Å gi seg mens leken er god
OAvis-spaltist Glen Emil Eriksen skriver om kunsten å gi seg på topp. Dessverre for oss, handler det også om han selv.
NB: Dette er et debattinnlegg i spalten «Slik har vi det nå», og er skrevet av en ekstern bidragsyter.
Med adventskransen på god vei mot å bli utbrent og med søndagsåpne butikker fylt opp av julevarer på krigspris, vet du at rosinen i julepølsa snart nærmer seg. Høsten kom den og høsten gikk, desember er allerede halvveis og utenfor døra står snart julenissen og banker på.
Er du klar?
For egen del er snart alt av det obligatoriske i boks. Lucia toget har forlatt perrongen, bløte øyne er tørket på barnas julekonserter, julegavene er kjøpt inn og huset er pyntet med rødfarger og flombelysning, men det har jo ikke skjedd uten en liten utblåsning eller to på veien.
Julen og særlig juleforberedelser kan for noen være en strevsom tid. Adventstiden som skal være en tid for ettertanke og ro, kan for mange være en tid fylt med uroligheter og mas. Nære stunder med våre kjære blir fort byttet ut med irritasjon, krav og stress for å rekke alt.
For de fleste av oss er jo vanedyr. Hverdagen ruller av gårde i sitt kjente tempo, uten særlig rom for forsinkelser eller avvik fra det manuskriptet vi kaller livet vårt. Tiden er knapp og dyrebar, men den kan også være et verktøy. Og i et år hvor jeg også til slutt bikket de magiske 40, har temaet tid hatt sesongkort på karusell i hodet mitt. Hva går med av tid på forpliktelser opp mot forlystelser, prioriterer jeg tiden riktig? Er det balanse i forholdet mellom prioritering av meg selv og de rundt meg?
Det kan godt hende de rundt meg har et annet svar enn hva jeg selv kommer frem til, men jeg tror man bare gjør seg selv en bjørnetjeneste om man kun prioriterer ut ifra hva som betyr noe for alle andre, for helt ærlig, det klarer du ikke uansett.
Mange jobber i disse dager med sine nyttårsforsett, og et flertall av disse forsettene handler som regel om å gjøre mer av noe, enten det er trening, reise eller spise grønt. Men for å kunne gjøre mer av noe, må man velge å gjøre mindre av noe annet, for døgnet vil fortsatt kun ha 24 timer, og uka sju dager.
Med det i bakhodet, er det viktig huske på at hver tid og hver aktivitet har sin egen sjarm, og det ligger noe smart i ordtaket om å gi seg mens leken er god. Ting er tross alt gøy, kun til det ikke er gøy lenger.
Har du identifisert noe i ditt liv som kanskje nærmer seg overtid? Hva kan bli de store kostnadene fremover i ditt livsregnskap? Husk også å ha i bakhodet at en latter for noen, kan føles som en undertrykkelse for andre. Og det er bedre å endre smaken, før noe blir smakløst.
For egen del har jeg vel konkludert med at det meste bør og skal fortsette, for heldigvis er jeg av de som synes det er gøy å stå opp om morgenen. Jeg trives på jobb, hjemme og viktigst av alt i meg selv. Men i tenkeboksen har jeg jo vært, på opptil flere områder. Blant annet føles kroppen som et gamlehjem etter hver eneste fotballtrening, så er det riktig å ta enda ett år til på Oppegårds legendariske A-lag, eller skal vi snart innse at gå-fotballkarrieren nærmer seg i det fjerne? Er det andre grep jeg kan gjøre for å strukturere dagene mine annerledes og med det få ned blodtrykket i tillegg til mer tid både med meg selv og med de rundt seg. Og hvordan er det med disse avisinnleggene?
Jeg må si det var med en viss ærefrykt at jeg begynte å skrive i denne spalten for et par år siden. Det er lenge siden jeg har følt meg såpass utenfor komfortsonen og den berømte firkanta boksen, som den uka det første innlegget skulle komme på trykk. Men det er også viktig å utfordre seg selv, og sett tilbake har det vært gøy å se at mine ord har skapt engasjement og å lese alle deres tilbakemeldinger på fjesboka.
Men som jeg selv skulle sagt det, så er det jo en tid for alt og jeg må følge mitt eget råd om å gi seg mens leken fortsatt er god. Jeg synes det er utrolig kult at du har tatt deg tid til å lese det jeg har skrevet, og med disse bevingede ord, runder jeg av min tid i denne spalten.
Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og godt nyttår, takk for meg!
