henger sammen med at i gamle dager hadde folk flest sjelden ferie, og kunne bare tillate seg å skeie ut kvelden før store helligdager, siden dagen etter var helt eller delvis fri.

Midtsommer-fest

Selv om sankthansaften opprinnelig er en katolsk kirkehøytid til minne om døperen Johannes, er den norske feiringen mer folkelig enn kirkelig. Flere av våre tradisjoner stammer fra den før-kristne midtsommer-feiringen. Fra gammelt av trodde man at sankthansaften var årets lengste dag, men det er sommersolverv, som er to-tre dager tidligere.

Sankthansbål

Når været tillater det er det fremdeles vanlig å brenne sankthansbål, men reglene for brannvern er skjerpet inn den siste generasjonen, og i dag er det langt færre bål å se enn før. Noen steder har man store, offentlige bål, mens andre fremdeles tenner private bål.

Sankthansbålet er en av de eldste bål-skikkene vi vet om i Norge. I eldre tid brente folk bål også ved andre høytider som jul, påske og pinse. Flammene skulle blant annet verne mot onde makter og hekser, som ifølge folketroen var spesielt aktive på midtsommernatta. Fremdeles er det mange som lager en hekse-dukke som de brenner på sankthansbålet.

Blomster under puta

Ifølge eldre folketro kan ugifte jenter legge nyplukkede sommerblomster under hodeputa denne natten, så vil de drømme om sin framtidige ektemann. Annen folketro var at sankthansværet ble en indikator på hvordan været ville bli resten av året.