Svarer på kritikken
– Ord som absurd og provoserende er sterke ord og det vitner om at man kanskje ikke vet så mye om oss, sier en talsmann for den kristne privatskolen Hans Nielsen Hauge grunnskole.
Debatten om hva den kristne privatskolen Hans Nielsen Hauge grunnskole (HNHG) er, har rast etter at Oppegård Avis i går avslørte kommunedirektørens planer om å legge skolen til Kolbotn skole.
Hva er vel da mer rett og rimelig enn at skolen selv får fortelle sin versjon og svare på våre spørsmål om pedagogisk retning, forskjeller, ulikheter, verdispørsmål og viktigheten av å holdes adskilt fra den offentlige skolen? For ikke å snakke om både Pride, homofil og homoterapi.
Ådne Dæhlin (40) er leder for arbeidsgruppen som har jobbet for å etablere Hans Nilsen Hauge grunnskole i Nordre Follo. Arbeidet har pågått i lengre tid, etter at det ble gitt en tillatelse fra Utdanningsdirektoratet om å etablere en slik skole i Nordre Follo.
Utspring i pinsemenigheten
Vi ber Dæhlin forklare oss hva slags skole dette er snakk om.
– Dette er en skole som er godkjent av Utdanningsdirektoratet etter privatskoleloven. For å få en godkjennelse er det et krav at du skiller deg fra den offentlige skolen, for eksempel ved livssyn eller en annen pedagogisk retning. Vår godkjennelse baserer seg på livssyn. Vi har med andre ord levert inn dokumentasjon på hva vi skal undervise barna i, og lagt ved konkrete læreplaner som er utviklet av Kristne Friskolers Forbund. Det er mye som er likt den offentlige skolen, men med noen viktige tillegg, begynner Dæhlin.
Det finnes ulike religiøse retninger, men når det gjelder HNHG er det riktig å si at den har sitt utspring i pinsemenigheten.
– For å etablere en skole og søke om godkjennelse må noen må ta initiativet, og det er riktig at de (Pinsemenigheten) har tatt initiativ til dette. Vi som jobber med realiseringen har forskjellig bakgrunn og det er viktig at skolen favner bredt, sier han til Oppegård Avis.
– Litt andre læreplaner
– Hva er det som først og fremst skiller dere fra den offentlige skolen?
– Vi har litt andre læreplaner. Blant annet er det rom for å snakke om tro og rom for å bruke Bibelen der det er naturlig i undervisningen. Vi kan for eksempel ha morgensamlinger der vi synger sammen og kanskje en andakt, forteller Dæhlin.
Han bruker ord som tradisjonelt konservativt verdisyn, for å forklare hva dette handler om.
– Vi har et tradisjonelt konservativt verdisyn som er forutsigbart og greit. Vi skal også være en skole som er et godt sted å være for elever som av ulike årsaker sliter med å finne seg til rette i den offentlige skolen. Et alternativt tilbud. Vi skal lage et godt og inkluderende miljø for alle våre elever, forklarer han.
Han vil ikke kritisere den offentlige skolen, men er åpen på at HNHG mener at den har noen viktige mangler.
– Den viktigste forskjellen er at vi er basert i et livssyn, i dette tilfellet den kristne tro, som er tatt mer og mer ut av den offentlige skolen. Vi mener det er en viktig ballast for barna å ha med seg. Vi har tro på samsvar mellom verdier man lærer hjemme og på skolen. Hvis ikke kan barna synes det er forvirrende. Vi vil ha en mer kontroll på hva slags undervisning barna får i verdispørsmål og mange foreldre i dag ønsker det, sier Dæhlin.
Mange likheter
På spørsmål om hva HNHG gjør, som den offentlige skolen ikke gjør, mener han at det er flere likheter enn ulikheter.
– Vi er en vanlig skole og underviser alle de vanlige fagene, så mye er likt. Jeg tror at barn som går på vår skole får en kjempegod skolegang. Vi har en veldig god rektor som er klar. Øyfrid Sofienlund har lang erfaring og solid skolefaglig bakgrunn. I tillegg har vi engasjerte lærere. Vi motiveres av å kunne bygge en skole hvor barna skal lære masse og utvikle seg på en sunn og god måte. Vi tror vi kan gjøre det bedre, sier han selvsikkert.
Ifølge Dæhlin vil ikke HNHG tilby egne fag som er annerledes enn for eksempel på Kolbotn skole. Det er innholdet i fagene som kan være annerledes.
NB: Saken fortsetter under gårsdagens sak.
Frykt for det ukjente
Dæhlin har selvsagt fått med seg at det i kommentarfeltet på gårsdagens Oppegård Avis-artikler er veldig delte meninger på hvor bra det er at HNHG ser ut til å flytte inn på Kolbotn skole. Arbeidsgruppe-lederen tror det handler om frykt for det ukjente.
– Jeg tror det handler om at folk ikke vet hva dette er. Skeptisk eller frykt for det ukjente. Ord som absurd og provoserende er sterke ord og det vitner om at man kanskje ikke vet så mye om oss. Vi ønsker bare å gjøre noe bra for lokalsamfunnet og barna som skal gå på skolen. Og så er det veldig fint for kommunen at vi kan bidra til at den store fine nyoppussede skolen blir brukt, sier han.
Dæhlin snakker som om det er helt uproblematisk og har derfor liten forståelse for de sterke ordene som enkelte bruker. Vi stiller derfor følgende spørsmål:
– Hvis dette er helt uproblematisk – hvorfor er det nødvendig å ha barna på Kolbotn Skole og HNHG så adskilt? Er det er ønske fra dere eller fra kommunen?
– Det er ikke bare vi som opplever det som uproblematisk. Vi har hatt en god prosess med kommuneadministrasjonen og rektoren på Kolbotn skole. Vi har ikke pushet på for å holde oss adskilt og vi tror at vi skal få det til på en god måte.
– Men hvorfor har det da blitt slik?
– Det må du spørre kommunen om, men det ville vært unaturlig at det fløt helt inn i hverandre. Vi skal etablere vår egen kultur og elevene skal kjenne en tilhørighet til vår skole. Helt flytende kan det derfor ikke være, men vi tenker ikke at vi må ha vanntette skott mellom oss og dem. Våre barn vil treffe Kolbotn skole sine barn og det er udramatisk. Vi skal ikke forhindre at barna blir kjent, men vi forholder oss til detaljene i kontrakten.
Verdidokument
Det er først da Oppegård Avis stiller spørsmål om verdisyn og verdidokumenter at Dæhlin blir litt unnvikende.
– Hvilke krav er det til lærere og ansatte på deres skoler?
– Det er viktig at lærerne stiller seg bak de verdiene som skolen har. Det er naturlig.
Årsaken til vi spør er ordet verdidokument. Ulike skoler kan ha ulike verdidokument, men da en HNH-skole åpnet i Fredrikstad ble det kjent at denne skolen hadde følgende setninger i sitt verdidokument, som en grunnlaget for ansettelse:
«Det livslange ekteskap mellom mann og kvinne er rammen for det seksuelle samliv, og det forventes at de ansatte lever i samsvar med Guds ord på dette området», heter det i skrivet.
Dæhlin bekrefter at også HNHG på Kolbotn har et verdidokument, men han ønsker ikke å sende dette til Oppegård Avis.
– Selv om skolen du refererer til er oppkalt etter samme person, så har ikke vi noe samarbeid med dem. Men ja, også hos oss vil vi ha et verdidokument. Dette er ikke helt ferdig. I et slikt dokument står det alt om hvilke verdier som er viktig for skolen, hvordan man skal forholde seg til hverandre, både kolleger og elever. Dette skaper forutsigbarhet og er et viktig referansepunkt for både ansatte og ledelsen på skolen. Det er veldig naturlig å ha et slik dokument, sier Dæhlin.
– Kan vi få det tilsendt så vi ser hvilke verdier det er snakk om?
– Ikke per i dag. Det er ikke helt endelig versjon ennå, sier Dæhlin.
– Vi er ikke på linje
Siden Pinsekirken tidligere har vært omtalt i saker som handler om blant annet homofili og markeringer av Pride, vi vil gjerne utfordre skolens mann på dette området.
– Er dette viktige verdispørsmål for dere i HNHG?
– Dette er viktige verdispørsmål i den offentlige debatten og den offentlige skolen. Vi er ikke på linje med den offentlige skolen der. Vi respekterer imidlertid at de har en annen mening enn oss der. Vi stiller ingen krav til Kolbotn skole og respekterer at de har en annen tilnærming. Det er ikke et problem for oss at vi ikke deler synet til den offentlige skolen og vi ønsker ikke at det skal være et stort tema.
– Men kan en ansatt hos dere leve i et åpent homofilt eller lesbisk forhold?
– Ved ansettelser må det gjøres helhelstvurdering på hvem som er den beste kandidaten. Da vil også verdimessig ståsted spille en rolle, men det er ikke jeg som skal jobbe med ansettelser. Det er viktig at de ansatte stiller seg bak skolens verdier og vi tror at Bibelen er et godt utgangspunkt i verdispørsmål. Den er vår viktigste rettesnor i verdispørsmål. Vi har et tradisjonelt verdikonservativt syn i mange spørsmål, svarer Dæhlin.
Avviser homoterapi
– Enkelte vil kanskje kalle det gammeldags?, spør Oppegård Avis.
– Jeg vil heller bruke tradisjonelt verdikonservativ. Vi er ikke mot det som er nytt, bare fordi det er nytt. Vi er for fremskritt. Hans Nielsen Hauge er en av dem som har bidratt mest til fremskritt for nasjonen. Å si at vi henger fast i det gamle vil være det helt motsatte av vår oppfatning. Enkelte ting er imidlertid bra å holde på, samtidig som vi er for utvikling og fremskritt, mener Dæhlin.
Vi slipper ikke homofili-spørsmålet helt riktig ennå. Pinsemenigheten har tross alt blitt kjent i nasjonale medier for sin såkalte homoterapi. Vi utfordrer skolen på hvor de står når det gjelder dette.
– Jeg skjønner hvorfor du spør, siden dette er på den offentlige agendaen. Skolen har ingenting med noe sånt å gjøre. Jeg representerer skolen og dette er ikke et tema for oss, slår han fast.
– Men det er vel slått fast at det faktisk finnes der ute?
– Jeg representerer skolen og dette er ikke et tema for oss. Vi er opptatt av å gi barna en trygg og god ballast i livet. Lovforslaget rundt homoterapi innebærer at dette handler om å gjøre noe som er skadelig for noen andre. Det er det motsatte av det vi ønsker. Vi skal legge til rette for gode relasjoner og gi barna tro på at de har en hensikt med livet, sier han til Oppegård Avis.
Vil være utviklende
Han ønsker å avslutte intervjuet med noe han mener er svært viktig å påpeke.
– Det er tre ord som er førende i vårt arbeid: Fundament, relasjon og hensikt. I det siste ligger det at vi har tro på at alle barn har talenter og en utrustning som vi skal legge til rette for at kan utvikle seg. Nyere undersøkelser viser dessverre at mange unge i Norge i dag ikke opplever at livet deres har hensikt, og heller ikke har tro på at de skal få et godt liv. Vi har en klar ambisjon om å være en motvekt til en slik utvikling , avslutter Dæhlin.
