Kolbotn-mann går for edelt metall i Paris
Vegard Sverd fra Kolbotn er bare et drøyt sekund tregere enn olympisk mester Noah Lyles på 100 meter. Nå skal han hevde seg i Paris på 100 meter og lengde.
28. August starter paralymics i Paris. Fra Kolbotn finner vi Vegard Sverd på startstreken i to øvelser. 100 meter og lengde. Selv tror Sverd han har best muligheter i lengde.
– Jeg tror jeg har best muligheter i lengde, men jeg klarer ikke å gi slipp på 100 meter. Det er noe med å stå på startstreken og konkurrere om å være første mann til mål, forteller Sverd til Oppegård Avis da vi møttes til hans siste av ekstremt mange økter på Sofiemyr stadion før karriens høydepunkt står for tur.
Noah Lyles fra USA ble nylig olympisk mester på 100 meter med tiden 9,79. Sverd sin personlige rekord er på 10,95.
– Det startet vel egentlig da jeg var åtte år
25-åringen fra Kolbotn ble først klar over at han er svaksynt langt inn i årgangene på barneskolen.
– Det startet vel egentlig da jeg var åtte år og begynte å slite med å se tavla fra bakerste rad. Da ble problemet løst med å sette seg en rad lenger frem, til slutt satt jeg på første rad og så fortsatt ingenting, sier Sverd.
En god gammeldags skyllebøtte fra mor var allikavel det som skulle til før Sverd "bestemte" seg for at han faktisk er svaksynt.
– Jeg hadde sikkert gjort noe dumt og mamma kjefta på meg. Da ba hun meg å se på hun. Jeg prøvde meg med å si at jeg gjorde nettopp det, men det gikk ikke hjem. Det var da mamma skjønte at jeg ikke så særlig godt.
Sverd deltar altså i paralympics fordi han er svaksynt.
– Jeg har ca 15% skarpsyn. Resten er uklart. Når jeg ser på deg nå, rett frem, er du er dekket av en stor, uklar ring, forteller Sverd mens vi sitter på dekket på Sofiemyr stadion.
– Når karrieren er over skal jeg komme tilbake og hoppe over hele greia
Sverd tok nylig NM-gull i både lengde og på 100 meter, men hans beste resultat i karrieren er VM-bronsen fra Japan. Det kom i lengde. Det er også der han tror han har best sjanser i paralympics.
Til tross for funksjonsnedsettelsen har det aldri vært en stopper for idrettsgleden.
– Det er veldig kult å være tilbake her. Det er jo her alt startet, sier Sverd som har 6,88m som personlig rekord på lengde.
Etter å ha skrittet opp sandkassa på gamle Oppegårds eneste sandkasse beregnet for lengdehopp kommer vi frem til at sandkassa er ca. syv meter lang.
– Hadde du turt å hoppe her?
– Nei, det tror jeg faktisk ikke. Når karrieren er over skal jeg komme tilbake og hoppe over hele greia. Det hadde vært kult, sier Sverd og ler.
Belastningskader på hæler er vanlig når man driver med lengdeopp.
Hoppet rett i betongbjelke
Sverd er på et nivå hvor han nasjonalt kan konkurrere med funksjonsfriske. Blant annet har han tider som kan måle seg med for eksempel Markus Rooth som vant tikampen i Paris. Til vanlig trener han mye med de andre funskjonsfriske landslagsutøverne.
Å være svaksynt har ikke så mye å si når startskuddet på 100-meteren går, men å komme til startstreken er derimot et større problem.
– Jeg tror ikke det er noe problem å være svaksynt akkurat når man løper, men det er mange andre utfordringer i hverdagen jeg har som ikke andre har. Blant annet det å komme seg på riktig buss på vei til trening. Det er mange ganger jeg har tatt feil buss for å si det sånn, sier Sverd med latter i stemmen.
– Det å finne frem på en ukjent stadion alene er også håpløst. Jeg må gjerne møte opp mye tidligere enn andre for å finne ut hvor ting som toalett og call room er. På ukjente steder er jeg helt avhengig av å ha med meg noen.
En annen utfordring er at Sverd er mer skadeutsatt enn mange andre. Sverd forteller blant annet om en kraftig hjernerystelse.
– Vi hadde spensttrening en dag og tok spensthopp. En tilbakevendende utfordring er jo at jeg ikke ser. Da er det vanskelig å alltid ha kontroll på omgivelsene. Denne gangen hoppet jeg rett i en betongbjelke i taket over meg, noe som resulterte i en kraftig hjernerystelse, forteller utøveren fra Kolbotn.
Ikke noe glamorøst liv
I mars skrev VG at Noah Lyles nylig hadde inngått en kontrakt med Adidas. Den skal være verdt nærmere 30 millioner kroner i året.
Noe lignende kan Sverd se langt etter. Selv med VM-medalje. Trolig også med en eventuell OL-medalje. Det var et par godt brukte joggesko Sverd fisket opp av treningsbagen på Sofiemyr.
– Å være parautøver er på ingen måte lukrativt. Jeg lever primært av studielånet. Det er ingen premiepenger i paraidrett, men det er jo veldig gøy å holde på med så det stopper meg ikke, men jeg må prioritere pengene veldig nøye.
– Jeg går i 50% på butikken, noe jeg synes er litt flaut, men det illustrerer også godt situasjonen, forteller han. Sverd løper 100m i Paris 1. september og lengde hoppes 7. september.
