Har Nordre Follo råd til dette?

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av eksterne bidragsytere. Dette er hovedtillitsvalgte i Nordre Follo kommune: Jurga Alknes for Norsk sykepleierforbund, Anita Fjeldvik Lorentzen for Fagforbundet, Janne Bjørkvall for Delta.

Vi forstår at Nordre Follo kommune står i en krevende økonomisk situasjon, og at tøffe prioriteringer må gjøres. Som fagforeninger ønsker vi å være konstruktive. Vi vil bidra med løsninger. Men når innsparingstiltakene rammer de sykeste og mest sårbare i samfunnet vårt – og samtidig truer arbeidsvilkårene til de ansatte som står i førstelinjen – må vi si ifra. 

Bak hvert enkelt kuttforslag står det mennesker: pasienter, pårørende og ansatte. De vil merke konsekvensene direkte.

Konkurranseutsetting: Lavere pris – men til hvilken kostnad?

Når kommunen vurderer å legge ut sykehjem og omsorgsboliger på anbud, er det med løfter om bedre drift og lavere kostnader. Men erfaringene fra andre kommuner viser at det som oftest blir ansatte og brukere som betaler prisen.

Vi vet hvordan dette spiller ut: Ideelle aktører taper ofte mot kommersielle selskaper som kan presse prisen – fordi de har helt andre økonomiske muskler og fordi de kutter der det monner mest: i bemanning, lønn og pensjon. Dermed er det også her man "sparer" – med konsekvenser for både ansatte og kvaliteten på tjenestene.

Mange ansatte innen helse klarer ikke å stå i jobb til pensjonsalder allerede i dag. Med dårligere vilkår, lavere trygghet og økt press, blir det enda vanskeligere. Eksempelvis: En helsearbeider som blir ufør som 45-åring, kan tape over én million i pensjon – bare fordi arbeidsgiver velger å prioritere overskudd til eiere fremfor fellesskapets trygghet.

Dette er realiteten bak begreper som "effektiv drift".

Kontroll krever kapasitet

Uansett hvem som driver tjenestene, har kommunen fortsatt ansvar for kvalitet, tilsyn og beredskap. Dette krever administrative ressurser – ressurser kommunen i dag ikke har. Hvis tjenestene konkurranseutsettes, vil eventuelle fremtidige innsparinger måtte skje i de kommunale delene – fordi private aktører er bundet av kontrakter.

Med andre ord: kommunen svekker sin egen fleksibilitet og handlingsrom.

Korttidsplassene samles – men konsekvensene spres

Et annet forslag er å samle alle korttidsplassene på én lokasjon. På papiret kan det virke effektivt – i praksis fører det til økt press på ansatte og dårligere pasientopplevelse. Å samle pasienter med komplekse og sammensatte behov krever mer tid, mer kompetanse og flere hender – noe det allerede er for lite av. Per dags dato er begge institusjonene med korttidsplasser godkjent som undervisningsinstitusjon for LIS legene, som gir fordeler ved rekruttering av leger til kommunen. Ved samlokalisering mister vi denne fordelen.

Vi har sett konsekvensene av tidligere omorganiseringer: da to avdelinger ble slått sammen, opplevde vi at verdifull kompetanse forsvant, viktige fagmiljøer ble splittet, og ansatte sluttet. Det har kommunen ikke råd til å gjenta.

For pasientene betyr samlingen lengre reisevei, færre besøk, og mer isolasjon. For ansatte innebærer det større avdelinger med flere pasienter, med komplekse behov – uten at ressurstilførselen følger med.

Dobbeltrom – et uverdig tiltak

Det foreslås å etablere dobbeltrom på korttidsavdelinger – inntil 32 stykker. Dette er rom som aldri var ment for mer enn én pasient. For ansatte betyr det økt fysisk belastning og høyere risiko for feil og smitte. For pasientene betyr det tap av privatliv og verdighet i en sårbar livsfase.

KAD – en tjeneste vi er stolte av

Vi stiller også store spørsmål ved vurderingene rundt KAD – de kommunale akutte døgnenhetene. KAD har i dag stabil bemanning, høy kvalitet og lavt sykefravær. De er tett integrert med legevakten og har høy brukertilfredshet. Dette er et tilbud som fungerer. Å splitte det opp, endre driftsmodell eller rokke ved samarbeidet med nabokommunene, er å sette en velfungerende helsetjeneste i fare – uten klare gevinster.

Det er en attraktiv arbeidsplass for sykepleiere og leger. Å splitte opp eller flytte denne tjenesten vil være et feilgrep. Erfaring viser at det ofte fører til kompetanseflukt, dårligere pasientforløp og økte kostnader – ikke besparelser.

Svekket fagmiljø – svekket beredskap

Gjennom mange år har kommunen bygget opp sterke fagmiljøer i helse- og omsorgstjenestene. Her jobber det fagsykepleiere og fagledere som hver dag bidrar til bedre pasientsikkerhet, kompetanseheving og kvalitet. Dette er ikke noe som enkelt kan overføres til en privat aktør.

Ved en krise – som pandemi, bemanningssvikt eller stor økning i behov – er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Hvis fagmiljøene svekkes og kommunen mangler egne ansatte, reduseres også evnen til å håndtere akutte situasjoner.

Ansatte trenger trygghet – kommunen trenger ansatte

Nordre Follo står foran store endringer. Men helse- og omsorgstjenester kan ikke organiseres som et eksperiment. Vi trenger forutsigbarhet, trygghet og faglig styrke – ikke midlertidige løsninger og løfter om "effektiv drift" som kun holder i første budsjettår.

Det er lett å glemme det i en saksutredning: men helsepersonell er også stemmen til pasientene – de som ikke lenger kan si ifra selv. Når vi sier ifra, gjør vi det på vegne av dem som er for syke, gamle eller kognitivt svekket til å stille krav.

Forebygging kuttes – det gir mer sykdom og høyere kostnader

Blant kuttene som foreslås, rammes også forebyggende helsetjenester. Dette er tiltak som bidrar til å hindre at folk blir syke. Å kutte i dette gir kanskje en rask innsparing – men det fører til økt belastning på både fastleger, legevakt, hjemmesykepleie og sykehjem på sikt.

Å kutte i forebygging er som å slukke brannen uten å fjerne gnisten.

Vår bønn til politikerne: Tenk langsiktig

Vi vet at det må gjøres grep. Men vi ber dere – ta kloke valg. Ikke la kortsiktige innsparinger gå foran kvalitet, trygghet og verdighet. Ikke sett hele helsetilbudet i spill for å "prøve noe nytt" i anbud. Ikke svekk vilkårene for dem vi er helt avhengige av – de ansatte som hver dag stiller opp for de sykeste blant oss. Kompetansen er der. Engasjementet er der.

Å be om innovasjon samtidig som man kutter i fagmiljøene, er som å rope etter kvalitet – og samtidig fjerne det som skaper den.

For til slutt handler det om dette: Har Nordre Follo råd til å gamble med trygghet, verdighet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene?

Vi spør igjen:

Har Nordre Follo virkelig råd til dette?

Hovedtillitsvalgte i Nordre Follo kommune:

Jurga Alknes for Norsk sykepleierforbund

Anita Fjeldvik Lorentzen for Fagforbundet

Janne Bjørkvall for Delta