Feiret 50 år med 70-tallsleker og show
I dag markerte Tårnåsen skole 50-års jubileum. Med det er Tårnåsen skole den fjerde skolen i gamle Oppegård som fyller 50 år. Vi var der, se stor sak om 50-åringen her, masse arkivmateriale!
Det var i dag stor feiring av skolen som ble grunnlagt i 1973 på Tårnåsen med opplegg fra skolestart 08:30 og ut hele dagen. Lærerne ga mye av seg selv og foreldrene stilte med kake og kommunalsjefen var imponert.
20. august 1973
Første skoledag på Tårnåsen skole var 20. august 1973. Skolens første rektor, Ingerid Berntsen kunne ta imot 200 elever fordelt på fire førsteklasser, to andreklasser og tre tredjeklasser denne augustdagen i 1973, i følge Anne Landehagen.
De neste skulle 50 årene skulle by på både opp og nedturer. Anne Landehagen har vært lærer på skolen siden 1998 og har lagt ned et stort arbeid i å formidle historien om skolen til. Her får du noen av høydepunktene.
Brannene som satte spor
En stor og viktig del av Tårnåsen skole sin historie er de to brannene. Det ble formidlet til elevene under markeringen, noe som opplevdes som sterkt for elevene kunne inspektør, Martin Otto Dragseth fortelle.
– Det var både spennende og litt skremmende å høre om hvordan de to brannen har påvirket skolen, sier Dragseth.
I 1996 brant det som i dag huser gymsalen, musikkrommet og Tårnåsen fritidssenter ned. Før brannen var dette gymsal, tannlegekontor, helsestasjon og fritidsklubb.
Det skulle ikke gå mer en 14 år før en ny brann skulle definere skolen. 16. mars 2010 klokken 20.03 var brannvesenet på plass. Hele undervisningsdelen brant ned og mandagen etter var det et logistikkaos uten like med elever som ble sendt til Hellerasten, Sofiemyr, Østlig og aktivitetssenteret. Etter vinterferien 2012 sto skolen vi kjenner i dag ferdig.
Akvarium på "mediateket"
– Vi husker mediateket med teppet som gjorde at vi tidlig lærte hva statisk elektrisitet var. Mediateket skapte fellesskap mellom klasser og trinn. Ulike prosjekter ble hengt opp der så alle kunne se, sier en tidligere elev på skolen.
Dag Atle som startet på skolen i 1973 forteller at de hadde et stort akvarium i mediateket. Alle klassene hadde hver sin fisk i akvariet.
– Jeg mener at klassen min hadde en kysse-gurami, sier Dag-Atle til Tårnåsen skoles mimre-presentasjon.
Den legendariske overheaden
På 80-tallet var det overhead og stor TV med VHS-spiller som var den banebrytende teknologien som ble brukt.
– Det fantes ikke spor av verken smartboard eller computer på Tårnåsen skole på 80-tallet. Det mest avanserte vi ble utsatt for var en overheadprojektor, hvor arkene alltid lå skjevt og var litt ute av fokus, sier en tidligere elev til Tårnåsen skolen mimre-presentasjonen.
– Og i storklasserommet sto det et høyt rullebord med tykk TV og VHS videospiller. Det var stor stas når læreren kom trillende inn med dette, men det tok alltid tid. Stort sett måtte en mer kvalifisert lærer tilkalles for å trykke på ON og Play, sier den samme eleven.
"Rødt og grønt lys" og "kaste på stikka"
Da Oppegård Avis kom til Tårnåsen skole i dag var elevene i full gang med gode gamle 70-talls-leker som elevene lekte, i den samme skolegården for 50 år siden. Lærerne som husker dette fra egen barndom sier mye av dette er glemt.
– Ingen har jo penger lenger til å leke kaste på stikka men, skal man kaste bankortetet da?, spør en av lærerne på lærerværelset. Eller personalrommet som det heter i dag.
Lærerne med eget skuespill
Oppegård Avis tar en oppsummering av dagen sammen med rektor, Hege Ekanger Bjerke, inspektør, Martin Otto Dragseth, lærer, Elisabeth Moen og spesialpedagog, Unni Christensen. Områdeleder for skole i Nordre Follo kommune, Katti Anker Teisberg var også til stede. Teisberg kunne fortelle at Tårnåsen utmerker seg som en skole med mye kreativitet og tøffe lærere.
– Tårnåsen er av skolene som utmerker seg som en skole hvor jeg opplever at lærerne er kreative og virkelig tørr å prøve nye ting og gi av seg selv, sier hun.
– På Tårnåsen skole tørr lærene å ikke være en kjedelig voksen, fortsetter hun med før hun legger til at skolen i skogen også er gode på å bruke nærområdet og å komme seg ut av klasserommet:
– I tillegg til det opplever jeg at skolen er god på å komme seg ut av klasserommet og gjøre ting ute, sier Teisberg før hun må løpe.
– Det er verre å regissere 15 lærere enn 90 barn
En av dagens største høydepunkt var lærernes egen teaterforestilling hvor elevene fikk innta rollen som publikum.
– Jeg likte det ikke … jeg ELSKET det, sa en av førsteklassingene.
– Det er fint ungene å innta rollen som publikum av og til også. Og å se lærerne sine i en sånn forestilling tror vi også er bra, forteller Bjerke.
Denne uka har elevene lært om tallet, 50 og 70-tallet.
– Noen av elevene har gjort egen research om 1973. Det var en som blant annet gravde frem drapssaken på Lillehammer i 1973, forteller Moen som også sto bak regien på teaterstykket som også meddeler at noen ting er enklere med barn enn vokse:
– Det er verre å regissere 15 lærere enn 90 barn, ler Moen.
For å ta en avsluttende oppsummering er festkomiteen strålende fornøyd med dagen.
– Vi er veldig fornøyd, FAU har gjort en kjempejobb med kakebord, lærerne har bydd masse på seg selv og ungene har vært veldig interessert. Det gjør noe med elevene å få høre mer om skolens historie. Det skaper samhold og identitet, sier Bjerke og Dragseth til slutt.
