(Fortsatt) skremmende narkotikautvikling i Oppegård

– Det er alvorlig hvor tilgjengelig narkotika er for ungdom, sa daværende SLT-koordinator Yvonne Hording i Oppegård kommune, til Oppegård Avis, i 2013. (SLT står for Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak)

I forbindelse med tiårs-jubileet til Oppegård Avis, bestemte vi oss for å følge opp noen av sakene vi brukte plass på i den aller første utgaven. Og selv om den ikke fikk hedersplassen på forsiden i april 2013, så var kanskje den viktigste saken «Skremmende narkotikautvikling i Oppegård».

I saken uttalte SLT-koordinatoren at hun var bekymret for tilgjengeligheten på grunn av nærheten til Oslo, og at det måtte jobbes hardt for å få våkne foreldre og bevisste unger som tar riktige valg.

Fritidssenter-leder Christian Lund var på sin side bekymret for narkopress og at ting skulle komme ut av kontroll.

Fortsatt bekymring

Hva er så status 10 år senere? Vi inviterte dagens SLT-koordinator og fritidsklubb-lederne til et statusoppgjør.

Rundt bordet på ungdomskafeen Hjørnet i Kolbotn sentrum sitter Carina Skjellum, SLT-koordinator i Nordre Follo kommune, Christian Lund, leder på Vassbonn Fritidssenter, Petter Kaibo, leder på ungdomskafeen Hjørnet og Nils Yngve Nilsen fra Tårnåsen Fritidssenter.

Noen av dem har jobbet med ungdom i Oppegård i snart en mannsalder, mens andre ser ting med litt ferskere briller. Felles for dem alle er at de fortsatt er bekymret.

– Det er fint at du tar opp dette, for vi ser «de samme» utfordringene nå. Da tenker jeg først og fremst på hvor lett det er å få tak i, begynner Lund.

I 2013 var det Yvonne Hording som svarte på vegne av kommunens SLT-avdeling, men heller ikke Carina Skjellum har noen problemer med å kjenne seg igjen i de ti år gamle sitatene.

– Jeg tror det er ganske likt. Vi er fortsatt nærme Oslo og i tillegg har du utviklingen av sosiale medier. Vi vet at det foregår mye salg av narkotika der, spesielt på Snap. De fleste ungdommer vet hvem de skal spørre, uavhengige om de er interessert i å kjøpe, eller ikke, sier Skjellum.

Lokalt narko-salg

Hun har ferske tall fra årets Ungdata-undersøkelse å støtte seg på, og vi skal straks komme tilbake til noen overraskende høye tall når det gjelder narkotika-bruk blant ungdom i Nordre Follo kommune. Men først et helt ferskt eksempel på hvordan narkotikasalg kan forløpe seg i Oppegård.

Underveis i arbeidet med denne saken opplevde Oavis-redaksjonen tilfeldigvis at folk i vår omgangskrets ble lagt til av Snapchat-kontoen «Oppegård Sentralen». Basert på bilder og kommunikasjon fra kontoen, er det liten tvil om hva personen bak påstår at han eller hun er i stand til å formidle.

Få digitale spor

Opplevelsen over er med på å underbygge en påstand vi til stadighet hører om at «det har aldri vært enklere og mindre skummelt å få tak i narkotika, enn det er nå».

Da henvises det gjerne til at du ikke lenger trenger å oppsøke en skummel «dealer» i et mørkt smug, som man ikke vet noe om. Nå er det jevnaldrende fra samme miljø som håndterer businessen. Det bekrefter da også Solveig Aarvik Kjeserud, politioverbetjent og politikontakt ved Follo politistasjon.

– Ja, slike kontoer det er det mange av. Og i dét, eller når, vi får stengt en konto, så popper det gjerne opp en ny. I all hovedsak foregår narkotikasalg blant unge på sosiale medier, og da spesifikt på Snapchat, sier politikontakten til Oppegård Avis.

I enkelte tilfeller er den eneste kontakten mellom kjøper og selger på Snapchat.

– Det er ikke nødvendigvis slik at pengene vippses en gang, og dermed etterlater seg digitale spor. Noen ganger avtales det et sted hvor varen skal ligge og hvor pengene skal legges, og det kan utmerket godt være skjult på en hylle i en butikk. Det handler om å minimere risikoen for å bli tatt, sier Kjeserud.

For ordens skyld er hun tilsendt bildematerialet og har følgende reaksjon da hun ser bildet over.

– De der har vi sett noen av før ja og det ser ut til å være det dere antyder å være, sier hun.

NB: Saken fortsetter under bildet.

Vil ikke svartmale

Selv om også Hjørnet-panelet erkjenner at det ikke akkurat har blitt noe vanskeligere å få tak i ulovlige rusmidler for ungdom, så vil de ikke bruke anledningen til å tegne et dystert bilde av dagens ungdom.

– Det har nok ikke skjedd så mye med innmaten i de som er tenåringer nå, kontra de som var det for ti år siden. De har kanskje en del andre forbilder og blir påvirket av rollemodeller som ikke nødvendigvis tar kloke valg, men jeg opplever at ungdommer i dag er glupere enn da jeg var tenåring. De kan godt vite om hvordan man kan få tak i ting, men de aller fleste sier faktisk nei dersom de blir tilbudt noe, sier Christian Lund, og understreker at han snakker om ungdomsskole og oppover.

1 av 3 har prøvd narkotika

Vi setter en foreløpig strek for voksne folk som mener noe om ungdommen. Hva sier så ungdommen selv? I år kom det nemlig en ny Ungdata-undersøkelse, som blant annet inneholder tall om utviklingen i rusbruk (herunder narkotika) blant ungdom i Nordre Follo? Tallene baserer seg utelukkende på hva ungdom har svart i undersøkelsen.

– I Ungdata-undersøkelsen kan man sammenligne tallene fra tidligere undersøkelser. I 2018 var det tre prosent av ungdomsskoleelevene som svarte at de hadde prøvd hasj eller marihuana i løpet av det siste året. I 2022-undersøkelsen er tallet fire prosent, forteller SLT-Skjellum.

Det høres kanskje ubetydelig ut, men det tilsvarer faktisk en økning på hele 33,3 prosent. Økningen er enda større når det gjelder hvor mange som har blitt tilbudt denne typen rusmidler.

– Den største økningen i tallene er på hvor mange som sier at de har blitt tilbud hasj eller marihuana. På 10. trinn sier 28 prosent av de spurte at de har fått tilbud om dette, mens seks prosent sier at de har prøvd, fortsetter Skjellum.

Ser vi på tallene fra 8. klasse på ungdomsskolen til 3. klasse på videregående, øker tallene for narkotikabruk dramatisk år for år.

8. trinn: To prosent sier de har brukt.

9. trinn: Fire prosent sier de har brukt.

10. trinn: Seks prosent sier de har brukt.

VG1: Elleve prosent sier de har brukt.

VG2: 22 prosent sier de har brukt.

VG3: 33 prosent sier de har brukt.

– Høye tall

– Jeg synes det høres voldsomt ut. Hva tenker dere?

– Det er høye tall. Det er det ingen tvil om, sier Nilsen fra Tårnåsen Fritidsklubb.

Og om tallene ikke er høye nok som de er, så er det ting som tyder på at de reelt sett kanskje er enda høyere.

– Som SLT-koordinator er jeg den som sitter med Ungdata-tallene i etterkant, og vi må huske at vi ikke har 100 prosent svarprosent. Det er mørketall her, men vi kan ikke si noe sikkert om i hvilken retning de eventuelt går, sier Skjellum til Oppegård Avis.

Hun legger til følgende.

– Selv om 90 prosent av ungdommen sier at de har svart ærlig på ungdommen, så er det ut fra det vi hører fra ungdomsmiljøet, dessverre grunn til tro at tallene er enda høyere, enn det som kommer frem, poengterer hun.

Tydelige foreldre er nøkkelen

I 2013 var Christian Lund bekymret for narkopress og han fryktet at ting skulle komme ut av kontroll. Fikk han rett? Vi lar Lund besvare det spørsmålet selv.

– Det har skjedd mye på de ti årene og stoffene går gjerne i bølger når det gjelder popularitet. Nå er kokain veldig populært og i en periode har cannabis liksom vært tapernes greie. Nå er det plutselig helt kult igjen. Jeg tror det handler det mye av påvirkning utenfra, fra tv-serier, influencere etc, og det er ikke så rart. Trond Viggo beskrev vel en gang hjerneaktiviteten til ungdom som «stengt under ombygging». En 13-14-åring er mindre til å stole på fordi hjernen er under utvikling. De tenker ikke så mye konsekvens, mens følelsesregisteret er på topp. Men ja, jeg er fortsatt bekymret, sier Lund.

På spørsmål om vi bare må akseptere så høye tall, så mener både Lund og resten av panelet at løsningen er heldigvis innen rekkevidde.

– Det Yvonne sa om foreldre i 2013, gjelder fortsatt. Foreldrene må på banen, følge med og være de teiteste som finnes. Sett klare grenser. Det er nøkkelen til suksess. Det er viktig at vi ikke legger ansvaret over på skolene og systemene rundt. Som forelder må man ta ansvaret selv, men ikke være redd for å spørre om hjelp hvis man føler på maktesløshet.

– Hva skal foreldre gjøre? Innføre strengere innetider og mer kontroll?

– Jeg tror ikke man skal tenke at rusbruk skjer på kvelden, og at tidlige innetider er løsningen. Sånn er det ikke. Rusbruk kan skje når som helst, sier Lund.

Foreldrenes rolle

Til syvende og sist handler det om klare retningslinjer, god dialog, en bevisstgjøring av rollen som forbilde og å ikke «legge til rette for» dumme feilskjær. Det siste er det dessverre en del foreldre som synder mot.

– Gamle Oppegård var kjent som en «party-kommune» blant ungdom, og det stempelet lever fortsatt. Det har vært, og er mer, hjemme-fester her med bortreiste foreldre, enn andre steder i Nordre Follo. Det lønner seg ikke med tanke på rusbruk i alle fall. For 10 år siden hang gjerne ungdom ute, men nå er det flyttet mer hjem til folk og blitt mer lukket, sier Skjellum.

– Ting synes ikke så godt lenger, men det er ikke noe grunn til å tro at tilgangen på ulovlige rusmidler har gått ned, sier Nilsen.

Foreldres holdninger og forhold til alkohol er svært viktig. Også ifølge ungdommen selv.

– 9 av 10 ungdommer er fornøyde med foreldrene sine. Det er svært viktig å vite som forelder, for det er ikke slik at ungdommen din hater deg eller synes du er verdens teiteste. 8 av 10 lytter mer til foreldrenes meninger om rus, enn om vennene sine. Det er så viktig å være tydelig, både når det gjelder hva man sier og hva man gjør, sier Skjellum og legger til følgende:

– Hele 95 prosent av ungdommen som svarte, sier at de ikke vil at foreldre skal være beruset i deres nærvær.

Samarbeid er nøkkelen

Hva man sier og gjør som forelder er med andre ord helt avgjørende for hva din ungdom gjør. Mye viktigere enn press fra venner eller frykten for konsekvenser fra politiet.

– Er «vi» foreldre voksne og flinke nok til å bære dette ansvaret nærmest alene?

– Foreldre er ikke alene. Vi har et veldig bra hjelpeapparat her i kommunen, både med fritidsklubber, Utekontakten, lavterskel samtaltilbud som Hjelper´n, politiet, SLT. Her kan foreldre dele bekymringer, drøfte utfordringer og ha noen å sparre med. Jeg er helt sikker på at det er mange der ute som kunne hatt god nytte av å snakke med noen, for å slippe å stå i alle bekymringer selv. Det er viktig å bruke de tilbudene som finnes.

– Hva bør foreldre med barn på 12 år og oppover gjøre for å være best mulig rustet?

– Møt opp på foreldremøter, delta på temakvelder og meld inn din bekymring. Jeg pleier å sammenligne det med å ha brannberedskap hjemme. Det er viktig å sjekke røykvarslere og brannslukkingsapparat med jevne mellomrom. Her er det viktig å ha jevnlige samtaler med andre foreldre, å sette felles regler og styrke hverandre, sier Lund.

– Det er rådet fra politiet også, legger Skjellum til. – Det at foreldre står sammen, har en dialog, samkjører innetider og gjerne sjekker med hverandre hvilke regler andre har, fortsetter hun.

– Hold igjen

– Det er lett å si, men vanskelig å få til. Det er jo alltid noen foreldre som skal være «kulere og greiere» enn andre, og det har fort en minst like stor smitteeffekt som i motsatt fall?

– Jo lenger du kan flytte debuten, desto bedre er det. Det er alltid noen som er først ute, både med å få hull i tennene, skrubbsår på knærne, først til rektor og først alene hjemme. Det er definitivt ikke en fordel. Forskyv dette og hold igjen så lenge som mulig. Det kan hende du må stå i litt konflikter mens det står på, men så kan du vente deg en skikkelig takketale når du fyller 60, råder Lund.

Han fortsetter:

– Vil du at din sønn eller datter skal komme hjem på natta, eller er det greit å plutselig ville overnatte hos noen? Og hvem vil du at de skal ringe hvis de trenger hjelp, spør den rutinerte fritidsklubblederen.

Hjørnet-Kaibo har vært stille lenge, men innrømmer at også han er bekymret.

– Bekymringen min er i noe grad økende, mest fordi ting foregår i det skjulte. Vi treffer mindre ungdom, Utekontakten møter færre unge der ute, og vi hører at det mye som foregår hjemme hos folk. At ting skjer skjult, er ikke bra. Da har ikke vi det på radaren i alle fall, sier Kaibo.

– Det er nok riktig det Petter sier om at ting skjer mer skjult. Da mener jeg ikke bare rus, men også ting som trusler og uenigheter. Det er vanskelig for oss å plukke opp, for ungdommen er 20 steg foran oss på sosiale medier, skyter Skjellum inn.

Kaibo tar ordet igjen.

– Jeg er bekymret for at aksepten for rusbruk ser ut til å øke blant ungdom. Det du ble sett ned på for 20 år siden, er helt normalt nå. Det er en skummel utvikling. Jeg tror ikke det er én årsak til det, men at det er sammensatt av kultur, film, musikk og narkotikapolitikken generelt i verden, som har blitt løsere. Da blir det fort mer normalisert her også, sier Kaibo.

Jobben blir aldri fullført

Lund har også merket seg at tilgjengeligheten og kreativiteten øker. Enkelte ting han hører om bruk av, er dessverre direkte livsfarlig. Det er ikke slik at rusmidler enten er «grønt gress», tabletter eller hvitt pulver. De kommer i mange former og fasonger, fordekt som godteri, maskert som andre produkter eller som bestanddeler i helt lovlige produkter.

Selv om bekymringene er mange og tallene overraskende høye, er det ikke grunn til å krisemaksimere for Nordre Follo-ungdom. Vi ligger ikke noe høyere enn andre kommuner, bortsett fra alkoholbruk på videregående. Der er vi høyest.

Og har det egentlig blitt noe verre nå enn for ti år siden? Det er vanskelig å si ifølge de som jobber med ungdom.

– Jeg tror jeg vil kalle det stand by jeg, sier Nilsen.

– Det er jo dessuten en jobb vi aldri blir ferdig med. Vi balanserer på en slakk line hele tiden. Det jeg er glad for er at vi blir tatt på alvor av politiet dersom vi melder inn våre bekymringer, supplerer Lund.

– Men er det grunn til panikk?

– Jeg tror ikke det, men man må vite at det er lett tilgjengelig. Og man skal være bekymret for ungdommene sine. Men det er ikke dermed sagt at hvis din ungdom er sløv, trøtt eller veldig sulten, så betyr det at han eller hun driver med cannabis. Heller ikke om de får nye venner. Det trenger ikke bety noe, men følg med. Legg fra deg telefonen, ta den samtalen du har tenkt på, og gjerne i bilen. Det er et godt sted å snakke sammen, for det er så lite konfronterende i forholdt til ansikt til ansikt over et bord, råder Lund.

Ingen krisemaksimering

Hvis noen tenker at vi til nå ha malt fanden på veggen, så er ikke det hensikten. Ei heller fra de fire som har uttalt seg i saken.

– De aller fleste ungdommer i Nordre Follo er fine ungdommer. De som har prøvd rus er i mindretall, og de kan absolutt være fine ungdommer selv om de har prøvd rus en gang eller to, sier Lund.

– Men det er vel fortsatt lov å mene at tallene er høye?

– Ja det er høye tall og vi jobber for å få de lavere med alle de forebyggende tiltakene vi har i kommunen. Hvis vi som fritidsklubb klarer å «hanke inn» én ungdom på feil kjøl, så har vi spart inn budsjettene våre for fem år. Sånn ser jeg på det, sier Nilsen.

– Dropp de vinglassene

Han legger til at mye arbeid foregår i all stillhet, uten at det nødvendigvis skaper så store overskrifter.

– Vi har en ganske god «hunch» på hvem som driver med hva, og det har politiet også. Det blir jobbet med det, selv om vi ikke offentlig går ut og fronter det. Vi snakker sammen og setter gjerne inn tiltak rundt de vi er mest bekymret for, sier Nilsen.

– Vi er flinke i kommunen her når det kommer til tverrfaglig dialog og vi har gode rutiner på hvordan vi håndterer ting, sier Skjellum.

– Nabokjerringer og «it takes a village» - er det helt dødt det?

– Å nei. De trenger vi virkelig og husk at det er så mange foreldre som enten er fotballtrenere, lagledere, sjåfører og andre ting, og alle disse har viktige roller. Og et viktig funn i undersøkelsen er at ungdom setter pris på at dere bryr dere. Det svarer hele 9 av 10 ungdommer. Så dropp de vinglassene noen helger til og vær tilgjengelig. Ikke bare si at de er det viktigste, men vis det, oppfordrer Lund.