Markerte 1. mai med flammende tale 

På Kolbotn samlet over 90 mennesker seg i Oppegård gamle rådhus til frokost og markering. Årets hovedtaler var stortingsrepresentant Mani Hussaini, som understreket betydningen av solidaritet og rettferdighet i arbeidet for en trygg framtid.

Ungdomsappellen ble holdt av Oleanna Utgård Weltzien fra Akershus AUF, og Svartskog spelemannslag satte en ekstra stemningsfull ramme rundt arrangementet med tradisjonell folkemusikk.

Flere arrangementer

På Langhus inviterte Langhus og Siggerud Arbeiderlag til frokost på Langhus Bo- og servicesenter, der stortingsrepresentant Tuva Moflag holdt en engasjerende tale om arbeidernes rettigheter og fellesskapsløsninger for framtida. Langhus Blæselag sørget for musikalske innslag som løftet stemningen.

I Ski var det Ski og Kråkstad Arbeiderlag som sto for arrangementet. Dagen startet med flaggheising og musikk fra Ski Janitsjar. Ina Libak holdt dagens hovedtale, mens Christopher Kras, leder av Nordre Follo AUF, begeistret med en ungdomsappell som pekte på hvordan ungdom må være med på å forme framtidas politikk.

Roser engasjementet

Håvard Therkelsen, styremedlem i Nordre Follo Arbeiderparti, roser engasjementet i lokalsamfunnet: 

– 1. mai er en dag der vi står sammen for trygghet for framtida. Det har vært fantastisk å se så mange møte opp for å feire solidaritetens dag.

Therkelsen fremhever også viktigheten av arbeiderbevegelsens verdier: 

– Årets markeringer har vist hvor sterkt fellesskapet står i Nordre Follo. Det er gjennom samarbeid og solidaritet vi skaper trygghet for alle, uansett bakgrunn.

Ungdommens tale

Siden ungdommen tross alt er fremtiden, så publiserer vi Oleanna Utgård-Weltzien sin flammende tale fra kommunestyresalen i Kolbotn. Talen understreker viktigheten for å stå opp for fellesskapet i en tid med krig og uro i verden.

Kjære alle sammen, gode venner, kamerater.

Jeg heter Oleanna, og jeg er AUFer. Det er en stor ære å få stå her og holde ungdomsappellen på vår bevegelses viktigste dag – Dagen vi minner oss selv på hvor vi har vært, og hvor vi skal.

Historien om arbeiderbevegelsen, det er historien om mennesker som møtte utrygghet – men som gikk sammen for trygghet i arbeidshverdagen og en lønn å leve av.

Det er historien om mennesker som så urettferdighet – men som svarte med å bygge en fellesskole og sikre utdanning for alle.

Og det er historien om mennesker som opplevde ufrihet – men som aldri lot landegrenser stanse vår solidaritet og kampvilje.

Dette skal vi være stolte av. Fellesskolen, trepartssamarbeidet og Norges rolle som fredsnasjon er fruktene av tidligere generasjoners kamp. Men 1. mai handler ikke bare om fortiden. Det er også en kampdag for vår egen tid.

For mens vi står her i dag, banker krisene på døra. Det er nå tre år siden krigen vendte tilbake til Europa. Tre år siden Russland gikk til angrep på sine naboer med våpen og vold. Tre år siden Ukrainas frihet og selvstendighet ble brutalt revet bort.

Mine jevnaldrende ligger i skyttergraver. De skulle, som meg, blitt ferdig med videregående. Flyttet ut hjemmefra. Startet sitt nye liv. Gått ut i sommerferie. Drømt om hvem de ville bli, og hvor de skulle.

I stedet dør de i kampen mot Putins krigsmaskin.

Ukraina kjemper ikke bare for seg selv, men for hele Europa. For folkeretten. For demokratiet. For retten til å leve fritt i sitt eget land. For en verdensorden der suverenitet respekteres – og der den sterkestes rett ikke gjelder.

Aldri har det vært viktigere at vi står tydelig sammen med Ukraina. I ord – og i handling.

Krig og vold rammer ikke først og fremst territorier, landområder og grenser– den rammer mennesker. Mennesker som legger seg om kvelden og frykter hva morgendagen bringer. I over 70 år har dette vært hverdagen for det palestinerne.

En hverdag preget av unntakstilstand og håpløshet. Der man ikke vet om det finnes medisiner når barnet ditt får feber. Om skolen til barna står i morgen. Om familien din overlever uka.

Når familier blir skutt i bilen på vei til jobb. Når sykehus og skoler ikke lenger er trygge. Når hele verden er vitne til et menneskeskapt helvete på jord – Da er det vår plikt å reagere.

Jeg er stolt over at Arbeiderparti-regjeringen har vært en tydeligere stemme når mange har vært stille. Men vi må også gjøre mer. Vi må slå fast at brudd på folkeretten får økonomiske konsekvenser. Det har det fått for Russland. Og det må det også få for Israel.

Kamerater – dette har vi sett før. Konspirasjonsteorier. Mistillit. Voldsvilje.

Vi så det da general Franco og de spanske fascistene angrep en demokratisk valgt regjering. Vi så det da nazistene marsjerte inn på Karl Johan 9. april. Og vi ser det nå – når russiske stridsvogner ruller inn i ukrainske byer, og israelske bomber regner over Gaza.

Det er lett å tro at vi, i lille Norge, ikke kan gjøre noe. At det er for vanskelig, for dyrt, ikke vår sak. Men det har vår bevegelse aldri godtatt.

De som kjempet mot fascismen og nazismen på 1940-tallet valgte ikke tiden de levde i. Men de valgte å bli sosialdemokrater. I sin generasjons skjebnetid skrev Nordahl Grieg:

"Krig er forakt for liv, fred er å skape. Kast dine krefter inn. Døden skal tape."

Vi lever også i en skjebnetid. Vi ser hvordan enkeltmenneskers jag etter makt forakter livet. Hvordan splittelse, hat og vold – det å skape et oss og et dem – aldri vil skape fred.

Kamerater – vi må velge. Vi må velge hvem vi er, og hvem vi er til for.

På 1930-tallet var det arbeiderbevegelsen som ropte høyest mot Franco. Det var arbeiderbevegelsen som organiserte motstand under nazismen. Og det er vi som skal rope høyest i dag – når vi ser urett, krig og okkupasjon.

Vi skal være krystallklare på én ting: I en fri verden skal verken Netanyahu, Putin eller Donald Trump få spille etter egne regler.

Kamerater – hvem er det vi er til for?

Vi er til for dem som hver dag kjemper sin kamp for frihet.

Som Arnulf Øverland skrev på 30-tallet:

"Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv."

Dessverre er den setningen like aktuell i dag.

Vi må velge hvem vi er – og hvilken side av historien vi vil stå på. Og jeg vil at det skal stå om oss: At vi gjorde alt vi kunne. At vi ikke lot oss selv tvile i de avgjørende øyeblikkene.

At vi var en avgjørende kraft for at ukrainere, palestinere – mennesker i alle verdens hjørner – skulle få leve i frihet.

Kamerater, når vi samles i dag, tar vi del i noe større. Vi tar del i en internasjonal bevegelse av folk som alltid har tatt kampen for fred og frihet.

For kamerater, vi har aldri valgt tiden vi lever i – men vi har valgt å være sosialdemokrater.

I dag tar vi kampen for framtidens generasjoner. Vi er nødt til å ta den – uansett hva den koster – fordi vi vet at prisen for å ikke ta den, alltid er uendelig mye høyere.

Jeg er stolt av å være en del av en bevegelse som aldri glemmer hvem vi er til for. Jeg er stolt av å være sosialdemokrat.

Verden trenger at vi tar kampen. Verden trenger sosialdemokratiet.

Gratulerer med dagen.