«Gamla» - med en fot i hver leir

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet representerer innsenders meninger.

Gamle Mossevei, aka: «Gamla», står ved et veiskille. Skal hun være et lite knippe hobbymosjonisters private treningsbane? Eller en forvalter av motorhistorisk kulturarv og bruksvei for boende på Svartskog, badende på Ingierstrand og båteiere på Oppegård Båtforening? Eller kan enkelte grupperinger jenke seg litt - og dele veien - før det går virkelig galt?

Vår alles kjære Tyrigrava - sentralt plassert på Norges kuleste veistrekning: Gamle Mossevei. Motorentusiastenes storstue og voksen-Tusenfryd. 1. mai ble MC- og bilsesongen - på eksemplarisk vis - sparket i gang. 

Sola skinte og flere hundre motorinteresserte hadde meldt sin interesse. Mye tydet på at syklistene også hadde valgt arbeidernes dag til å børste støv av klikksko og karbonrammer. Eimen av 98 blyfri blandet med svett spandex lå tungt i lufta, fra Hjulet til Hvervenbukta. Topp stemning, ikke sant?

Diskuterte nylig i kommentarfeltet under en sak (fra en konkurrerende avis til OA), hvor de hadde laget en dramatisk artikkel i retning av: «bil brøt vikeplikt, ni syklister måtte bråbremse!» (på Gml Mossevei). I grove trekk: syklister måtte bremse. Ingenting skjedde. Bilfører anmeldt. Allikevel blir det skrevet og publisert en artikkel, da denne strekningen er et hett tema om dagen. Nå må det nevnes at samme avis har skrevet artikler om «villmannskjøring ved Taralrud», om hastigheter bøtelagt hårfint over fartsgrensa. Skulle det bli skrevet en nyhetsartikkel hver gang jeg er ute for at syklister smetter ut foran meg i trafikken/bryter vikeplikten, sykler på rødt eller over gangveier er jeg redd nyhetsbildet ville blitt noe ensporet. Hvordan havner slikt på trykk? Poenget er nok at «Gamla» er en veistrekning som engasjerer stort. Og murene mellom de "krigende parter" er høye.

Egen privat treningsarena?

Tilbake til nevnte kommentarfelt: her diskuterer jeg da med en kompis, som sykler aktivt. Ofte på Gamle Mossevei. Vi deler ikke opinion om utfordringene ved nevnte veistrekning. Han kan fortelle at ved flere anledninger har han kommet gråtende og sint hjem, og fryktet at barna ikke skal få se han mer, grunnet bilister som har holdt på å kjøre han ned. Dette har tydeligvis skjedd ved flere anledninger.

Jeg sykler selv. Har som hobby å pusse opp gamle BMXer, og sykler en del med elsykkel ved siden av. Ofte til Oppegård Båtforening, hvor båten vår ligger. Da må jeg sykle langs Gamle Mossevei. Har enda til gode å frykte for livet, danne kø eller føle behov for å sykle midt i veien eller med kompiser/familie i bredden. Allikevel kommer jeg meg dit jeg skal, og tilbake igjen. Helskinnet. Hver gang. Nå sykler jeg sikkert mindre enn aktive syklister, men allikevel. Kan huke av i boksen «syklist», relativt hyppig sommerhalvåret. Ikke har jeg havnet i avisa heller, fordi jeg har måttet bråbremse (før nå...).

Kan det være at ved å ture frem som om Gamle Mossevei er ens egen private treningsarena - og ikke en offentlig vei - så havner man oftere i uønskede situasjoner? Nå sier jeg ikke at min venn gjør det, for det finnes naturligvis idioter som kjører både bil og MC, men det har utviklet seg til at en gruppering mennesker på tråsykkel gjør akkurat det. Man skal ikke grave nevneverdig dypt i ulike kommentarfelt, eller blant andre som frekventerer strekningen, før historier om ekstrem oppførsel fra trikotkledde dukker opp.

God samferdsel

Det verste jeg vet om i trafikken er folk som ligger i venstre felt, og ikke slipper frem raskere trafikanter som kommer bak. Derfor ligger jeg aldri i venstre felt - med mindre jeg skal passere. Det blir på samme måte når jeg sykler: jeg skal ikke diktere hvorvidt alle som ferdes langs veien skal følge mitt tempo. Tvert imot vil jeg være minst mulig til hinder. Det ligger i navnet: sam-ferdsel. Ikke selv-ferdsel. Veitrafikkloven sier følgende: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret». 

NB: Saken fortsetter under bildet.

Innebærer ikke det da at å ligge flere i bredden, langt under fartsgrensa - og sperre, egentlig ikke hører hjemme på veien? Argumentet til en (i samme kommentarfelt) var følgende: «hvor mange minutter hadde det kostet deg å bare ligge bak syklisten da?». Skal vi følge den logikken kan vi like gjerne sette ned alle fartsgrenser til 15 km/t, slik at alle kan følge syklisters tempo. Jeg ønsker heller effektiv samferdsel - og tror oppriktig det er fullt mulig å dele veien, slik Statens Vegvesen oppfordrer til med sine skilter. 

Ta eksempelvis mannen fra Kolbotn som syklet på (nye) Mosseveien, og sperret kollektivtrafikken. Han ble dømt i lagmannsretten og Høyesterett forkastet anken hans. Og la oss være ærlige: lite var vel mer riktig enn den dommen? Pluss/minus hundre sittende og stående kollektivt reisende skal ikke måtte vente fordi "mann 50 år - ikledd trange bukser" nekter å sykle en kort omvei nedom Paddehavet. 

På Gamle Mossevei er dette et delvis politikerskapt problem, da til og med en tidligere ordfører gikk i bresjen for å gjøre «Gamla» til sykkelvei. Her kan man liksom med det offentliges velsignelse ta seg til rette. Veien er nå endret slik at den er tilrettelagt for syklister. Tilsynelatende mer sexy å fronte slikt, enn manglende gangvei til skoler og barnehager, etter deltakelse i ulike aviser å bedømme. Høye murer osv. Problemet er bare at dette fungerer ikke i praksis - og kommer til å smelle skikkelig en dag. 

Sola skinner fortsatt 

Tilbake til Tyrigrava og 1. mai. Undertegnede har tatt turen ned, med veteranbil. I det jeg svinger inn på plassen, ser jeg at det ligger en blodig syklist ved innkjøringen til området. Ånei, tenker jeg. Nå har noen kjørt på en syklist, og et samlet bilmiljø får skylda. Krise. Men neida, vedkommende hadde syklet av veien selv. Uhell skjer, men i liten ettersittende bukse og tilsvarende topp, så det unektelig smertefullt ut. Håper det gikk bra med den skadde. Får en påminner om at kjøttsekkene oppå setet er skummelt myke i møte med hard asfalt. 

Sparker litt dekk (les: skravler) og kjører hjemover igjen. Havner bak noen syklister, som ligger flere i bredden. Møtende biler passerer. God klaring fremover, så legger meg på sida av yttermann og spør om det ikke hadde vært bedre å gjøre som kompisen (legge seg inn fra midten av veien). Han gestikulerer et eller annet og ler av meg. Jeg kjører videre. Tomt for spylervæske uansett (neida). 

Blind høyresving coming up. Jeg følger fartsgrensa. Rundt svingen kommer det tre(!) syklister i bredden mot meg. Mannen som sykler forbi de to andre ser jeg veldig godt. Lettere overvektig, rød trang sykkelskjorte, grått skjegg, sent i 50-åra. Ser han veldig godt fordi han på vei rett i fronten på min 40 år gamle bil. Jeg står på skrubben (som bilfolket sier når vi bremser hardt) og forsøker så godt jeg kan å ikke treffe autovernet. Vi er såpass nære hverandre at jeg ser i blikket til mannen at dette synes ikke han var noe hyggelig heller. 

Den skadde syklisten på «Grava», dukker opp i tankene. Hvordan hadde denne figuren sett ut, smørt utover panseret mitt? 

Den tykkfalne hobbymosjonisten snidder (det var i hvert fall et ord da jeg var ung) fronthjørnet på bilen - og tråkker på videre. Var jeg borti autovernet? Traff han speilet? Det går så fort at jeg fomler med å finne hornet. Kjører ikke denne bilen så ofte. Tutingen kommer såpass sent at det ble nok kun hørt av endene som bor i elva ned fra Gjersjøen. Hva faen drev fyren med? 

Hører med til historien at jeg snudde, og tok igjen vedkommende. Med det i tankene å ta en «terapeutisk prat». Mest for egen del, men det virket som det var forløsende for syklisten også, da jeg først fikk fatt i han. Av hensyn til lesere under 18 år kan tilnærmet ingenting fra samtalen gjengis, utover at vi ble enige om at dette var særdeles ufornuftig oppførsel. Og at han lovet på tro og ære å ikke gjenta stuntet. Har jordkloden sluttet å rotere rundt sola? Og roterer nå heller rundt «mann, 50 år iført trange bukser på tråsykkel»? Hvorfor havner ikke jeg i disse situasjonene når jeg sykler samme strekning? Hvorfor gjør ikke samboeren min det? 

Er det på tide at vi slutter å omtale Gamle Mossevei som «sykkelvei», da det tydeligvis legitimerer ekstremt egoistisk oppførsel? Dette kommer til å smelle en dag. Og jeg vet hvem som blir den tapende part. Mann i 50-åra, ekstremsykkelsportutøver, iført trange klær og med sterkt nedsatt bedømmingsevne og omtanke for egen eksistens. 

Håper han dro hjem til barna sine og fortalte hva som (nesten) skjedde. Med en 40 år gammel bil med jævlig gode bremser - og tilsvarende aldret årvåken (!) fører - som heltene i historien.