Anmeldt: – Et smell fra fortiden

NB: Dette er en musikkanmeldelse, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet representerer anmelderens meninger.

Du vet den følelsen du får når du treffer en gammel kamerat. En du ikke har sett på mange år, men likevel instinktivt trer inn i samtalen med. 

Som om det bare var en dag siden sist dere møttes.

Slik var følelsen da jeg satte på Darkthrones siste singel, «Pre-Historic Metal». Det var litt som å være tilbake på gutterommet og sette stiften ned på «A Blaze in the Northern Sky» igjen.

Tårnåsens egne superstjerner er nemlig ute med nytt materiale, og da bør alle med en forkjærlighet for sjangeren spisse ørene ekstra mye. Men så er det det med Darkthrone, da. For selv om de er kjent for å være nærmest vaksinerte mot å spille live, så er bandet forbausende produktive.

Det er bare to år siden forrige skive, «It Beckons Us All» kom ut. Men selv om de til stadighet gir ut materiale, føles hver eneste utgivelse som noe helt spesielt. Og den nye singelen er på ingen måte noe unntak. «Pre-Historic Metal» er første låt fra albumet med samme navn, som slippes i mai. Og om resten av skiva er som denne, så har vi mye snadder i vente.

Der «It Beckons Us All» og «Astral Fortress» fra 2022 føltes mer «produsert», så er denne singelen regelrett skitten og grumsete i lydbildet. Det er nesten som om gutta bevisst har gått tilbake til en firespors opptaker i lokalene til Creative Studios på Sofiemyr.

Som tittelen antyder, er dette på mange måter en hyllest til den prehistoriske black metal-lyden som gjorde Darkthrone berømte på starten av 1990-tallet, og var med på å skape sjangeren «True Norwegian Black Metal». Jada, Mayhem fra litt lenger sør i kommunen var på mange måter først, men Darkthrone var sterkt bidragsytende til at sjangeren ble en av landets største kulturelle eksportvarer.

Låten starter rett på med et smell, og selv om vokalen ikke er like skrikende (og skummel) som den var på den nevnte «A Blaze in the Northern Sky» og «Transylvanian Hunger», så er det noe bikkjetøft med måten Gylve «Fenriz» Nagel synger på. Lydbildet er – som sagt – skittent og grumsete, men det er nettopp det man vil ha av en Darkthrone-låt. Det skal låte slikt.

Bandet feirer 40 år i år, og utgivelsen kommer således i forbindelse med jubileet. Om denne singelen er toneangivende for resten av plata, vet vi først når den kommer i mai. Men det skal ikke sees bort fra at den er en hyllest til musikken – og lydbildet – som gjorde Hellerasten/Tårnåsen til det musikalske Mekka for de som elsker de litt hardere toner.

Om det er lov å drømme, så kan vi bare håpe at arrangørene bak «Hellbotn» klarer å få bandet ut av sin selverklærte isolasjon og spille dette albumet live i Kolben i august. Men, det blir nok bare med drømmen. Men låta bør uansett gå sin seiersgang i puben og på nachspielene etterpå.

Vi gidder ikke drive med ting som terningkast og sånn. Men når det først skal felles en dom over singelen, konkluderer vi med terningkast «fyttikattasågrisetøft».

Ferdig snakka!

/Gildor Inglorion