– Hans uttalelse er direkte ukledelig
Sebastian Ekberg reagerer kraftig på uttalelse fra kommunedirektør.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget er et tilsvar til oppvekstdirektør Almås, som ble intervjuet i denne saken:
«Det vil gi størst økonomisk effekt å begrense 12 timers gratis SFO til tre dager per uke og dermed stimulere til at flere benytter full plass.» Slik formulerte kommunedirektøren det selv i innstillingen som lå til grunn for SFO-forskriften av mai 2025. Statsforvalteren har siden opphevet sentrale deler av forskriften som ugyldig. Likevel sier oppvekstdirektør Arnfinn Almås nå til Oppegård Avis at «ingen foreldre har måttet betale vesentlig mer i SFO-avgift».
Takk for svar, men påstandene fortjener et konkret regnestykke, og noen siste ord.
Min kone og jeg har to skolebarn som begge trenger SFO hver ettermiddag når skolen er over. Gratisordningen som ble innført av regjeringen var ment for familier som vår egen. Fra august 2025 til april 2026 har vi likevel betalt over 25 000 kroner ekstra for et tilbud som allerede var fullfinansiert med statlige midler. Når Almås mener at en slik sum ikke er «vesentlig», konkluderer nok flere enn jeg at hans uttalelse er direkte ukledelig en direktør i kommunen.
«Stimuleringen» til fulltidsplass var hele tiden en merinntektsstrategi. Hensikten var å tvinge familier over på fulltidsplassen til 1990 kroner i måneden. Kravet om tilbud hver skoledag presenterer allikevel ikke en praktisk umulighet, som Almås påstår. Kommuner som Oslo, Asker og Drammen fordeler de tolv gratistimene hver ettermiddag innenfor lovens rammer. I hovedstadsregionen er det neppe dårlig stilt med arbeidskraft til SFO.
Så umuligheten er heller politisk skapt: flertallet har ikke villet bevilge midler til å gjennomføre ordningen lovlig, med flere, gode stillinger. Statsforvalteren skriver det rett ut at det allerede finnes folk til å holde SFO åpent hver dag, «og vi kan ikke se at et ønske om økt foreldrebetaling er et avgjørende moment alene.»
Kommunen jobber nå med en ny forskrift hvor barn med gratisplass fortsatt ikke skal få delta under to av fem ettermiddager i uken. Dette vil ikke bøte på problemet for familier som ikke kan betale for en fulltidsplass. De fikk, og vil fortsette å få en annen regning. Barna deres må stå utenfor SFO to dager i uken, mens vennene er inne. To dager med utenforskap, hele skoleåret igjennom. Den kostnaden står ikke i Almås regnestykke. Og Statsforvalteren kritiserte forskriften nettopp for å ikke ha vurdert barnets beste tilstrekkelig.
Stortinget bevilget tolv timer gratis SFO som en universell rettighet og fulgte opp i dyrtiden med statlige tilskudd til bemanning. I Prop. 160 L (2024–2025) omtales ordningen som «fullfinansiert». Statsforvalteren noterer i sitt vedtak at Nordre Follo «tradisjonelt ikke har tildelt budsjettmidler til SFO». Det vil si at kommunen som vil være «landets beste oppvekstkommune» altså ikke selv bidrar til oppveksten via eget budsjett.
Hvordan skal vi tolke alt dette i lys av at vår kommune i fjor gikk med 157 millioner kroner i netto driftsoverskudd? Og at seks av disse millionene tilsvarer det kommunen hentet inn gjennom kutt i SFO-tilbudet, også for barn med fulltidsplass? Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har offentlig refset kommuner som har brukt bemanningstilskuddene til andre formål.
Til sist. Kommuneadvokaten avviste tilbakebetalingskravene våre med erstatningsrettens årsakskrav, og Almås viderefører den forståelsen i intervjuet. Problemet er bare at dette er feil premiss, og feil konklusjon. Tilbakebetaling av et beløp innkrevd uten gyldig hjemmel forutsetter ikke at man påviser en årsakssammenheng mellom feilen og tapet. Kravet vårt følger av selve ugyldigheten. Almås bekrefter det utilsiktet selv når han sier at kommunen «ikke kan si med 100 prosent sikkerhet» at vedtaket ville blitt det samme. Bevisbyrden hviler på kommunen nå, og den er ikke løftet.
Innstillingen i 2025 la ikke skjul på hva saken handlet om: å få SFO-budsjettet til å gå «i balanse». Balansen må oppnås på lovlig måte. I stedet ble foreldrene pålagt å privatfinansiere noe staten allerede hadde betalt for, både én og to ganger.
Tilbakebetalingssaken er ikke avgjort. Foresatte som har betalt for full plass i denne perioden, bør fortsette å sende inn krav. Pengene kommunen har fakturert, er ikke deres å beholde. Særlig ikke så lenge tildelte statlige tilskudd går til helt andre ting enn bemanning. Så får Almås og Henriksen heller sende fakturaen til riktig adresse.
Sebastian Ekberg
