Fra pekestokk til smartboard
Det har akkurat vært skolestart, og mange skal på skolen første gang. For Odd Nygård derimot, har klokken ringt inn mang en gang itl en ny skoledag, og gjennom lang fartstid som lærer, har han opplevd det meste!
Da Odd Nygård (64) begynte på skolen, satt læreren ved kateteret og røykte pipe og leste avisen. – Det skulle tatt seg ut i dag! humrer læreren som har vært med på ferden fra kritt og stensil til Chromebook og lekser i skyen.
– Det er ikke lett å henge med, hverken for lærere eller foreldre. Men elevene tar det meste av ny teknologi på strak arm, sier Odd Nygård.
Les også: Nå får alle levene i Oppegård-skolen nettbrett!
Den rutinerte læreren har vært med på en rivende utvikling i skolen. Nå er han symbolsk nok plassert mellom rullekartene og smartboardet i et av klasserommene på Østli skole – for å snakke med Oppegård Avis i forbindelse med skolestart.
To ting før vi går videre: Det var ikke lett å finne et klasserom som fortsatt var utstyrt med de smått antikvariske rullekartene. Vi (det vil si rektor) måtte lete lenge… Smartboard, derimot, ser ut til å være standardutstyr på linje med tavle og kritt i «gamle dager». Hva er et smartboard, lurer du kanskje? Det er en elektronisk tavle, omtrent som en gigantisk iPad.
PS! Saken fortsetter under bildet! Da blir det mimretid!
Eneste kilde
– Min piperøykende lærer var den gang vår eneste kilde til kunnskap. Vi hadde ikke noe annet. Og foreldrene la seg ikke borti hva vi lærte og hvordan det ble formidlet. Foreldreinvolvering var helt fraværende. Det kan vi trygt si at har endret seg, sier Nygård.
I dag er foreldre veldig bevisst på elevenes plikter og rettigheter på skolen. Krav om tilrettelagt undervisning brer om seg. Det siste var et fremmedord for ikke så mange år siden. Da var det skole eller spesialskole.
Les også: Alle gledet seg til skolestart (og gruet seg litt)
– Tidligere foregikk undervisningen kun på tavla, og den var veldig lærebokstyrt. Lærernes jobb bestod av to elementer; å undervise og høre lekser, minnes Nygård.
Byttet hånd
Som eneste kilde til formell kunnskap var lærerens autoritet udiskutabel. Nygårds lærer, for eksempel, tvang den skjevhendte Odd til å skrive med høyrehånden – fordi det var normalen.
– Jeg husker min første konferansetime. Den varte i fem minutter. Læreren enset ikke meg, men snakket bare til mor. Til henne sa han: «Noe universitet, Fru Nygård, det kommer aldri denne gutten til å oppnå»!
Flanellograf og keramikk
Odd begynte som lærer i 1974. Han har undervist i alt fra små fjellskoler til større skoler, inkludert Vassbonn i Oppegård. Nå er han lærer for en 7. klasse på Østli.
Her er altså alle elevene utstyrt med bærerbar PC (Chromebook). Noe «datarom» finnes ikke lengre.
Les også: Her er årets førsteklassinger i Oppegård
– Jeg husker flanellografen, den grønne tekstiltavlen hvor du kunne montere tall, bokstaver og illustrasjoner med en slags borrelås. Vi hadde masse figurer, både torsk og sei!
Filmrull med fremviserapparat, pekestokk, overhead, stensiler og skammekrok. Tekstilforming, keramikk, metallsløyd og faget fysikk der reagensrør og kokekar stod sentralt. Nygård minnes epoker og læremidler med et smil.
PS! Saken fortsetter under bildet!
Mor baker boller
- Matteoppgavene er også et typisk eksempel på at skolen og samfunnet har endret seg. Det er ikke så mange år siden matteleksen så slik ut, viser Nygård:
1a) Far kjører 42 lass høy på tre dager. Hvor mange lass får han kjørt på fire dager?
1b) Mor baker 20 boller i uka. Hva mange boller blir det pr. dag?
– Overgangen fra tavleundervisning og leksehøring til dagens undervisning er selvfølgelig stor. Kravene til lærerne er mye større, men vi får god opplæring og oppfølging, sier 64-åringen som føler han behersker dagens teknologi.
– Men det er klart, det gjelder å henge med!
Didaktisk kompetanse
Dagens lærere har også helt andre formalkrav til kompetanse. Her er noe av det som må dokumenteres: Studiepoeng, didaktisk kompetanse (hvordan man underviser), sosial kompetanse, endringskompetanse og klasseledelse.
Les også: Første skoledag på Greverud skole
Det spørs om ikke piperøykeren fra gamledager hadde samlet tobakken og avisene og takket for seg!
Til slutt - dagens skole. Alt det gamle er byttet ut, og er i ferd med å digitaliseres. I dag bruker elevene i Oppegård-skolen Chromebooks og iPads. Hvem vet hvordan utviklingen vil fortsette i fremtiden? Den som lever, får se.
