Hektiske dager og store planer

Oppegård Avis fikk skvist oss inn i hektisk timeplan mellom vanskelige samtaler om Arktisk Råd-fremtiden i Tromsø og en direkte-opptreden på Dagsnytt 18.

På agendaen stod det «ros og støtte til Nordre Follo som klima-pådriver», men vi fikk da snakket om både innfyll i kunstgressbaner og nye lovforslag.

Først litt om det vi er flinke på her i kommunen.

– Vi har høye ambisjoner og mål her i Nordre Follo. Grønne områder, parker og turstier verdsettes høyt og vi har vært med å bidra til det. Vi stiller miljø og klimakrav til oss selv som kommune, for eksempel ved fossilfri byggeplasser, hvor vi var tidlig ute, begynner ordfører Hanne Opdan.

– For ikke å snakke om arealnøytralitet, skyter Espen Barth Eide inn.

– Der er vi ikke bare gode. Vi er en foregangskommune, slår Opdan fast.

«Look to Nordre Follo»

Nordre Follo har støtt og stadig havnet på «kartet» hos folk flest de siste årene, både gjennom virus-mutanter og Follo-banen. I regjeringslokalene er det derimot andre ting de har lagt merke til.

– Nordre Follo var en av, eller den første, som brukte begrepet arealnøytralitet. Det har spredt seg og nå har over 10 prosent fulgt deres eksempel. Det handler enkelt og greit om at jo mer du tar av naturen, desto mer må du gi tilbake, sier ministeren.

Ikke bare anerkjenner Barth Eide det gode arbeidet. Nå vil han også hjelpe til.

– Vi vil hjelpe Nordre Follo og andre som går i front med verktøy. Det er ikke helt likefrem hva det er, så vi jobber med å utvikle et naturregnskap. Der har vi satt i gang Miljødirektoratet, NINA (Norsk institutt for naturforskning) og Statistisk sentralbyrå, for å levere en førsteutgave av et norsk naturregnskap. Det blir «det same» som et klimaregnskap, bare mer komplisert fordi det er vanskeligere å vekte. Dette vil hjelpe Nordre Follo og andre kommune å regne ut sine fremtidige prosjekter og dokumentere hva de har gjort, forklarer Barth Eide.

– Her er det grunn til å konkludere med at Nordre Follo kommune kan slå seg på brystet?

– Vi slår oss på brystet, men vi hoverer ikke. Vi er like opptatt av fremtidige generasjoner, som av dagens generasjon. Vi har høy kompetanse i kommunen, men vi ser hele tiden etter utviklingsmuligheter på miljø- og klimasiden, sier Opdan.

– En foregangskommune

Ministeren, som for øvrig er den femte AP-ministeren på Oppegård-besøk det siste året, gir gjerne ros til Nordre Follo.

– Absolutt. De har vært veldig tidlig ute. For Nordre Follo som er en storbynær kommune, er det ekstra viktig å passe på, når presset på utbygging er så sterkt, sier ministeren.

– Så ønsket er å være en litt vrang, men god nabo?

– Nei, ikke vrang, sier Opdan. – Vi er en god nabo. Jeg opplever at utbyggerne er veldig bevisste på dette. I starten var fossilfrie byggeplasser noe nytt, dyrt og vanskelig, men det er det ikke lenger, sier Opdan.

Opdan har usedvanlig mye på hjertet denne ettermiddagen, men siden ministerbesøk tross alt er sjeldnere vare, passer vi på å rette noen spørsmål til Barth Eide før Dagsnytt 18 tar over fokuset.

– Det en kommune gjør er en veldig viktig del av jobben, mens vi i staten heier på, støtter og krever. Inspirert av Nordre Follo og andre foregangskommuner med tanke på utslippsfrie byggeplasser der hvor kommunen selv bygger, har vi nettopp sendt ut et oppdrag til Miljødirektoratet hvor de skal utvikle et lovforslag som kan kreve det for alle som bygger i Nordre Follo. Det er denne veien det går, med mer bærekraft, mer sirkulært og mer fornybart. Man kan enten klamre seg fast i fortiden og håpe det varer, eller være med på fremtiden, sier Barth Eide.

– Vi stiller strenge klimakrav til oss selv, så det å ha et slikt verktøy hvor vi kan kreve det, er fint, sier Opdan.

Kunstgressbaner

Hun har lyst til å fortelle mer, men vi skyter desperat inn et langt, fotballrelatert spørsmål på tampen av vår tilmålte tid.

– Jeg har lyst å spørre om noe «veldig lite», men som veldig mange har et forhold til. Her i Oppegård har vi et særdeles stort fotballmiljø som helst spiller på kunstgress. Den ene banen har sukkerrør i seg, en annen har kokos og kork, og en tredje har en (mer) miljøvennlig sand-coating. Den siste granulat-banen i gamle Oppegård er nå på vei til å byttes. Alle utøvere sier at gummi er det beste underlaget å spille fotball på. Er det virkelig så viktig, eller har dette blitt mer en prinsippsak enn en reell klimatrussel?

– Det er viktig, men vi er klar over at alternativene til gummigranulat per i dag ikke er like gode. Fotballbaner er den nest største kilden til utslipp av mikroplast i Norge. Vi er et land med regn og snø og vi får ikke stoppet det. Det har de som vasker klærne til fotballspillere opplevd. Vi får det også inn i kroppen vår. Jeg var leder for FNs miljøforsamling, hvor vi blant annet fikk til en enighet om en avtale mot plastforurensing. I den sammenhengen testet jeg blodet mitt, og jeg har plast i blodet. Det er skikkelig usunt. Vi må gjøre noe med det vi kan, og gummigranulat på fotballbaner er et lite, viktig steg, sier Barth Eide.

Han er klar over at alternativene ikke er de beste rent fotballmessig, men som han sier:

– De første elbilene var ganske håpløse, men i dag er de bedre. På sikt har de funnet gode løsninger. På dette området var dere tidlig på og på sikt kommer dette til å bli europeisk standard, roser ministeren.

Det blir det siste vi rekker, før ministeren må kobles opp digitalt for å snakke om arktisk råd på Dagsnytt 18.

Kolbotnvannet

Mens ministeren snakker til Norge, passer Opdan på å snike til seg noen ekstra ord til folk i Oppegård. Hun har nemlig lyst å fortelle litt om fremtiden til Kolbotnvannet når hun først har lokalavisen på miljø- og klimafrekvensen. Og siden dagens bildeseanse tross alt ble tatt ved Kolbotnvannet, har hun lyst å si noen ord om fremtiden til vannet.

– Det er som du vet satt i gang en storstilt utskiftning av VA-rør, som vil spille en betydelig rolle. Med alle de årene som er gått med lekkasjer, vil det ta tid å gjøre om, men vi jobber systematisk for å bedre vannet, begynner Opdan.

Hun har stilt flere spørsmål til kommunedirektøren basert på tiltakene, og bedt om et forsiktig tidsestimat for når det er håp om å kunne bade i vannet.

– Er det vi som blir de første baderne i vannet, eller er det barna eller barnebarna våre?

– Vårt mål er at det blir oss. Vi vedtok i fjor å jobbe systematisk med kildesporing på spillvannsnettet for å avdekke problemområder og på den måten sette inn målrettede tiltak. Hvor skal vi gjøre hva. Mye arbeid gjenstår, men vi skal bade i Kolbotnvannet, sier Opdan.