Hvor havner dette?

12 000 elever over hele Norge, inkludert i Oppegård, har bidratt i et stort forskningsprosjektet «Sjekk kunstgressbanen». Målet har vært å finne ut hvor mye gummisvinn det er fra norske baner, og hvor det havner.

Hver gang det spilles fotball en kunstgressbane, frakter hver spiller med seg cirka to milliliter gummigranulat ut av banen. Det høres ganske lite ut, ikke sant?

3000 tonn

Tallene kan derimot bli ganske problematiske hvis man begynner å legge sammen antall kunstgresspillende barn over hele landet. Forskerne har nemlig regnet seg frem til at norske fotballspillere i løpet av et år frakter med seg opptil 65 tonn gummi etter trening eller kamp, og at så mye som 3000 tonn granulat forsvinner fra norske baner hvert år.

Les også: Full kontroll på granulatet

Dette er avfall som i verste fall kan havne i naturen, for eksempel etter en omgang i vaskemaskinen, eller en tur på badegulvet.

Saken fortsetter under bildet. 

Én av mange syndere

Bruken av gummimateriale i kunstgressbaner føyer seg inn i det store bildet av små og store kilder til plastforurensing.

Det er materiale fra gjenbrukte bildekk som er hyppigst i bruk på norske baner, og denne typen gummikuler ble registrert på 80 % av banene i undersøkelsen.

Les også: Nytt kunstgress på Østre Greverud blir ett år forsinket

Det er også tilfellet på samtlige av kommunens kunstgressbaner, henholdsvis på Greverud, Østli, Flåtestad, Sofiemyr og Vassbonn.

I vår kommune har forskningsprosjektet vært innom tre baner: 7-er banen på Vassbonn, 7-er banen på Østli og 11-er banen på Østre Greverud.

Flere faktorer

Størstedelen av svinnet stammer fra avrenning med regnvann, snømåking, vær og vind. Forskningskampanjens prosjektleder mener likevel at undersøkelsen er et viktig bidrag:

– Undersøkelsen vår gir unike tall på svinn av gummikuler som fraktes bort fra banene med spillere. Den viser også at enkle tiltak kan redusere denne forurensningskilden. Det er også viktig at så mange elever som mulig får et innblikk i hvordan forskning kan bidra til å løse praktiske samfunnsproblemer, sier prosjektleder Marit Møllhausen.

Saken fortsetter under bildet. 

Kan spare flere tonn

Undersøkelsen understreker at tallene 2 ml per spiller per kamp og totaltallet 65 tonn er «worst case scenario»-tall. Det derimot undersøkelsen har vist, er at alle kan gjøre litt for å redusere mengden plast som finner veien ut i naturen.

Les også: – Endelig er vi i mål!

– Hvis alle som spiller på kunstgress er nøye med å fjerne granulat fra klær og sko før man forlater banen, kan man til sammen spare flere tonn fra å havne i naturen. Vi vet enda ikke hvor det blir av mesteparten av gummien som hvert år forsvinner fra kunstgressbanene, heter det i rapporten.

KIL tar ansvar

Dette er et arbeid som allerede tas på største alvor i Oppegård, sier Håkon Bekkestad leder i anleggskomiteen i KIL Fotball.

– Den største svinnfaktoren er snømåking, men her legger vi det på duk eller på asfalt, slik at vi kan samle det opp, rense det og bruke det igjen. Vi må likevel få understreke at det er stadfestet at gummien hverken er giftig eller helseskadelig, sier Bekkestad.

Les også: Marius (17) taklet åpningspresset

For å unngå at granulat forsvinner, har Stortinget vedtatt at det fra 1. januar 2019 skal innføres regler om at baner må ha riktig utstyr for å samle opp granulat. Her ligger KIL langt fremme ifølge Bekkestad, som sier at de har brukt den nevnte duken i to sesonger nå.

– Svært mye er gjort bare ved å børste av seg litt gummi mens man er på banen. Hvis du i tillegg bytter sko, er det ikke mange kornene du drar med deg hjem, oppfordrer anleggssjefen.

Saken fortsetter under bildet. 

Fakta om gummigranulat

• Fotballbane-gummi regnes som plast, siden den er delvis laget av syntetisk gummi, i kombinasjon med kjemiske stoffer som vanligvis finnes i plast.
• Den mest vanlige gummien på kunstgressbaner er brukte bildekk som er malt opp i små biter.
• Noen nye typer fyll, laget av naturlige materialer som f.eks. kork og kokosnøtt, er også tatt i bruk på noen kunstgressbaner i de siste årene.