Eventyret Radka
40 år etter at legendariske albumet Fairytales ble utgitt er Kolbotns store stjerne utgitt på ny.
Radka Toneff (1952-1982) hadde en stemme som nesten listet seg inn i hjertet hos en hel generasjon, ikke minst med vakre «The Moon is a Harsh Mistress» på «Fairytales.
Sangen ble først spilt inn med Joe Cocker i 1974 og albumet er av Morgenbladet rangert som landets beste album.
Markering
Det var journalist Marius Lien og velkjente Christer Falck som i 2011 sto bak Morgenbladet topp 100, hvor 100 norske artister lagde lister over sine norske favorittalbum. Til sammen ble dette en liste på 100 album, hvor Radka Toneffs jazzalbum «Fairytales» tronet på toppen.
Tiden har gått siden da, men endelig er The 40th Anniversary Edition of Fairytales her, utgitt på plateselskapet Odin. Akkurat slik den utfoldet seg i Grieghallen og ble lydfestet av Arild Andersen og Tom Sætre i 1982.
Først etter år med rekonstruksjon av utgåtte maskiner og prøving og feiling, forelå en lydmessig «perfekt» CD-utgave av «Fairytales» i 2015, men denne utgaven ble trukket fra markedet da den var innspilt i feil tonehøyde og arbeidet med 40-års jubileumsutgaven igangsatt.
Sterk lokal link
Radka Toneff var datter av en bulgarsk folkesanger, spilte i band på Kolbotn og vanket på Club 7 i Oslo. Innehaver Attila Horvath bodde på Sofiemyr og Radka satt barnevakt.
Hun samarbeidet med en rekke anerkjente musikere, som Arild Andersen, Sidsel Endresen og Jon Eberson. I 1982 kom «Fairytales», og noen små måneder senere valgte Toneff å gå ut av tiden, bare 30 år gammel.
Stor betydning
Søker man etter navnet hennes i sosiale medier, vil man raskt oppdage at hun har betydning for nye generasjoner.
«Av og til snakker jeg med elevene på Follo Folkehøyskole om Radka Toneff. I går var en slik dag. Jeg fortalte om da hun skulle spille i gymsalen, for medelevene, hun var faktisk elev der rett før jeg ble født. Hun fikk nerver, fikset det ikke, bare sprang ut. Dette til tross for at det står at hun var ganske flink til å spille piano i sluttrapporten. Hun hadde noen og 40 dager fravær. Jeg ser for meg at hun kanskje ble oppfattet som en vanskelig elev.»
Denne posten fra 2020 kan kanskje si noe om et problematisk indre liv hos artisten med den sjelfulle stemmen.
Husker henne godt
Hun utga bare tre plater mens hun levde, og etterlot seg mange spørsmål om hvem hun var. Flere musikere oppvokst på Kolbotn, som Odd Krokfoss, kjent fra Kolbotn Bluesband og i dag aktiv bluesmusiker i «Krokfoss Band» husker Radka.
– Jeg husker Radka godt, vi var 14 år og spilte sammen i bandet «Sect», Radka Toneffs første band, og alle gutta var fra Kolbotn distriktet og i 14 – 15 års alderen, forteller Odd Krokfoss.
I 1966 begynte Radka Toneff i bandet. Hun bodde på Kolbotn, var i samme alderen og gikk på samme skole som gutta i Sect.
– Et flott minne! Sect holdt det gående i omtrent fire år med Radka litt inn og ut. Freddy Dahl spilte også i Sect da Radka gikk på Folkehøyskole.
Odd Krokfoss bor i dag i Son og har spilt gitar med flere kjente bluesmusikere. Om «Fairytale» sier han:
– Fairytale var en nydelig plate der Radka virkelig fikk utfolde seg med sin sårhet, styrke og perfeksjon. Et komplett musikalsk bilde, sier Odd Krokfoss.
Spilte på skolene
I 1967 ble gruppa «The happy Girls» dannet med Radka på vokal og elektrisk gitar. Det til tross for at både Radka og søsteren ble sendt til klavertimer. I et skriv Odd Krokfoss har, står det at «ei av jentene hadde så dårlig rytmesans at de måtte ta ut frøene av maracasen.» Bandet fremførte sine låter på skolefester på Ingieråsen ungdomsskole og Sofiemyr Skole.
I flere år har Radka Toneff Minnepris blitt utdelt for «å hedre hennes minne – og samtidig stimulere den kunstneriske aktiviteten til en fremragende utøver». Styret i Radka Toneff Minnefond, består av Arild Andersen, Sidsel Endresen, Jana Toneff og Jan Ole Otnæs og den 3. september ble årets pris tildelt bassisten, sangeren, komponisten og bandlederen Ellen Andrea Wang.
Etter sin død i 1982 ble Radka Toneff tildelt Norsk Jazzforbunds Buddy-pris og Spellemannprisen i klassen jazz for «Live in Hamburg». I 2020 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame.