FOLLOSTUDIEN: Ragnhild Eeg i Nofima lanserer Follostudien for å kartlegge matvaner og beredskap.

Vil vite hva du spiser

Ny storstudie vil avsløre matvaner, beredskap og holdninger i regionen.

Publisert

Denne uka lanseres Follostudien, en omfattende undersøkelse som skal kartlegge matvaner, beredskap og holdninger blant innbyggerne i hele Folloregionen.

Et tilfeldig utvalg innbyggere vil i tiden fremover få invitasjon til å delta, enten via Digipost eller brev.

– Vi ønsker å tegne et nøyaktig bilde av mat-Follo. Derfor er vi avhengige av at så mange som mulig deltar, sier forsker og prosjektleder Ragnhild Eeg i Nofima.

Vil treffe innbyggerne bedre

Bakgrunnen for studien er behovet for oppdatert kunnskap om hva folk faktisk mener og prioriterer når det gjelder mat.

Målet er at innsikten skal gjøre kommunene bedre i stand til å treffe innbyggerne, både i politikk, tiltak og kommunikasjon.

– Mange er usikre på mat i dag. Hva er egentlig sunt og bærekraftig? Funnene fra Follo vil gi oss verdifull innsikt som også kan brukes nasjonalt, sier Eeg.

Studien ledes av matforskningsinstituttet Nofima på Ås, i samarbeid med kommunene i Folloregionen.

Slik foregår studien

  • Et tilfeldig utvalg innbyggere vil få invitasjon til å delta via Digipost
  • De som takker ja til å delta, vil få tilsendt to digitale undersøkelser i året: En på våren og en på høsten.
  • Undersøkelsen kan besvares på mobil, nettbrett eller PC, og deltakerne blir med i trekning av gavekort.
  • Studien starter opp i 2026 og er planlagt som et langsiktig prosjekt uten fast sluttdato.

Lokal stolthet og bærekraft

Et sentralt tema i studien er forholdet til lokalmat og bærekraft.

– Vi ønsker å bygge stolthet rundt lokalmat også i en voksende byregion. Det er mange sterke produsenter i og rundt Follo, og denne studien kan bidra til å synliggjøre verdien av maten som kommer fra nærområdet vårt, sier ordfører Cecilia Pind i Nordre Follo.

Forskerne vil også undersøke hvordan folk forstår bærekraft i praksis – blant annet knyttet til matsvinn, helse og bruk av kortreiste og sesongbaserte råvarer.

Kan få betydning nasjonalt

Matberedskap er et annet viktig tema i studien.

– Vi vil undersøke hvordan det ligger til med husholdningenes matberedskap, og hvordan dette henger sammen med kunnskap og holdninger til mat, forteller prosjektlederen.

Kommunene håper kunnskapen kan brukes til å styrke både beredskap og lokal matproduksjon.

– Innsikten vil være viktig for å forme politikk, forbedre kommunikasjon og gi matbransjen et bedre beslutningsgrunnlag, sier Eeg.

Dermed kan svarene fra Follo-innbyggerne også bidra til å påvirke hvordan mat og beredskap forstås og håndteres i resten av landet.

Powered by Labrador CMS