OPPEGÅRD: Elin Mattson (37) er prosjektleder for nye Oppegård Bro.

Elin leder enormt og etterlengtet bruprosjekt

Oppegård bru har vært etterlengtet, omstridt og krevende. Midt i det hele står prosjektleder Elin Mattson.

Publisert

Den mest kritiske fasen er over for Elin Mattson (37) og prosjektet hun har ansvaret for.

Gamle Oppegård bru er borte. Den nye, langt større konstruksjonen er på plass over jernbanen, togene går igjen, og et av de mest kritiske tidspunktene i det store prosjektet er passert.

– Det går bra. Det mest kritiske har vi nå lagt bak oss, og det ble mye lettere da togene begynte å gå igjen etter driftsavbruddet, sier Mattson til Oppegård Avis.

Mattson jobber som prosjektleder i Nordre Follo kommune, og står med ansvar for et prosjekt som svært mange i Oppegård har fulgt med argusøyne.

GAMMEL BRO: Den gamle broa ble bygget i 1939.

Fra landskap til bruer

Prosjektlederen selv er utdannet landskapsingeniør og har tidligere jobbet med landskapsprosjekter, men etter hvert har arbeidsområdet flyttet seg.

– Jeg har gått mer og mer over til å jobbe med veier, forteller hun.

Hun begynte i Nordre Follo kommune i 2023, og siden den gang har broer blitt hennes domene.

– Jeg har hatt noen andre broer. Broer har egentlig blitt mitt område siden jeg startet i Nordre Follo, sier Mattson.

Blant annet har hun jobbet med brua på Bøleråsen som måtte erstattes etter å ha blitt påkjørt.

Men ingen av de tidligere prosjektene kan måle seg med Oppegård bru.

– Dette er det absolutt største prosjektet jeg har hatt ansvar for, forteller hun.

NY BRO: Elin Mattson foran det store broprosjektet over jernbanen på Oppegård.

Etterlengtet

Og det er ikke bare størrelsen som gjør prosjektet spesielt.

Den gamle Oppegård bru ble bygget helt tilbake i 1939 og har i mange år vært en lokal verkebyll. Smale fortau, tungtrafikk og uoversiktlige situasjoner gjorde at foreldre, skoler, barnehager og Oppegård Vel gjentatte ganger slo alarm om trafikksikkerheten.

Høsten 2025 jobbet kommunen under et kraftig tidspress for å rekke Bane NORs planlagte stenging av jernbanen sommeren 2026, og utålmodigheten i nærmiljøet var stor.

For å spare tid startet kommunen prosjekteringen før hele bruprosjektet var fullfinansiert. Midlene til selve prosjekteringen var imidlertid på plass gjennom Byvekst-samarbeidet og avtalen med Bane NOR.

Tidspresset gjorde også at kommunedirektøren ba politikerne fatte en direkte investeringsbeslutning uten en forutgående konseptvalgutredning.

Hvis kommunen ikke kom i gang i 2026, var det usikkert når Bane NOR igjen kunne tilby et tilstrekkelig sporbrudd. Prosjektet kunne dermed bli både dyrere og vanskeligere å gjennomføre.

For Mattson gjør nettopp de store forventningene til den nye brua prosjektet spesielt å jobbe med.

– Det er veldig takknemlig å jobbe med et prosjekt som har vært så etterlengtet, forteller hun.

Støy og omkjøring

Selve byggeprosessen har imidlertid kostet for naboene, i et område som har vært gjennom flere store anleggsperioder de siste årene. Denne sommeren har arbeidet med brua medført både stengt vei, lang omkjøring og omfattende nattarbeid.

Men Mattson er imponert over hvordan nabolaget har håndtert denne byggefasen.

– Beboerne i området har vært veldig tålmodige. Det har vært veldig intensivt, særlig i juli. Nattarbeidet er også en stor ulempe for dem som bor her, men det har gått veldig fint, sier hun.

Mange hensyn

Den nye brua er en helt annen konstruksjon enn den gamle. Den er omtrent halvannen meter høyere og betydelig bredere, med plass til to kjørefelt og tre meter fortau.

Det skyldes blant annet kravene som følger med å bygge over jernbanen. Samtidig skal en stor, ny konstruksjon passe inn i eksisterende veier og omgivelser.

– Det er mange hensyn som skal forenes. Da må vi inngå kompromisser og finne løsninger. Og så har Bane NOR mye regelverk som vi må forholde oss til, forklarer Mattson.

Forholdet mellom kommunen og Bane NOR har vært et kapittel for seg.

Høsten 2025 skrev Oppegård Avis om flere avslag på kommunens forespørsler om bistand. Situasjonen ble så krevende at ordfører Cecilie Pind selv tok initiativ til møter på overordnet nivå.

I dag beskriver prosjektleder Mattson samarbeidet annerledes.

– I utførelsesfasen har vi hatt tett samarbeid med Bane NOR. Det har gått veldig bra, presiserer hun.

Menneskene er en stor del av jobben

Som prosjektleder har Mattson ansvar for langt mer enn de tekniske sidene ved prosjektet. Arbeidsdagen handler også om framdrift, økonomi, entreprenører, og ikke minst mennesker.

– Det er en blanding, men også mye mennesker og relasjoner. Det er egentlig den biten som er jobben, forteller hun.

PROSJEKTLEDER: Jobben handler mye om å jobbe med mennesker, forteller Mattson til Oppegård Avis.

Sikter mot deadline

For ni måneder siden handlet mye om frykten for å bli stående igjen på perrongen dersom man ikke rakk Bane NORs tidsvindu.

Men nå er den gamle brua historie, den nye konstruksjonen ruver over jernbanelinja, og togene går igjen. Arbeidet fortsetter med støttemurer og veien rundt brua, og det gjenstår fortsatt en del før alt er på plass.

– Vi er i henhold til planen. Vi jobber hardt mot målet om å bli ferdige til 31. oktober, smiler Mattson.

Powered by Labrador CMS