Mener trefellingen ikke har påvirkning på den sårbare skogen 

Virksomhetsledere i Vei og park og Klima og miljø i Nordre Follo, Gry Larsen og Ingvild Marthinsen svarer på kritikken som rettes mot kommunen i forbindelse med trefellingen ved Kolbotn kirke. MDG ved Sturla K. Naas Johansen og Mariya Simon, er særlig opptatt av fem punkter de mener er er viktig å få avklart i denne saken. 

Det første punktet MDG-politikerne stiller spørsmål ved er om virksomhet for Klima og miljø i kommunen ble innblandet i prosessen. Larsen bekrefter at det ble de.

– I henhold til våre rutiner ved felling av trær, så kontaktet vi virksomhet Klima og miljø før fellingen. Det ble vurdert at fellingen ikke ville få innvirkning på den rødlistede arten, Solblom. Befaringen etter fellingen har også bekreftet dette, forteller Gry Larsen til Oppegård Avis. 

Sikkerhet eller et ønske om bedre solforhold?

– Er det generelt for lett å få tillatelse til å felle trær? Hvem har vært involvert i prosessen før godkjennelse? Det er ikke ukjent at folk klager med argumentasjon om frykt for barn som leker, folk som ferdes i området eller for bygninger, men at det egentlige motivet er at man ønsker seg bedre solforhold og utsikt. Bør vern av natur og spesielt irreversible inngrep som felling av store/eldre trær veie enda tyngre enn det nå gjør? 

Det spørsmålet stilte Naas Johansen kommunen om. Han presiserer også at regelverket i Oslo kommune er strengere. Larsen mener det ikke er for lett å felle trær i Nordre Follo, og forteller at kommunen ofte velger å ikke felle trær på grunn av miljøhensyn. 

– Nei, det er det ikke. Kommunen har en egen rutine for forvaltning av trær på kommunal grunn. I denne prosessen har vi som sagt hatt dialog med Klima og miljø utover vurderingene til våre egne eksperter på trær. Vi kan tillegge at det gjennom året også befares trær som innbyggere mener utgjøre en fare, men som kommunen med sin kompetanse vurderer ikke skal felles. 

– Vi befarer alle trær som innbyggere melder inn som «risikotrær». Vi avdekker da ved befaring om det eventuelt egentlig dreier seg om bedre solforhold, sier Larsen. 

Var eksperter på trær involvert i prosessen? 

Var arborister eller trepleiere med på befaringen? Ble det vurderte å gjøre mindre inngrep som å fjerne greiner istedenfor hele trær? Det krevde også MDG svar på. 

– Selve vurderingen av om trærne skulle felles ble vurdert av kommunens arborister og kommunens skogsforvalter. I denne konkrete fellingen ble det vurdert at det ikke ville gi noen effekt å fjerne greiner. Det ble vurdert at trærne utgjorde en fare i sin helhet. Å bare fjerne greiner er imidlertid en vurdering vi også gjør når vi vurderer fellinger, presiserer Larsen. 

– Som for andre truede arter har kommunen et stort ansvar

I området hvor trefellingen har foregått vokser den rødlistede blomsten, Solblom. Hva slags ansvar har kommunen for å ta vare på en sterkt truet art som solblom? Er man sikker på at det inngrepet som er gjort her, ikke har vært til skade for lokaliteten. Både med tanke på selve inngrepet, men også med tanke på bruk av maskiner, og dessuten de store mengdene oppmalte barnåler og greiner som er spredt utover området?

– Solblom er en rødlistet art. Som for andre truede arter har kommunen et stort ansvar som vi tar på alvor. Det er også derfor det ble gjennomført grundige vurderinger før fellingen. Også med tanke på hvordan selve fellingen skulle utføres. Det ble ikke kjørt anleggsmaskiner i naturområdet. All maskindrift har forgått på parkeringsplassen tilhørende kirken. Flisen som er malt opp er ikke spredt der det er registeret Solblom. Vi har gode rutiner på å fordele flis, så ikke det ødelegger etablert vegetasjon, svarer Larsen på det spørsmålet. 

Ikke bare er solblommen truet, men skogtypen er også sårbar

– Hva slags ansvar har kommunen for å ivareta den sårbare naturtypen lågurtfuruskog? En naturtype med et rikt artsmangfold av planter og insekter, og som allerede er under press grunnet utbygging av boliger, næringsarealer og ulik infrastruktur?, spør MDG-duoen om til slutt. 

Det spørsmålet svarer Ingvild Marthinsen på. Hun er virksomhetsleder for Klima og miljø i Nordre Follo kommune. 

– Som tidligere nevnt ble trærne hugget av sikkerhetsmessige årsaker. Nødvendighet av hogst ble vurdert av arborist og øvrige fagpersoner i kommunen. De fleste trærne som ble hugget var ikke innenfor den kartlagte naturtypen, lågurtfuruskog, men det ble også tatt noen få furuer i randsonen innenfor naturtypen, innleder Marthinsen svaret sitt med. 

– Når kommunen beslutter om hogst skal gjennomføres er ivaretakelse av natur en av flere viktige hensyn som vi vurderer som spesielt når det dreier seg om truede naturtyper. Vi legger naturmangfoldloven til grunn i våre vurderinger av tiltak som berører naturmangfold. Sikkerhetsmessige årsaker veier likevel alltid tungt i våre beslutninger.

 – Kommunen har generelt sett et stort ansvar for å ivareta natur og spesielt truet naturtyper og arter. Dette er en av grunnene til at Nordre Follo kommune har vedtatt arealnøytralitet, og jobber for null samlet tap av natur i videre utbygging av kommunen, avslutter Marthinsen med.