Se bilder fra innsiden av HV-huset: – Vi trenger samfunnshus
Storbråtan-beboer Halvor Stormoen mener kommunen bør gå en runde til og utrede muligheten for å gjøre om HV-huset til et forsamlingshus.
Mangeårig Solbråtan-beboer Halvor Stormoen synes kommunen burde vurdere å bruke HV-huset som samfunnshus.
Kommunens svar er at det kun har vært utredet om det er formålstjenlig å utbedre det til leilighetsbygg, og at et forsamlingshus ikke er et kommunalt behov.
Det får Stormoen, som tidligere har vært en svært aktiv Høyre-politiker, til å tenne på alle pluggene.
Han påpeker at nettopp et samfunnshus hvor lag og foreninger kan ha rom for aktiviteter kan bidra til å forebygge at enda flere faller utenfor og får behov for hjelp til ROP-boliger.
Nå har Oppegård Avis og Halvor Stormoen tatt en kikk innenfor veggene i det gamle forsamlingshuset.
Kommune og samfunn
– Det er samfunnet som har etablert kommunen med sin administrasjon, men samfunnet har ikke derved bedt kommunen om å ta hånd om alt. Det betyr ikke at det ikke er behov utover dette, sier Stormoen til Oppegård Avis i det vi går inn døra til det gamle forsamlingslokalet.
Her sitter det fest og moro i veggene, og mange har de siste ukene fortalt Oppegård Avis samme historie. Om fuktige fester, jubilanter som er behørig feiret, familiebegivenheter som har samlet mange.
Det samme gjelder Stormoen.
– Her har vi feiret både barnedåper og fødselsdager, forteller han.
Og at samfunnet har behov for forsamlingslokaler er han ikke i tvil om.
– Vi har dem spredt omkring, som Solheim på Svartskog, Fjelltun på Myrvoll, Oppegård vel, Kråkstad samfunnshus, og juvelen er Tredjeetasje i Kolben, som er eid av 85 lag og foreninger, og hvor det er et yrende liv av både gamle og unge, påpeker han.
– Sågar kommunen er leietaker der!
Historie i veggene
Det er ikke bare minner om fest og moro som sitter i veggene. Huset ble bygget delvis med stor innsats på dugnad av Heimevernet.
– Dette var de samme karene som i «gutta på Skauen» de som tok imot flyslipp under krigen, og andre som så betydningen av det samholdet et slikt hus gav.
Stormoen forteller at en tyskerbrakke fra Ekeberg ble transportert og bygget om, og satt oppå en solid grunnmur i betong.
Da det sto ferdig fungerte huset som et forsamlingshus i 60 år. Oppegård Skytterlag administrerte senere i mange år utleien på vegne av HV-02.
– Store summer ble benyttet til ny fasadekledning, ny taktekking mm, og innvendig oppussing de senere år. Og Skytterlaget hadde skytebane i underetasjen, med dyrking av hobby som samfunnet trenger, forteller Stormoen.
Videre forteller han at heimevernet hadde sitt beredskapslager til lokale behov i huset, men at det er flyttet til et depot på Nesodden.
– Det ville kanskje ikke vært førstevalget av Forsvaret i dag, sier Stormoen med henvisning til det økende fokuset på beredskap generelt i samfunnet.
Sammfunnsdel
I gamle Oppegård bosettes det stadig tettere og trangere, slik det er nedfelt i kommuneplanens arealdel.
– Men samfunnet har også besørget at kommuneplanen har en samfunnsdel, sier Stormoen.
Der pekes blant annet på frivillighet, dugnad og levende nærmiljøer, og betydningen av å sikre trygge, gode og levende lokalsamfunn.
– Vi har politikere som samfunnets tillitsvalgte. De skal sørge for at dette fungerer, og bidra til at ingen faller utenfor. I den aktuelle saken om HV-huset er visst dette glemt, og det er heller ikke spor av vurderinger om det kan finnes løsninger som gir synergier mellom samfunnets behov for grendehus og fritidsaktiviteter på den ene side, og mer åpenbare kommunale ansvarsområder på den annen side.
Stormoen mener at løsningen administrasjonen har besluttet, med riving av et fullt operativ hus, og bygging av ROP-boliger, er svært mangelfullt utredet.
– Det viser innsynsbegjæringer, som har unnvikende og mangelfulle svar, mener han.
Politikerne fikk en mangelfull orientering om at man har funnet en svært god løsning, som noen stolte på, men her er total mangel på de krav som ellers settes til faglige vurderinger, og sterk smak av manipulering for å lande en forutbestemt løsning.
– Man har besluttet først, og leter etter argumenter etterpå. Samfunnet trenger noe bedre. Politikerne må føle ansvar for å sikre løsninger så ikke enda flere faller utenfor, avslutter Stormoen.