52.000 KUBIKKMETER: Ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI), som gjennomførte undersøkelsene på stedet, kan samlet volum av svartskifermassene på Taraldrud anslås til omtrent 52.000 kubikkmeter.
52.000 KUBIKKMETER: Ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI), som gjennomførte undersøkelsene på stedet, kan samlet volum av svartskifermassene på Taraldrud anslås til omtrent 52.000 kubikkmeter.

Deponisaken fortsatt under behandling

Alunskiferdeponiet, som har ligget på Taraldrud i 28 år, skulle ryddes opp innen 1. september 2020, men Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet bremser saken.

Publisert Sist oppdatert

Oppegård Avis har skrevet mye om alunskiferdeponiet på Taraldrud, hvor det ble ulovlig dumpet cirka 52.000 kubikkmeter med alunskifer i 1992.

Alunskiferdeponiet på Taraldrud

  • To grunneiere er involvert i saken: Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE) og Statens vegvesen (SVV).
  • Alunskiferen, som ble ulovlig dumpet på Taraldrud i 1992, stammer fra anleggsarbeidene knyttet til VG-bygget og regjeringskvartalet, men ble først oppdaget i 2006.
  • På eiendommen til SVV har det antagelig foregått en masseoppfylling i perioden fra 1978 til 2006.
  • Ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI), som gjennomførte undersøkelsene på stedet, kan samlet volum av svartskifermassene på Taraldrud anslås til omtrent 52.000 kubikkmeter. Om lag 40 prosent av svartskifermassene befinner seg på areal eid av SVV.
  • Deponiet inneholder høye konsentrasjoner av radioaktivt uran og problematiske metaller, som forurenser Snipetjernsbekken. Sistnevnte har avrenning til Grytetjern og danner Greverudbekken, som munner ut i Gjersjøen ved Slorene.

Svartskifermassene, som inneholder høye konsentrasjoner av radioaktivt uran og problematiske metaller, stammer fra anleggsarbeidene knyttet til VG-bygget og regjeringskvartalet i Oslo, men deponiet på Taraldrud ble først oppdaget i 2006.

14 år senere er deponiet fortsatt på stedet. Sommeren 2020 er saken fortsatt under behandling hos myndighetene og det er uklart når løsningen er på plass.

Skulle ryddes opp innen 1. september 2020

I 2018 sendte Miljødirektoratet varsel om pålegg om supplerende kartlegginger og tiltak i forurenset grunn på Taraldrud til de to grunneierne, som er Statens vegvesen (SVV) og Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE).

I varselet ble det angitt frist til 1. september 2020 for å gjennomføre opprydningstiltak på deponiet.

FORKLARER: Sjefingeniør i Miljødirektoratet, Eli Mathisen. Foto: John Petter Reinertsen
FORKLARER: Sjefingeniør i Miljødirektoratet, Eli Mathisen. Foto: John Petter Reinertsen

– Hva er årsaken til at denne fristen har blitt utsatt?

– Vi synes det er en alvorlig og viktig sak, og vi har vurdert at det er viktig å koordinere oppfølgingen med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) før det endelige vedtaket fattes, sier Eli Mathisen, sjefingeniør i seksjon for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet.

Les også: – Partene har inngått forlik om tomten til beredskapssenteret

Syv år under behandling hos DSA

DSA har jobbet med saken siden juni 2013 og det er uavklart når opprydningsvedtaket er på plass.

– Hva er årsaken til at det ikke har skjedd noe med saken ennå?

– Saken er kompleks og utfordrende. Det er viktig at vi får inn tilstrekkelig og god informasjon til vår saksbehandling. I tillegg har det vært behov for juridiske avklaringer og koordinering med andre miljømyndigheter, sier Marte Holmstrand, seniorrådgiver i avdeling for miljø- og atomsikkerhet i DSA.

– DSA har tidligere gitt varslet om pålegg til ÅNE. Hvorfor har dere ikke gitt varsel om pålegg til begge grunneierne (ÅNE og SVV) samtidig eller i hvert fall i 2017 da dere fikk vite om at det også var potensielt syredannende bergarter på eiendommen til SVV?

– Taraldrud er en faglig kompleks sak, og vi har brukt tid på å vurdere informasjonen vi har fått om SVVs tomt i 2017. DSA samarbeider med Miljødirektoratet i denne saken og vi har også hatt behov for å finne de rette tiltakene overfor SVV som dekker behovene for begge miljømyndigheter. Den økte kunnskapen vi har fått om forurensningssituasjonen har gitt oss mulighet til å stille mer konkrete krav i varselet om pålegg som nå går til SVV, sier Holmstrand.

Tre år senere er varselet om pålegg ikke sendt til SVV ennå.

– Vi jobber fortsatt med det, bekrefter Holmstrand.

Les også: – Situasjonen er stabilt dårlig

Dette skjer videre

Oppegård Avis har bedt DSA om å forklare hvilke tidsfrister som de opererer med i denne saken.

– I varselet om pålegg til SVV vil vi be dem om en tiltaks- og gjennomføringsplan. Pålegg om gjennomføring av tiltak vil bli gitt når vi har mottatt og akseptert planen fra SVV. Disse tidsfristene er per i dag ikke satt, sier Holmstrand.

Hun kan heller ikke si for når selve vedtaket om gjennomføring av tiltak er forventet å bli skrevet av DSA.

– Dette er svært vanskelig å forutse på nåværende tidspunkt. SVV må først få varsel om pålegg før vi kan skrive selve pålegget, men vi satser på å gi varsel om pålegg til dem i løpet av kort tid, sier Holmstrand.

Må kommentere varselet innen tre uker

– Miljødirektoratet er i dialog med DSA, ettersom vi har myndighet på hver våre områder. Nå avventer vi at DSA sender varsel om pålegg til SVV, sier Mathisen.

Hun forklarer videre at etter at SVV har fått varselet om pålegg, har de tre uker på å kommentere det før det endelige vedtaket fattes.

Kan leveres til to deponier

Ifølge DSA finnes det tre deponier i Norge som har tillatelse til å ta imot potensielt syredannende bergarter; Norsk Avfallshåndtering (NOAH) på Langøya i Telemark, Heggvin Alun på Furnes i Hamar og Borge pukkverk deponi.

– Borge tar for tiden ikke imot skifer, men både NOAH og Heggvin Alun kan ta imot disse massene, sier Holmstrand.

Ifølge varden.no er NOAH snart fullt og kan bli stengt om to år.

Marte Holmstrand i DSA forklarer videre at det er deponiene som fastsetter kostnad for mottak av avfall, og at kostnaden vil avhenge av mengden avfall som leveres og kontrakten som fremforhandles mellom den ansvarlige for opprydningen og deponi.

– Det er et prinsipp i forurensningsloven (§ 2 punkt 5) som sier at det er den ansvarlige for forurensningen som skal dekke kostnaden. I den konkrete saken er det grunneierne som er definert som ansvarlige for forurensningen og som bærer det økonomiske ansvaret for opprydningen, understreker Holmstrand.

Les også: Slik blir beredskapssenteret

– Ingen særlig risiko for ansatte ved PNB

Driften av Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB), som ligger nord ved deponiet, skal overtas av Oslo politidistrikt i september. PNB skal være i full drift innen 15. desember. Det er snakk om flere hundre mennesker som skal ha PNB som arbeidssted.

– Hvor alvorlig (i forhold til sikkerhet, miljø og helse) er det å ha radioaktive masser liggende like ved beredskapssenteret?

– Det er ikke forbundet med helserisiko å være i nærheten av slike bergarter så lenge man ikke bygger hus over eller tett opptil potensielt syredannende bergarter. Risiko for menneskers helse fra alunskifer og andre bergarter som har naturlig forhøyet innhold av uran er hovedsakelig gjennom eksponering til radon, sier Marte Holmstrand i DSA.

Hun forklarer videre at mennesker i all hovedsak blir eksponert for radon ved at denne gassen trenger inn i hus, og at den største risikoen for å få radon i hus er hvis huset ligger rett over alunskifer og ikke har en fungerende radonsperre.

– Ettersom PNB ligger flere hundre meter unna skifermassene på Taraldrud, forventes det ingen særlige risiko for ansatte eller andre som skal bruke PNB eller området rundt, sier Holmstrand.

Les også: Fraskriver seg ansvaret for nabovarsling