Hackende gale, fortryllende flotte!
Tryllefløytene avsluttet kulturåret i Kolben med to nesten fullsatte forestillinger torsdag og fredag 14.-15. juni.
Det var kun syv billetter igjen da Oppegård Avis kom litt før klokken sju fredag kveld. Med andre ord: forestillingen var mer eller mindre utsolgt.
– Nå er det nesten helt fullt i sal to, og det var slik i går også, smiler regissør Liv Ragnhild S. Torneberg.
– Mine damer og herrer, vi vil be dere skru av mobiltelefonene deres, anmodet Aina Lauvik da hun ønsket publikum velkomne.
– Seriøst? Hørtes det fra en av sangerne som stod med mobilen i trappen. Og dermed var showet i gang med «Turn it off» fra The Book of Mormon».
Saken fortsetter under bildet.
Kreativt og gjennomført
Vi fikk to timer (inkludert pause) med sang, dans og teater. En fullverdig musikal-potpurri av kjente sanger som de hadde skrevet litt om på for at de skulle passe inn i den sosiale medier-konteksten.
Og her snakker vi kreativitet og godt gjennomført arbeid. «Love me tender» ble «Love me Tinder», «Alfie» ble «Selfie», «Mad Hatter» ble «Mad Hacker» - og så videre. Det var en følelsesmessig resie fra latter til melankoli, ettertenksomhet og aha-opplevelser.
Saken fortsetter under bildet.
Litt stivt
Det var ikke mye å si på de vokale prestasjonene, og som Torneberg sa til Oppegård Avis for noen uker siden: – Mange her kunne vært profesjonelle sangere.
Det er vi helt enige i, men det er også her de er sterkest. Det er åpenbart at de er et ensemble, for når det gjelder dansingen og det teatralske, var de tidvis litt stive i utførelsen, selv om koreografien var godt innøvd.
Les også: Fikk ja til snublesteiner
De kunne med fordel sluppet seg enda litt mer løs, både kroppslig og vokalmessig (de hadde åpenbart blitt instruert i å ikke synge med brystklang), og lært litt mer av Tina da hun tok helt av i «Min Religion». Det var befriende!
Men - de skal absolutt ha for at de tør å satse på dans og teater i tillegg til sangen.
Saken fortsetter under bildet.
Kom igjen, publikum
Det samme gjaldt forøvrig publikum. Da Tornerose (Martine) kom dansende mot oss med fjærboaen og sang selvsikkert «When you got it, flaunt it», var det til laber reaksjon fra publikum - før helt til slutten av nummeret, da klappet de som gale for å veie opp for alle de «wuu!»-ene de ikke turte å fyre av under nummeret.
Heldigvis var det en herre midt i salen som tok en for laget, men det skal sies at når publikum fikk «lov» til å klappe, klappet de for full kraft!
Imponerende
Alt i alt var det en utrolig godt gjennomført forestilling med imponerende manus, koreografi, kontakt med publikum, variasjon og vokale prestasjoner.
De vek ikke fra den røde tråden en eneste gang, og det er rett og slett synd at det bare var to forestillinger. Som sanger Aina Lauvik sa etter det hele var ferdig:
– Jeg skulle gjerne gjort det igjen! Det er så gøy!
Se bildeserie fra forestillingen her.
