27. mai åpner gjengen i Gjersjøelva natur- og kulturpark dørene til det superlokale museet i Langbygningen langs Gamle Mossevei for første gang denne sesongen.
Annonse
– Tirsdag 27. mai åpner vi for sesongen. Da kan alle som er interessert komme og se mye spennende lokalhistorie helt gratis. Vi kommer til å ha åpent seks tirsdager gjennom sommeren tillegg til at vi har omvisninger for skoleklasser, sier Harald Lundstedt, som er en av de frivillige i kulturparken.
Da vi møter opp i Langbygningen forbereder Lundstedt åpningen sammen med Marita Huseby, Tove Anita Selnes og Wenche Woldseth, men de tar seg tid til å gi oss en eksklusiv sniktitt av deres lokale skatter.
LANGBYGNINGEN: Langs Gamle Mossevei, rett over Oslo-grensa, ligger Langbygningen som var boliger for arbeidere på Ljansbruket, men parkeringsplassen finner du ved Oppegård Båthavn, så bompenger slipper du.
Lokalt bjørneskinn og originale mennesketenner
Man kan på mange måter si at Gjersjøelva natur- og kulturpark er gamle Oppegårds svar på Folkemuseet. I ca. 500 år var trelastindustrien rundt Ljansbruket og Ljansgodset dominerende i gamle Oppegård og på Østlandet. Gjersjøen var en sentral del av denne industrien.
I Langbygningen finner vi små og store historier fra denne tiden (og etter industrieventyret var over), blant annet ekte tenner fra Kolbotns første tannlege, kjoler Nasjonalmuseet bare kan drømme om og skinnet etter Oppegårds siste bjørn. Museet blir stadig større og har utviklet seg i ca. 20 år.
– Vi har etter hvert blitt mer kritiske til hva vi tar inn. I starten tok vi imot alt, men nå har vi etter hvert fått så mye å velge i at vi kan tillate oss å være mer kritiske, sier Lundstedt til Oppegård Avis.
NB: Saken fortsetter under bildene.
KARTROM: Før krigen var planene å legge det vi i dag kjenner som Østfoldbanen over Svartskog. Ifølge Lundstedt hadde trolig det også skjedd dersom ikke andre verdenskrig brøt ut. Etter krigen mente man områdene på Svartskog var for små til å bygge ut et sentrum og valgte derfor å legge toglinja øst for Gjersjøen.
TANNLEGE: Kolbotns første tannlege har fått sin egen utstilling i Langbygningen. Tannlege Torleif Lundeby sitt første tannlegekontor skal ha sett ca. sånn ut.
KOLBOTNTENNER: Tannfeen glemte noen tenner hos Lundeby en gang for ca. 100 år siden. Dette er ekte tenner fra ekte folk på Kolbotn fra 1900-tallet.
Uten deres innsats blir det ikke noe museum og Lundstedt er tydelig på at de mer enn gjerne tar imot flere frivillige til å drifte museet.
– Vi fikk fart på dette da vi ble pensjonister. Før jobbet vi med dette etter arbeidstid, nå kan vi tillate oss fri på kveldstid og jobbet med museum på dagtid.
– Men det er jo veldig hyggelig å holde på med dette og vi blir alltid glad for nye medlemmer som ønsker å bidra. Vi har jo et veldig godt sosialt miljø også, sier Lundstedt.
Åpningstider:
Gjersjøelva natur- og kulturpark har åpent følgende tirsdager:
27. mai
3. juni
10. juni
17. juni
19. august
26. august
Langbygningen er åpen fra 18.00 til 20.00. Saga og kvernen ved båthavnen er åpen mellom 18.00 og 19.00.
Fri adgang på ovennevnte datoer.
For forespørsler og bestillinger for større grupper kontakt 91527674.
Parkering i Oppegård båthavn.
Se resten av bildene fra museet:
KOLBOTN SPESIAL: Museets eneste annonyme giver har donert et originalt hjemmebrent apparat fra Kolbotn, brukt på Kolbotn til å produsere Kolbotn Spesial. Er det noen av dere i Landstormen som ønsker å stå frem?
GAVE: Maren Juel som var godseier på Ljansbruket på 1700-tallet fikk denne sleden av sin mann Peder Holter på et tidspunkt. Støvlene som henger på veggen bak var tiltenkt mannen som skulle gå bak og dytte sleden gjennom snøen. I sleden er det selvsagt en oppebevaringsboks hvor Juel kunne ha portvinen sin. Maren Juel er en av forfedrene til Fred Hallager Juel som bidro med mye penger og gjenstander til museet før han døde.
PRESSE OG VEV: Huseby demonstrerer hvordan man presset lindukene på Ljansgodset med dette enorme møbelet. Bak Huseby ser vi en vev.
HOLMENKOLLTROLLET: Ikke alt er 100% lokalt i Langbygningen. Bygget har et eget barnerom som viste hvordan et barnerom på Ljansgodset kunne se ut. Der finner vi blant annet noen eksemplarer med Holmenkolltrollet.
MEDALJONG: Har du hørt om godseieren som ikke hadde egen medaljong? Det hadde i hvert fall Peder Holter! Denne er original fra 1700-tallet. På baksiden står det skrevet at den skal åpnes i 2064 for å kontrolleres.
SOUP À LA REINE: Slik så en nyttårsmeny på Ljansgodset ut i 1895.
UNIK: Kjolen til venstre skal visstnok ha gjort Nasjonalmuseet grønne av misunnelse. Ifølge Huseby skal denne kjolen være svært sjelden. Stoffet skal ha blitt vevd i «Østen» for deretter å ha blitt sydd i ulike eksemplarer i Europa. Det skal bare eksistere et titalls tilsvarende kjoler i hele verden.
MERKEØKS: Da man hugde tømmer oppover i dalene ble tømmerstokkene merket basert på hvem de tilhørte. Ljansbruket hadde sine merker og konkurrentene hadde sine. Da tømmerstokkene ble sendt nedover de norske elver og havnet i saga i Oppegård var det viktig å ha kontroll på merkene så riktig folk fikk riktig varer og penger. En tømmerstokk ble merket på tre steder.
MENNESKEKROK: Dette redskapet ble brukt til å plukke opp folk om hadde druknet i Gjersjøen. Arbeidsmiljøloven kom noen år senere og det hendte at folk druknet på arbeidet. Da var det greit å få de i land så de kunne gravlegges under skikkelige forhold.
BJØRN: Denne bjørnen var trolig den siste bjørnen i Oppegård og skal ha blitt skutt der Østli skole ligger i dag.
FLYDROPP: Under andre verdenskrig droppet engelske fly utstyr på Pinnåsen. Det ble litt svinn og mange dropp ble aldri funnet av norske motstandsmenn. Noen ganger bommet man rett og slett. Denne kapselen ble funnet etter metallsøk i et vann i nyere tid og var full av utstyr.
