Hva skal vi klage på i høst?
Spørsmålet stilles av vår «Slik har vi det nå»-skribent, Glen Emil Eriksen.
Så var vi der igjen, den tiden av året der bladene skifter farge og frostens fingre setter merker på ruta. Høstmørket klokker inn tidlig på kvelden, og morgensolen står senere opp. Vi pakker vekk utemøblene og forbereder oss på både influensasesong og innstilte tog i 15 blå. Det er i det hele tatt ikke så mye å glede seg over fremover. Heldigvis finner vi ofte trøst i felles misnøye.
I fjor var det høye strømpriser, året før der strenge korona-tiltak. Felles for de begge var at vi, meg selv inkludert, fokuserte enormt mye energi rundt diskusjon og samtaler omkring nettopp disse temaene. Mediebildet foret oss daglig med nye vinklinger og en endeløs rekke med negative nyheter, om en tilstand vi dessverre selv ikke kunne påvirke. Og det er da jeg stiller meg spørsmålet, hva skal vi klage på i høst?
Det er denne negativiteten jeg vil adressere i dagens innlegg. For den preger oss ikke bare i enkeltsaker, men den preger oss i hverdagen.
Før jeg går videre, vil jeg bare påpeke at jeg ikke nødvendigvis henvender meg til deg direkte, da jeg har respekt for at det er mange ulike skjebner der ute, men jeg føler vi dyrker frem et samfunn der klaging står alt for høyt på agendaen. Resultatet av dette ser vi i generasjonen som vokser opp i dag. Generasjonen som ikke tar nei for et nei, og som klager på all uenighet med deres egen virkelighetsoppfatning. De er jo formet av oss. Det er jo vi som er forbildene til de unge. Og det vi fokuserer vår energi på, tar de etter. Verden er ikke rettferdig, og det beste vi kan gjøre for neste generasjon, tror jeg, er å lære de å akseptere nettopp dette. Og for å gjøre det, må vi lære oss og dem, å sette mer pris på egen hverdag.
For tenk så heldige vi er, som har trukket vinnerloddet. Vi som bor i et av verdens beste land. Vi og har alle muligheter til å skape den best tenkelige fremtiden for oss selv. I disse dager skylder vi de stakkars innbyggerne i Libya, Marokko og Afghanistan som har mistet alt, å være takknemlig når forsikringsutbetalingen fra uværet Hans overføres. Det tilbudet om forsikring fikk aldri de.
Enten du blir rammet av høy skatt eller misfornøyd med størrelse på sosialstønaden. Tenk på hvordan du hadde hatt det i et krigsherjet- eller utviklingsland. Her vi legger oss trygt og godt i senga om kvelden, mens rakettene suser ned og ødelegger tusenvis av hjem i Midtøsten og Ukraina. Jeg kunne ramset opp sultkatastrofer, totalitære regimer og en hel del andre eksempler. Poenget er ikke å få alt på blokka, men det faktum at du som nordmann, uansett situasjon, har det bedre enn de fleste andre i verden.
Derfor, når du våkner i morgen, så er det to måter å angripe dagen på. Alternativ én er «ny dag, nye nederlag», eller det kanskje mer spennende alternativ to, «ny dag nye muligheter». Selv om det krever mer av oss å se muligheter fremfor begrensninger, velger jeg i hvert fall å gå for nummer to. Så til spørsmålet om hva vi skal klage på i høst, så håper jeg svaret er – så lite som mulig.
