– Bekymringen bør ikke være noe mindre

I tidenes første utgave av Oppegård Avis, utgitt 20. april 2013, var en av hovedsakene «Skremmende narkotikautvikling i Oppegård». Folk var rett og slett bekymret for hvor lett det var å få ta i narkotika og hvor «vanlig» det hadde blitt, først og fremst på grunn av nærheten til Oslo.

Mye har forandret seg på ti år, men gamle Oppegård ligger fortsatt nært Oslo. Vi spurte politioverbetjent Solveig Aakvik Kjeserud om det fortsatt er grunn til bekymring.

– Det korte svaret er ja. I min rolle som politikontakt i Nordre Follo samarbeider jeg med mange instanser og alle rapporterer om mye rusbruk. Bekymringen bør ikke være noe mindre enn for ti år siden, begynner hun.

Hun passer på å legge til at rusbruk ikke bare betyr narkotika, men alle typer rusmidler.

Ungdata-undersøkelse

En fersk Ungdata-undersøkelse bekrefter politioverbetjentens inntrykk. På kommunens videregående skoler har 48 prosent av elevene fått tilbud om hasj eller marihuana i løpet av det siste året. 11 prosent av VG1-elevene sier de har prøvd hasj eller marihuana, mens tallene er henholdsvis 22 og 33 prosent for andre- og tredjeklassingene som har svart på undersøkelsen.

Det finnes ingen tall på andre narkotiske stoffer i undersøkelsen, men det er dessverre ikke grunn til å tro at tallene er mer oppløftende dersom man regner inn stoffer som kokain, ecstasy og MDMA.

Vi spurte Aarvik Kjeserud om det har blitt mer vanlig å bruke såkalte «tyngre stoffer».

– Terskelen for hva som er normalt har flyttet seg. Det foregår en normalisering av rusmidler man tidligere så på som «tunge» eller «farlige». Det er det nok ikke én årsak til, men det har blitt et slags «mantra» at det ikke er farlig, sier hun.

Lettere å få tak i

En annen klar årsak, er at det er enda lettere å få tak i, enn tidligere. Der man før «bare tok en kjapp tur til Oslo», så er selgeren gjerne bare én snap unna i dag.

– Mange har bedre råd, narkotika har blitt billigere og du må absolutt ikke til Oslo for å få tak i det. Jeg har snakket med mange ungdom som ikke bruker narkotika, men som sier at hvis de vil ha tak i noe, så vet de hvem de skal sende en snap til. Det er ikke vanskelig, fortsetter hun.

At forbudte stoffer som kokain, MDMA og ecstasy både har blitt billigere, at de sees på som «noe vanlig» og at det er superlett å få tak, kan skremme vettet av en tenåringsmamma eller -pappa.

Aarvik Kjeserud er en av dem i Nordre Follo kommune som har jobbet tettest med kombinasjonen ungdom og rus, de siste årene. Er hun bekymret?

– For min del har jeg vokst opp med, og alltid tenkt, at narkotika skremmer meg. Det er skummelt, og jeg har aldri hatt lyst til å putte det i kroppen min. I dag er det mange unge som har et helt annet forhold til det. Det fremstår som at det er så ufarlig som å ta seg en Monster liksom. Akkurat den holdningen om at det er «så greit», det synes jeg er skummelt. Men det er ikke noe Nordre Follo-fenomen. Vi har ikke verken tall eller rapporter fra ungdommen selv som tyder på det. Det er verken bedre eller verre å vokse opp i Nordre Follo, enn på Nesodden eller i Levanger, legger hun til.

Foreldre er nøkkelen

Hvis du som leser dette har produsert en eller flere ungdommer, så er løsningen innen rekkevidde. Et svært tydelig funn i Ungdata-undersøkelsen er nemlig viktigheten av foreldre som rollemodeller.

– Det er helt tydelig i undersøkelsen. Foreldre og foresatte er de viktigste forbildene for barn og ungdom, også når det gjelder rus. 95 prosent av jentene og 89 prosent av guttene sier at foreldrenes holdning til rus er viktig, forklarer politikvinnen.

– Som tenåringspappa tenker jeg titt og ofte at det ikke spiller noe rolle hva jeg sier til ungdommene, for de hører ikke på meg uansett, men det er ikke helt sånn altså?, spør Oppegård Avis.

– Den tanken er du ikke alene om, men de hører faktisk etter, og hva du mener er faktisk viktig. Også når det gjelder rus. Det bør man aldri glemme. Over 90 prosent av ungdom ser til foreldrene sine. Også er det én viktig ting jeg må si. De aller fleste ungdommer gjør faktisk ikke noe galt. De går på skolen, de driver med idrett, de driver med hobbyen sin, de gjør det bra, og de er gode og snille med vennene sine. Det er viktig at man ikke svartmaler, fordi det er ikke svart.

Holdningsskapende arbeid

At noen eller mange ungdommer tenker at narkotika ikke farlig, har ikke skjedd over natta.

– Jeg tenker det litt «AS Norge» som har skylden for at holdningene har forandret seg fra «narkotika er skummelt» til «det er ikke farlig», mener politikvinnen.

– Kan man si det så enkelt som at før gikk det et viktig skille mellom hva som var lov og ikke, men at den terskelen bortimot er visket ut i dag?

– Visket ut vet jeg ikke helt, men vi ser en normalisering av det. Det har vært mye i media om både liberalisering og legalisering og i dag er det faktisk flere som tror at det nå er lov å bruke narkotika. Enn så lenge er det jo ikke det. Så når vi er ute på skolene, sørger vi for å opplyse om at det ikke er lov å bruke, besitte eller kjøpe. Det kan godt være det endrer seg i løpet av noen år, men det er ikke sånn nå, slår hun fast.

Liten frykt for å bli tatt

En annen ting som har forandret seg betydelig i nyere tid, er frykten for å bli tatt. Du vil aldri få noen fra politiet til å siteres på at faren for å bli tatt for bruk av narkotika er forsvinnende liten, men det er faktisk det som er realiteten. Det opprettes betydelig færre saker knyttet til bruk av narkotika nå, enn for bare få år siden.

– Politiet har fått klare føringer på at man skal ikke fokusere på bruk av narkotika, men heller legge ressursene på omsetning og større kvanta. Det er en villet utvikling i samfunnet. Og når politiet blir bedt om å ikke fokusere eller slå ned på bruk, så åpnes det for mer normalisering. Det er en viss forskjell på å få en anmeldelse for narkotikabruk, og å få kjeft hjemme, sier hun.

– Vi har anonyme kilder i russemiljøet som hevder det er like vanlig å bruke narkotika i russetiden, som å ikke bruke narkotika. At det er 50/50. Hva sier du til det?

– Det kan godt være at det på enkelte russebusser er 50 prosent som prøver narkotika, og 50 prosent som ikke gjør det, men det har vi ikke noe tall på. Tallene våre sier at 33 prosent av elevene på VG3 har prøvd hasj eller marihuana, sier Aarvik Kjeserud.

– Alle gjør ikke det!

Hun har lyst å adressere fenomenet om at «alle gjør ditt og datt».

– Vi må tørre å snakke om det presset mange føler på for å prøve, fordi «alle gjør det». Alle gjør ikke det! Tallene viser ikke at alle bruker narkotika, men når oppfatningen er at «alle» på en buss, i en gruppe, en klasse, eller et trinn, bruker narkotika, så tenker man kanskje at jeg må også prøve for å være innenfor. Eller hvor farlig kan det egentlig være når «alle gjør det». Kanskje er det noen som gjør det bare for å ha gjort det. Vi i politiet, skolen, helsesykepleiere og foreldre må vri fokuset mot et mer holdningsskapende, opplysende og forebyggende arbeid. At vi orienterer om konsekvenser eller potensielle konsekvenser. Da har i hvert fall de som velger å prøve narkotika i en eller annen form, på et eller annet tidspunkt, i hvert fall gjort et kvalifisert valg. Da er man opplyst, man vet om farene, man vet hvordan stoffene virker på kroppen og man vet konsekvensene dersom man møter oss.

Arbeidet verken kan eller bør overlates til politiet alene.

– Når jeg holder foredrag for de som skal inn i en russetid, så snakker jeg mye om konsekvenser av ting og hva lovverket sier, men veldig lite om narkotika. Det er helsesykepleieren som snakker om hvordan de ulike stoffene virker i kroppen og eventuelle skadevirkninger. Vi i politiet kan ikke gå inn i en liberaliseringsdebatt med russ eller andre, for vi må forholde oss til det lovverket som gjelder nå.

Samme regler

Og jo da, det hender fortsatt at politiet tar unge folk for narkotikabruk.

– Regelverket er det samme som det var for fem og ti år siden. Det er fortsatt ulovlig å bruke narkotika i Norge og kommer vi over noen som bruker narkotika, så er jo det straffbart. Da vil vi opprette en sak. Men da må vi ha friske spor på at vedkommende bruker, eller ha såkalt skjellig grunn til mistanke. Vi drar ikke ut og ransaker alle på sted basert på et tips om at det kanskje brukes narkotika, men det har vi ikke gjort før heller, poengterer hun.