Vil fjerne mort i Kolbotnvannet
Målet er å bidra til at Kolbotnvannet skal bli et badevann.
Torsdag satt Jonathan Utby, fiskeøkologi-student på NMBU, ut 59 (!) garn i Kolbotnvannet. Fredag fikk Oppegård Avis være med å ta opp noen av dem. Målet er å redusere mortebestanden i Kolbotnvannet for å gjøre vannkvaliteten bedre.
Se intervjuet med Utby her:
– Helt nødvendig
– Jeg har satt ut 59 garn med 50 til 100 meters mellomrom i de grunne vikene i le for vinden. Målet er å fiske ut så mye mort som mulig. Morten bidrar med svært lite positivt i vannet med tanke på vannkvaliteten. Den liker seg på bunnen og her finner den mye dritt og gamle synder. På dagtid liker den seg nærme land også svømmer den ut pelagisk i de frie vannmassene om nettene.
Han bruker en folkelig sammenligning for å forklare komplisert biologi.
– Når den driter der ute, tilfører den vannet ortofosfat, altså McDondals og Big Mac for algene man ikke ønsker. Samtidig er de formidable zooplanktonbeitere. Uten zooplankton i kombinasjon med ortofosfat får vi de enorme algeoppblomstringene vi ikke ønsker oss, sier Utby til Oppegård Avis.
– Så ved å utslette mortebestanden kan Kolbotnvannet bli et bedre badevann?
– For å si det sånn. Dersom man ønsker at dette vannet skal bli et badevann er det helt nødvendig å drive utfiske av mort, sier Utby.
Fiskeøkologistudenten er tydelig på at utfiske av mort ikke er det eneste virkemiddelet få å gjøre badevann av Kolbotnvannet. Det skal vi komme tilbake til senere i saken.
Høy presisjon
Metoden Utby følger baserer seg på tre år med nøyaktig og presist arbeid, men ikke mange arbeidsdager. For å fjerne en stor nok andel av mortebestanden mener han det er avgjørende å ta flest mulig hannfisk rett før gytinga begynner. Og den skjer i disse dager når vanntemperaturen når ca 13 grader.
– Nå har vi satt ut et stort antall garn på strategiske plasser hvor morten gyter. Vi ser at gyteplassene er veldig lokale. Enkelte steder ser vi at det er stappfult med hannfisk, mens det 50 meter ved siden av er helt tomt. Det er viktig at vi får opp morten før eggene befruktes.
– Denne prosessen må gjentas de to neste årene. I tillegg må det gjøres et mindre referansefiske på sensommeren/høsten for å følge med på utviklingen, men her snakker vi langt færre garn.
Oppegård Avis observerer at det er veldig lite bifangst i garnene. Selv om det dukker opp en bramse, abbor og faktisk et suter i ny og ne, er det i all hovedsak mort som går i garnet. I perioden vi var til stede kunne vi heller ikke se en eneste gjedde i garnet.
Vil ha abbor som predator i Kolbotnvannet
Det er ikke bare morten som gjør livet til badelystne vanskelig. Også brasmen er en uønsket art. Utby forteller at brasme og mort lever på samme måte, bare motsatt. Brasmen svømmer i de frie vannmassene på dagtid, og kommer inn på land på nattestid.
I kombinasjon med morten er de to bunnfiskene et godt team seg i mellom, men ikke for oss mennesker som ønsker god vannkvalitet, forteller Utby.
– Man har lenge overvurdert gjedda som predator og samtidig undervurdert abboren. Når morten spiser opp zooplanktonet blir det mindre igjen til abboryngelen som også er på jakt etter zooplankton. Da vokser abboren saktere og brasmen sluker abboryngelet som ingenting. På den måten reduseres abborbestanden som vi ønsker skal vokse seg stor og sterk. Med en sterk abborbestand vil den kunne holde mortebestanden nede naturlig, forteller han.
– Vi må snakke om kloakk
Mens Utby drar opp garn etter garn med et hundretalls mort, har han ikke hatt samme fiskelykke i Oslofjorden i forbindelse med et forskningsprosjekt hvor de har brukt store ruser på jakt etter torsken.
– Du tar ikke innover deg hvor dårlig det faktisk står til i Oslofjorden før du forsøker å ta opp 20 torsk du skal merke. På fire dager fikk vi opp 19 torsk og alle var bitte små. Vi må snakke om kloakk og avrenning fra gamle kloakkrør, for det er en stor synder i hvordan livet i Oslofjorden har utviklet seg, mener Utby.
– Å fjerne mort i slike vann som dette, med avrenning til Oslofjorden, er et viktig tiltak for å bremse videre avrenning til Oslofjorden, men det er bare halve løsninga. Vi må også ta de kostnadene det er å begrense avrenning til Kolbotnvannet og andre tilsvarende vann, sier Utby til Oppegård Avis.
Dette forskingsprosjektet var i utgangspunktet planlagt i Borrevannet i Vestfold, men av ulike årsaker, blant annet at Borrevannet er et større og derfor mer komplisert vann, ble alternativet lagt på is. Utby fikk derfor muligheten til å gjennomføre prosjektet i Kolbotnvannet.