Idretten som døde i gamle Oppegård

Denne artikkelen ble først skrevet i Follo historielag sin årbok i 2019 og er skrevet av Bjørn Egil Jensen. 

Hoppbakker var det tidligere mange av i Oppegård kommune, men det finnes ikke lenger bakker i bruk. Her beskrives 12 av de viktigste og mest brukte bakkene. Og gjennom tidene har det vært hele seks idrettslag som hadde skihopp på programmet.

Det første kjente hopprenn ble avholdt så tidlig som i begynnelsen av 1890-årene, i en kommune som den gang hadde om lag 500 innbyggere. Rennet ble omtalt i AMTA 20. februar 1932 i anledning av at Oppegård Idrettslag var 25 år.

Her gjengis: «Det første skirenn som undertegnede kjenner til ble avholdt i begynnelsen av 90-årene i Dambakken ved Østre Greverud. Rennet ble arrangert etter initiativ av Fritjof Sønsterud (nu bosatt i U.S.A.)».

Til sammenligning, det første hopprenn i Holmenkollen ble avholdt i 1892, med bakkerekord på 21,5 meter.

Hoppbakken som ble golfbane

Dambakken var en naturbakke, området er nå en del av Oppegård golfbane, i sin tid var det utmark for kyrne på Østre Greverud gård. Bakken var fortsatt i bruk i 1930-årene.

 «Premieskiløpet» avholdes i Møllerstubakken og Oppegård Idrettslag stiftes 

I skisportens barndom var det ofte kombinerte skirenn som ble arrangert, først langrenn og så hopp. Et kombinert skirenn ble avholdt 17. februar 1907, en viktig dato for idretten i Oppegård syd. Etter avholdt langrenn ble hopprennet arrangert i Møllerstubakken. Vi er så heldige å ha et fotografi fra hopprennet med Einar Brattland i svevet

I begeistring over det vellykkede arrangementet blir det besluttet å gå i fakkeltog samme kveld til «Villa Skovly» for å holde fest med premieutdeling der. Her ble også Oppegård Idrettslag stiftet.

Møllerstubakken var en naturbakke, oppkalt etter Møllerstua, et av de eldste hus i Oppegård syd. Bakken startet om lag der Damveien 12 ligger i dag, og gikk ned til Slorene. 

Dansebakken 

De første årene etter etableringen av Oppegård Idrettslag (0I) ble Dansebakken tatt i bruk, hvor hopperne kunne prestere hopp opp mot 20 meter, en imponerende lengde med datidens utstyr. Dansebakken er blant hoppbakkene som ble borte. Overrennet er nå bebygd, bakken startet ovenfor dagens Åsenveien / Kringsjåveien. 

Dansebakken var en populær bakke i tiden frem til OI fikk sine egne «offisielle» hoppbakker – Busterudbakken og Slåbråtbakken.

Busterudbakken, første offisielle hoppbakke for Oppegård Idrettslag 

I 1915 ble bakken påbegynt, men det tok sin tid før OI kunne invitere til «Aapnings-Skirend», søndag 1. februar 1920. Busterudbakken lå på Langhus i Ski kommune, noen få meter fra kommunegrensen til Oppegård. Bakken gikk ned der boligblokkene i Dalslia nå ligger, og ut på sletta. Sletta heter Busterudjordet hvor Dalselva renner videre ut ved Slorene syd i Gjersjøen. Navnet har sin bakgrunn i et nærliggende småbruk, Busterud. Busterudbakken hadde imidlertid en ugunstig beliggenhet, sør-vestvendt som den var. Sesongen ble kort, vårsola smeltet snøen raskt. Man måtte derfor se seg om etter et nytt bakkeemne, og det ble Slåbråtbakken.

Slåbråtbakken, hoppbakke på sørsiden av Laugskollen

Slåbråtbakken utviklet seg etter hvert til å bli den sentrale bakken for Oppegård Idrettslag, og også hovedbakken i Oppegård. I 1924 ble det første kretsmesterskap arrangert. Bakken ble ombygget fra år til annet til den fant sin endelige form i 1950-årene med et stort oppbygd stillas og med kritisk punkt på 34 meter. Til lagets 50-årsjubileum i 1957 ble det montert flomlys i bakken, og det ble holdt et jubileumsrenn lørdag 23. februar. Her deltok olympiamesteren fra 1952, Arnfinn Bergmann, og satte bakkerekord med 37,5 meter. Bakken fikk sitt navn etter småbruket Slåbråten.

Kvikken hoppbakke, en viktig møteplass for guttehoppere i Oppegård syd 

Dette var en naturbakke uten klubbtilhørighet, kun en viktig og populær møteplass. Så snart snøen kom, kom også spadene frem for å lage hopp, preparere bakken. Bakken startet i Delerudåsen, krysset Greverudbekken og hadde motbakke opp til Kongeveien som den gang var gruslagt. Om lag 50 meter vest for der hvor Østre Greverud idrettshall har sin inngang i dag. Hopplengden var 16–20 meter. Sletta er i dag en del av Oppegård golfbane.

Hjortbakken, hoppbakke i Skjærvika på Svartskog

Idrettslaget Hjort ble stiftet i 1924 på Ljansbruket, den gang Oppegårds største arbeidsplass. Og innerst i slora ved Skjærvika, om lag 100 meter nord for Tyrigrava, hadde idrettslaget sin egen hoppbakke, Hjortbakken. Bakken var en 30 meters bakke med oppbygget stillas i trekonstruksjon og dommertribune. Fra Gamle Mossevei går en gammel kjerrevei ca. 200 meter sørvestover før en ser bakken på høyre hånd.

Svartskog Idrettsforening (SVIF) ble stiftet i 1940, og ikke lenge etter at SVIF ble stiftet kom det henvendelse fra de gjenværende medlemmer av Hjort om ikke denne forening kunne bli opptatt i den nystartede forening. Og slik ble det, SVIF overtok driften av bakken hvor de også hadde sine klubbrenn. SVIF er nå nedlagt. Unnarennet til Hjortbakken, ble ryddet for trær sommeren 2011, av Oppegård historielag i samarbeid med grunneier.

Trolldalsbakken, hoppbakke på Svartskog.

Bakken lå midt i oldtidsveien på Svartskog, i en skråning som egnet seg godt for det. Dette var en naturbakke, intet permanent stillas. Men i ovarennet fantes fire hull for stolper. Under snørike vintre kom stolpene på plass, hvor en bygde ovarennet lengre og brattere. Hopplengden var ca. 14 meter. 

Brattlikollen, hoppbakke på Myrvoll

Myrvoll idrettslag som ble stiftet i 1946 hadde sin egen hoppbakke i Brattlikollen (i åssiden nordøst for Myrvoll stasjon). Det første stillaset ble satt opp i 1950-årene. Det ble arrangert hopprenn i Brattlibakken til midten av 1970-årene, da ble bakken nedlagt. Bakkerekorden var på ca. 16 meter. Tidligere Venstre-leder Lars Sponheim bodde ofte på Myrvoll i sin ungdom og var en god skihopper her.

Nybakken, hoppbakke på Kolbotn

Nybakken var Kolbotn idrettsklubb (KIK) sin viktigste hoppbakke. KIK ble stiftet i 1915.

Eieren av Kullebund gård, Trygve Hansen, forærte KIK tomta til hoppbakken som ble innviet 26. januar 1919. Åpningsrennet gikk av stabelen med all mulig pomp og prakt, og hoppere fra hele Follo kjempet om Erik Bonde Hansens gavepremie. Bakkerekorden var 35 meter. På samme tid var rekorden i Holmenkollen 38 meter, så det var ingen småbakke.

Bakken ble revet i 1946 da Skiveien (riksvei 152) skulle forlenges fra Kolbotn og videre nordover. Her ble det arrangert renn med opptil 1 000 tilskuere, men erstatteren Furukollen fikk aldri den samme betydning som Nybakken.

Furukollen, hoppbakke i Kolbotn.

Når Nybakken skulle erstattes fant man egnet terreng til en ny hoppbakke i en vestvendt skråning ved Kolbotn gravlund. Det var Kolbotn Idrettslag (KIL) som sto for etableringen, Kolbotn idrettsklubb (KIK) var nedlagt, gått inn i KIL.

Bakken fikk flombelysning og mangt et gutterenn ble avholdt på 1950- og 1960-tallet. Bakken hadde et veldig bratt unnarenn, med en brå overgang – den var vanskelig å hoppe i av den grunn. Bakkerekord var 32,5 meter, satt av Torleif Hansen som vokste opp på Kafe Rasten. Det var mange som prøvde å slå denne rekorden, og det var flere som tangerte den. Men ingen greide å hoppe lenger. Dette var det lengst mulige man kom før man kom for langt ned mot overgangen.

Trulser’n – hoppbakke ved Ødegården, Kolbotn

Trulser’n på Ødegården ble bygget i 1955, og fikk sitt navn fra primus motor Truls Helgestad. Hoppbakken var i flittig bruk gjennom årene, men ble revet i 2002, etter å ha stått brakk siden 1990-tallet. Bakken ble revet fordi den var ansett som farlig å bruke på grunn av manglende vedlikehold. Trulser’n var en viktig møteplass for gutthoppere på Kolbotn.