Milepæler i livet

Forrige uke byttet jeg jobb etter ti år i Redningsselskapet. Jeg er glad og takknemlig for å endelig være på plass som kommunikasjonssjef i nabokommunen vår, Indre Østfold kommune. Men reisen dit har ikke bare vært enkel. Å skifte jobb er som å kjøre litt for mange runder med berg- og dalbanen på Tusenfryd - du blir litt svimmel og lurer kanskje på om dette virkelig var nødvendig. 

Å ta steget og bytte jobb etter å ha vært på samme sted i hele ti år er ingen enkel øvelse. Du river opp røttene som etter så mange år har rukket å strekke seg dypt i jorden. Videre beveger man seg ut i ukjent terreng. Tryggheten og forutsigbarheten blir byttet ut med noe noe nytt og spennende. Effekten av et slikt jobbskifte er omfattende og strekker seg forbi ens eget privatliv. Det får ikke bare konsekvenser for det personlige livet og karrieren, men også familien. 

Mine sønner kjenner ikke til noe annet enn at jeg jobber i Redningsselskapet. Jeg begynte der rett etter at jeg var ferdig med foreldrepermisjonen med eldstemann. Det setter jobbskiftet litt i perspektiv. Men hvor lenge er det egentlig vanlig å ha samme jobb i dag? Min far hadde i all hovedsak én arbeidsgiver gjennom hele sitt arbeidsliv. Det tror jeg ikke er så vanlig lenger, og slik sett tror jeg kanskje også ti år er ganske lenge i dag. 

Et jobbskifte kan få ganske mange konsekvenser for dagliglivet. Det mest åpenbare er endringen i rutinene. For en barnefamilie som vår har vi i ti år finjustert hverdagen, funnet balansen mellom arbeid og fritid, og skapt en trygg hverdag. Nå skal vi plutselig tilpasse oss en ny virkelighet. Overgangen er kanskje ikke så stor, jeg har skiftet arbeidssted fra Lysaker til Askim. Reisetiden er normalt sett noenlunde den samme, men med alt kaoset som har vært i kollektivtrafikken i det siste, blir det kanskje mer forutsigbart å pendle til Askim i stedet.

Frykten for det ukjente spiller selvsagt inn i forbindelse med jobbskifte. For meg har det alltid vært viktig å utfordre meg selv og ta ansvar i ulike roller. Det er noe jeg trives med, men det krever også ganske mye i perioder. Skal jeg utvikle meg som leder og kollega må jeg også være uredd og villig til å ta på meg nye oppgaver. Men selv de mest erfarne kan føle seg som nybegynnere igjen. Første dagen i ny jobb minner litt om første skoledag. 

Å balansere ambisjoner og ansvar overfor for seg selv og familien kan være ganske utfordrende. Det krever ganske mye organisering og for meg som også har en rolle som folkevalgt kan det til tider bli ganske mye aktivitet. Dette kommer i tillegg til alle fritidsaktiviteten. Derfor vil jeg gjerne takke min kone og de andre i familien for å gi meg rom for nye muligheter, samtidig som vi er flinke til å ta vare på det som allerede fungerer. Å skape gode rutiner og finne en balanse mellom arbeid og fritid er nøkkelen til å få hverdagen til å gå opp. 

Samtidig som jeg kan glede meg over å ha fått ny jobb, går gjerne tankene til dem som ikke er like heldig. De som av en eller annen grunn ikke får seg jobb og står utenfor arbeidslivet. Heldigvis blir det stadig færre av dem, men tallet er likevel høyt. Ifølge en sak i NRK i høst står hver femte person i yrkesaktiv alder uten arbeid og utdanning. Men “fra 2019 til 2022 ble antallet personer utenfor arbeid og utdanning redusert med 51.000 personer, tilsvarende 7 prosent.” 

Jeg kjenner meg privilegert som har fått meg en ny fast jobb og jeg vil fortsette å jobbe politisk for at alle som har mulighet til det og ønsker det skal få den samme muligheten. Arbeid gir trygghet, frihet og mulighet til å leve det livet vi drømmer om. Trygge jobber og en lønn det går an å leve av, er helt avgjørende for den enkeltes frihet og for fellesskapet! 

Stjernelag til Oppegård Avis

Disse 11 skal levere innhold i «Slik har vi det nå»-spalten.