Alunskiferdeponiet

REAGERER STERKT: – Det er snakk om store mengder radioaktivt materiale og tungmetaller som ligger her ennå, sier Christian Pedersen.

Krever at deponiet ryddes opp

Det har i mange år lekket radioaktive stoffer ut av alunskiferdeponiet på Taraldrud. Christian Pedersen (V) reagerer på at ingen varig løsning er på plass ennå.

Publisert

– Det var for 13 år siden det gamle alunskiferdeponiet fra 90-tallet ble avdekket på Taraldrud og forurensningsmyndighetene ble varslet om dette, men deponiet er fortsatt der det er uten at en varig løsning er på plass, sier den nyvalgte vararepresentanten til kommunestyret for Nordre Follo Venstre, Christian Pedersen (48) fra Ski.

Det har i alle disse årene vært bekymring for avrenning ned til Gjersjøen, som er drikkevannet til over 40.000 mennesker i Oppegård og Ås. Deponiet utgjør også potensielt store trusler for et nasjonalt viktig naturområdet i Slorene.

Forurenser fortsatt Snipetjernsbekken

SNIPETJERNSBEKKEN ER FORTSATT I FARE: Alunskiferdeponiet ligger like ved kommunegrensen til Oppegård, vest for E6 på Taraldrud. Om lag 40 prosent av svartskifermassene befinner seg på areal eid av Statens vegvesen. Deponiet inneholder høye konsentrasjoner av radioaktivt uran og problematiske metaller, som forurenser Snipetjernsbekken. Sistnevnte har avrenning til Grytetjern og danner Greverudbekken, som munner ut i Gjersjøen ved Slorene.
RENSEDAMMER: Bioforsk har overvåket området på vegne av grunneieren i flere år siden høsten 2006 da deponiet ble først oppdaget. Det aktuelle bildet er fra 2009.

Ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI), som gjennomførte undersøkelsene på stedet, kan samlet volum av svartskifermassene på Taraldrud anslås til omtrent 52.000 kubikkmeter.

Gjennomførte undersøkelser indikerer at de massene som representerer høyest forurensningspotensial befinner seg innenfor eiendommen til SVV og til dels under på- og avkjøringsrampene til Kolbotn/Sofiemyr og under E6.

Undersøkelsene indikerer også at avrenningen fra den nordligste delen av området står for det største forurensningsbidraget.

   Om de siste undersøkelsene:

  • For å redusere forurensningsbelastningen til Snipetjernsbekken, ble det i 2008 etablert to fellingsdammer i myren inntil bekken.
  • Her skjer det periodevis tilsetting av kalk og knust betong som fører til justering av pH og utfelling av tungmetaller, inkludert uran.
  • Resultatet er en betydelig forbedring av vannkvaliteten i bekken nedstrøms fellingsdammene.
  • Tiltaket fører imidlertid til at det dannes et bunnslam med innhold av uran som gjør at slammet ved fjerning må klassifiseres som radioaktivt avfall.
  • De siste undersøkelsene gjennomført av NGI viste at pH i Snipetjernsbekken ikke lenger påvirkes av avrenning fra fyllmassene, men er noe påvirket av metallholdig avrenning fra massene.
  • Analyser av Snipetjernsbekken viser også at grunnvannet i området påvirkes av vegsalt. Konsentrasjonene av natrium- og kloridioner målt i fellingsdammene er relativt like de som måles tilført fangdammen for vegvann.
  • NGI konkluderer dermed med at store mengder vegvann drenerer gjennom svartskifermassene. Dette kan igjen føre til en stimulering av forvitringsprosessene i svartskifermassene.

I tillegg til dette indikerer historiske flyfoto at det kan ha blitt fylt ut svartskifermasser som ikke har blitt kartlagt av gjennomførte grunnundersøkelser. Dette enten fordi massene befinner seg utenfor det definerte tiltaksområdet, eller fordi massene kan ha blitt deponert så dypt under dagens terreng at sjaktene som har blitt gravd ikke gikk dypt nok til å avdekke massene.

Flere undersøkelser har siden 2006 dokumentert at det skjer en sur avrenning og utlekking av tungmetaller inkludert uran fra området og ut i Snipetjernsbekken. Sistnevnte har avrenning til Grytetjern og danner Greverudbekken, som munner ut i Gjersjøen ved Slorene.

– Vi snakker her om store mengder radioaktivt materiale og tungmetaller som egentlig skulle vært levert til et godkjent deponi, men som ble dumpet ulovlig på Taraldrud i 1992 eller enda tidligere, og ligger der ennå, sier Pedersen.

Det kan hende at radioaktive stoffer har vært på Taraldrud siden slutten av 70-tallet. På møtet med Miljødirektoratet for to år siden opplyste grunneieren, Åsland næringspark Eiendom, at det antagelig har foregått en masseoppfylling på naboeiendommen, eid av Statens vegvesen, i perioden fra 1978 til 2006.

Christian Pedersen er overrasket over at den radiaoktive uranforurensningen på Taraldrud ikke bekymrer innbyggerne i Oppegård mer enn saker om motocrossbanen og beredskapsenteret.

– Bare tenk på hva som skjedde på Vestlandet når drikkevannet der ble forurenset, påpeker 48-åringen.

Visste om deponiet

Området på Taraldrud er i dag hovedsakelig regulert som LNF-område (landbruk, natur, friluftsliv) av Ski kommune. Området er også delvis regulert til vegareal og som riggområde i tilknytning til arbeid med Follobanen.
Videre ligger området innenfor Marka, noe som betyr at markalovens regler gjelder for området.

Pedersen påpeker at Terje Rønning og Åsland Næringspark Eiendom AS overtok eiendommen i 2011 med ønske om å bygge næring på stedet, og grunneieren visste om forurensingen da de kjøpte tomten, men prøver å koble mulig opprydning av deponiet til deres rett til næringsutvikling.

VILLE LEGGE BEKKEN I RØR: Grunneieren har tidligere foreslått å lukke Snipetjernsbekken hermetisk ved å legge den i rør. Fjerning av deponiet ble anslått til å koste 15-20 millioner kroner, og var tidligere ikke aktuelt for grunneieren.

Oppegård Avis har tidligere skrevet at Åsland Næringspark Eiendom AS har fremmet forslag om omregulering av området til døgnhvileplass for tungtransport. Dette er for tiden til behandling i Ski kommune.

– Den første alarmen gikk allerede i 2006 da Bioforsk tok vannprøver og påviste forurensing fra alunskiferen. Den nye grunneieren var fullt klar over at det skulle ryddes opp i alunskiferen da de overtok eiendommen for åtte år siden, sier han.

– Man skal ikke profittere på miljøkriminalitet.

Christian Pedersen, Nordre Follo Venstre

Oppegård Avis har omtalt saken siden oppstarten av avisen i 2013. Pedersen reagerer på at i alle disse årene har det pågått diskusjoner rundt saken uten at det har skjedd noen konkrete, varige løsninger.

Krever handling

Pedersen opplever at saken har blitt trenert, og sier han er lei av de tomme lovnadene fra myndighetene og grunneieren.

– Det er ikke noe nytt i saken, så sentrale myndigheter må nå sette strengere krav og pålegge tiltak. Alt må fraktes til et godkjent deponi. Jeg opplever også liten vilje fra grunneieren til å rydde opp i dette, sier han.

Politikeren fra Ski legger til at Nordre Follo Venstre kommer til å følge opp saken tett fremover. Pedersen mener det skal ryddes opp i dette uansett om grunneieren får noe økonomisk gevinst eller ikke.

– Man skal ikke profittere på miljøkriminalitet, sier han.

      Dette er saken:

  • Alunskiferen, som ble ulovlig dumpet på Taraldrud i 1992, stammer fra anleggsarbeidene knyttet til VG-bygget og regjeringskvartalet, men ble først oppdaget i 2006.
  • Det kan hende at radioaktive stoffer har vært på Taraldrud siden slutten av 70-tallet. På møtet med Miljødirektoratet for to år siden opplyste grunneieren, Åsland næringspark Eiendom, at det antagelig har foregått en masseoppfylling på naboeiendommen, som eies av Statans vegvesen, i perioden fra 1978 til 2006. Grunneieren har også dokumentert dette med bilder.
  • Skiferen ble etter hvert dekket til med rene masser, noe som har vist seg å ikke være tilstrekkelig for å hindre forurensning fra dette avfallet.
  • Ifølge Norges Geotekniske Institutt (NGI), som gjennomførte undersøkelsene på stedet, kan samlet volum av svartskifermassene på Taraldrud anslås til omtrent 52.000 kubikkmeter. Om lag 40 prosent av svartskifermassene befinner seg på areal eid av Statens vegvesen. Deler av disse massene ligger under avkjøringen fra E6 til Kolbotn/Sofiemyr.
  • På 2000-tallet ble det gravd dammer hvor tungmetaller feller ut, og området har blitt kalket flere ganger. Begge deler ble utført som forsøk på å redusere forurensningen, men løsningen var ikke tilstrekkelig og hindrer ikke den pågående forurensingen fra skiferen.
  • I 2012 påla Fylkesmannen i Oslo og Akershus grunneieren å gjennomføre supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser, tiltak for å begrense vanngjennomstrømningen, forsterke de avbøtende tiltak som allerede var gjennomført og overvåke spredningen av forurensning til nærliggende resipient. Revidert plan for gjennomføring av langsiktige opprydningstiltak ble utarbeidet av Multiconsult og forelå den 10. april 2014.
  • I 2015 tok Miljødirektoratet over myndigheten i saken, særlig på grunn av sakens kompleksitet. Siden den gang har det pågått en prosess med å forbedre beslutningsgrunnlaget når det gjelder løsning for disponering av de forurensede massene som berøres av oppryddingstiltak, samt å få
    avklart framtidig planstatus og arealbruk for området.
  • I samarbeid med Miljødirektoratet har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) pålagt grunneieren på Taraldrud å rydde opp i og finne en løsning for ulovlig deponert alunskifer som førte til uranforurensning på Taraldrud i Ski kommune. Saksgangen er kompleks med innspill fra både kommunene og interessenter, og er fortsatt under behandling hos DSA.
  • Alunskifer har utgjort mellom 80-90 % av alt radioaktivt avfall i Norge de siste årene. På grunn av reaktiv kjemi og relativt høyt innhold av uran, har alunskifer et stort forurensningspotensiale og må leveres til et godkjent avfallsmottak. Grunnen er at skiferen, uavhengig av aktivitets-konsentrasjon, kan føre til at radioaktive stoffer kan lekke ut til miljøet og føre til alvorlig forurensning.

 

I forbindelse med saken har Oppegård Avis forsøkt å komme i kontakt med grunneieren, men vi har foreløpig ikke lyktes med dette. Saken blir oppdatert fortløpende.

Les også: – Fortsatt under behandling

tunge metaller snipetjernsbekken ski radon radioaktivitet oppegård nyheter uran nordre follo alunskiferdeponi taraldrud
Powered by Labrador CMS